Muren

De "drypper" regelmessig inn på PC-skjermen min flere ganger i uken.

Egentlig vet jeg ikke hvor ofte, siden de som regel ikke er dramatiske nok til at jeg legger merke til dem. Ingen store overskrifter pleier å dekke nyhetene om de afrikanske flyktningers desperate forsøk på å nå Europa. Det er bare de mest dramatiske og de mest dødelige forsøk som for en kort stund fanger verdens oppmerksomhet. Madonnas, Angelina Jolies, Brad Pitts og andre kjendisers adopsjoner av afrikanske barn ser ut til å ha mye større nyhetsverdi. Først var det den italienske kysten og øya Lampedusa som var det store tilfluktsstedet. Så kom de spanske enklavene Ceuta og Melilla som sendte bilder ut i verden av de desperate og farlige forsøk på å klatre over deres piggtrådgjerder. Nå er det Kanariøyenes tur. Hittil i år har antakeligvis 28.000 utslitte flyktninger ankommet øyene i små båter56. Kapasiteten til de spanske mottakene er for lengst sprengt. Det eksakte antallet døde er det ingen som vet. Det anslås til å være mellom 1.000 og 2.000 hittil i år. Flere har påpekt symbolikken i den store kontrasten mellom vestlige turister på jakt etter en uke i paradis, og de utmattede mennesker som forstyrrer idyllen. Mange av turistene er norske, og det er også norske grenser som forsvares i Spania.

For å få bukt med problemet, har EU stilt større krav til samarbeid fra myndighetene i Marokko, Libya og Mauritania – den såkalte "vennekrets" eller "circle of friends". Disse statene fungerer som et beskyttelsesbelte som gjør det enda vanskeligere å nærme seg EU-grensene. Grensen forflyttes dypere og dypere inn på det afrikanske territoriet. Utviklingen har satt fart på arbeidet i det felles europeiske grensekontrollbyrået Frontex. I høst startet Frontex sin første store operasjon med båter, fly og helikoptre fra Spania, Italia, Portugal og Finland. Operasjonen heter Hera II og dens formål er å patruljere langs kysten av Mauritania, Senegal og Cape Verde. BBC sin illustrasjon av Heras utvikling minner om en reportasje fra en krigssone.

Grensen til den vestlige verden blir stadig mer militarisert. USA bygger sin dyre høyteknologiske mur på grensen til Mexico. Det antas at muren kommer til å koste milliarder av dollar. Likevel kommer den bare til å dekke deler av grensen. Muren har først og fremst en symbolsk betydning, og denne betydningen skal ikke undervurderes. Muren kan ses på som et politisk forsøk på å vise handlekraft; et tegn på at man tar immigrasjonsproblemene på alvor.

Ønsket om å beskytte grenser kan ses på som et reelt og symbolsk forsøk på å beskytte det nasjonale og det lokale fra forskjellige former for risikofylt global flyt. Det utvikles stadig nye teknologiske løsninger innenfor grensekontroll, slik som biometriske pass, biometriske visum og oppholdstillatelser, avanserte informasjons- og kommunikasjonssystemer og intensivering av internasjonalt politisamarbeid. Man snakker derfor ikke bare om "Fort Europa", men også
om "Fort Amerika" og "Fort Australia".

Mens noen på 90-tallet kanskje optimistisk trodde at globalisering kom til å føre til en grenseløs verden, har utviklingen i etterkant av 11. september lagt de fleste slike tanker i grus. Berlinmurens fall kan vanskelig ses på som et fortsatt symbol på den nye, "frie" verden, siden stadig nye, teknologisk mer avanserte murer blir reist for å beskytte den vestlige verden fra uønsket global menneskeflyt. Murene ser til å dukke opp overalt. De er tydelige symboler på dagens høyt stratifiserte verden.

Borgermesteren i den italienske byen Padua har satt opp en 3 meter høy mur av stål rundt et område, hvor det stort sett bor fattige afrikanske immigranter. Muren skal, ifølge borgermesteren, beskytte resten av byen fra afrikanernes narkotikahandel. Den har allerede fått tilnavnet Paduas Berlinmur.

Emneord: EU, innvandring, grensekontroll Av professor Katja Franko Aas
Publisert 7. mars 2011 16:24 - Sist endra 7. mars 2011 16:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere