Meninger

oppfatninger - syn - hensikter - dypere betydninger

Publisert 20. mai 2015 21:49

I anledning at min bok "Det Nyliberale Janusansikt" lanseres 21.05, presenterer jeg noen sentrale momenter. Det som skal forklares er sterk økning i bruk av straff. Jeg argumenterer for en forståelse som vektlegger kontrollkulturer, muligvis i Garlands forstand. Samtidig diskuterer jeg både hva begrepet inneholder og hvordan det skal forstås rent sosiologisk.

Av Nicolay B. Johansen

Publisert 16. mars 2015 14:07

Etter at Københavns politiske flertall bestemte seg for å selge Ungdomshuset på Jagtvej 69, Blitz’ søsterhus, til den høyreorienterte kristne sekten Faderhuset, har byen vært preget av en ekstrem maktbruk og politiovergrep mot husets unge brukere og sympatisører fra inn- og utland.

Publisert 2. mars 2015 16:18

Innlegget tar et raskt overblikk over den narkotikapolitiske utviklingen i Europa de siste ti – femten årene, og observerer to sprikende trender: et helse- og sosialpolitisk spor og et sikkerhetspolitisk spor. Samtidig som det stilles spørsmålstegn ved hvorvidt narkotikapolitikk har noen fremtid som et eget politisk felt i Europa, har EU fått et uttalt formål om å forsterke sin rolle i internasjonal narkotikapolitikk. Utenom skadereduksjon og forskning, EUs narkotikapolitiske bidrag til verden, kan man nok neppe forvente seg EUs støtte til større omveltninger av forbudsregimet. 

Av Eva M. Stambøl

Publisert 18. des. 2014 10:39

John R. Suttons bok Law/Society kom ut på Pine Forge Press i 2001. Nå som boken er tatt inn på pensum for innføringsstudenter i rettssosiologi kan det passe med en enkel anmeldelse.

Av professor em. i rettssosiologi av Thomas Mathiesen

Publisert 14. nov. 2014 11:54

I disse dager feirer kriminologien et slags 60-års jubileum i Norge. Det er 60 år siden Institutt for kriminologi og strafferett ble etablert ved juridisk fakultet i Oslo. Kriminologien ble raskt en skuffelse, hevdet Nils Christie en gang. Faget skulle forsyne strafferetten med kunnskap om kriminalitetens årsaker men rettet i stedet oppmerksomheten mot straffen. Faget ble en «opposisjonsvitenskap» men inntok likevel en sentral posisjon i det offentlige ordskiftet, spesielt på 60- og 70-tallet. Med kriminologien oppsto en annen kriminalpolitisk debatt. Det mer åpne justisfeltets meningsrom ble til en ergrelse for mange. Men ikke alle er klar over at kriminologien hele tiden har hatt en liberal grunntone.

Av Nicolay B. Johansen