Narkotikapolitikk og skadereduksjon

Prosjektets overordnede målsetning er å vise hvordan narkotikapolitikkens dilemmaer kommer til syne i praksis; gjennom sprøyterom, politiets arbeid med åpne russcener og i rusbehandling.

Hilgunn Olsen. Foto: UiO/Rabe

Om prosjektet

Narkotikaens inntok på 60-tallet utløste et behov for å gjøre noe, og politikernes løsning var i første omgang å innføre lovmessig forbud. Tiltakene i narkotikapolitikken har etter hvert blitt mange. Mot slutten av 80-tallet fikk vi tiltak som kan betegnes som skadereduserende, og disse skiller seg fra opprinnelige tiltak ved at de ikke har avhold fra rusmidler som mål. Lovforbudet har imidlertid bestått, til tross for at skadereduserende tiltak har målsetninger som uthuler lovforbudet og noen ganger står i direkte motsetning til lovens formål. Hvordan utspiller motsetninger i narkotikapolitikken seg i praksis?

I to artikler om sprøyterom ser Olsen på hvordan det ble mulig å innta ulovlige rusmidler under oppsyn av offentlig ansatt hjelpepersonell i et offentlig opprettet tiltak. En artikkel har politiets arbeid i Norges største åpne rusmiljø som tema, der Olsen ser på hvordan politiet håndterer lovforbudet på gateplan, og hvordan de selv argumenterer om dette for å håndtere et forbud mot rusmidler samtidig som brukerne har behov for skadereduserende tiltak. Den siste artikkelen viser den historiske utviklingen av målsetninger for rusbehandling i Norge. Fra å ha et unisont mål om totalavhold, har skadereduksjon og livsmestring blitt nye mål i rusmiddelpolitikk- og rusbehandling.

Mål

Avhandlingen leveres 2017.

 

Publisert 6. okt. 2016 10:26 - Sist endret 20. okt. 2017 09:33