Forholdet mellom direkte bevisførsel og bevisbedømmelse i straffesaker

Denne avhandlingen undersøker hvordan prinsippene rundt bevisførsel og vurdering av troverdighet i retten virker i praksis.

Lisbeth F. Skyberg. Foto: UiO/Ystehede

Om prosjektet

Som hovedregel skal bevisførselen i norske straffesaker skje muntlig og umiddelbart for dommerne som skal avgjøre saken. Muntlighets- og bevisumiddelbarhetsprinsippet ble innført med straffeprosessloven av 1887 og de regnes som helt sentrale. Et av målene for avhandlingsprosjektet er undersøke nærmere hvilke begrunnelser som ble gitt for prinsippene da de ble innført, og hvilke begrunnelser vi finner i juridisk teori og rettspraksis i dag.

En av de mest sentrale begrunnelsene for direkte bevisførsel i retten, er at det sikrer en bevispresentasjon som gir dommerne det beste grunnlaget for å vurdere troverdighet. Skyberg vil i avhandlingen undersøke hvordan disse prinsippene virker i praksis. Hun har derfor fulgt behandlingen av 30 straffesaker, observert de påfølgende domkonferansene og gjort intervjuer med et utvalg av dommerne i etterkant av saken. På bakgrunn av denne empirien vil Skyberg beskrive og analysere hvordan direkte bevisførsel influerer dommernes vurdering av troverdighet og skyld i straffesaker.

Mål

Avhandlingen leveres våren 2017

Publisert 31. okt. 2016 12:44 - Sist endret 12. des. 2016 10:49