Null-toleranse og Null-visjon – en snuoperasjon

Her er to ord eller mentaliteter som er farligere enn tyver og røvere: Null-toleranse og Null- visjonen.

Null-toleranse ble funnet opp av en barsk sheriff, eller var det borgermester, i New York tidlig på 1990-tallet. Med Zero-tolerance fjernet han flekkene fra The Big Apple. Med Null-toleranse for pissing, tigging, tagging og peke nese gjorde han etter sigende voldspølen New York om til en speiderleir. De første som kjærlig adopterte nyordet i Norge, var Fremskrittspartiets verstinger som endelig fikk et pynteord å pakke sitt grums inn i (Null-toleranse for innvandrere, samer, sosialklienter osv.). Litt etter litt har Null-toleranse blitt et moteord i de mektiges krets. Plutselig ruller Null-toleranse som et ekko rundt Kongens bord.

Statsministeren lover Null-toleranse for mobbing, Helseministeren forkynner Null-toleranse for røyking, Justisministeren bebuder Null-toleranse for vold. Byrådet i Oslo roper ut Null-toleranse for tagging og tigging. Skolene ønsker seg Null-toleranse for stygge ord i klasserommet.

Plutselig er det gamle honnørordet toleranse byttet ut med sin negasjon, Null-toleranse. Med Null-toleranse skal mennesker, byer, land og verden styres, renses og ordnes. Det skremmer meg, sammen med det siamesiske tvillingordet:

Null-visjonen. Null-toleransen vil gjøre samfunnet rent, eliminere sosial og mental forurensning. Null-visjonen vil gjøre livet rent, fjerne flekker, feil og farer. Den springer ut av en forestilling om at hvis vi bare investerer nok oljemilliarder og nok hjerneceller kan vi bestyre naturen, designe livet, programmere samfunnet - så hvorfor skal vi godta forbrytelser, avvik, stoffmisbruk, risiko, ulykker, smerte, lidelse, aldring, død?

En snuoperasjon Er det da ikke noe godt å si om Null-toleransen og Null-visjonen? En professor skal alltid være på jakt etter balanse. Derfor ble jeg glad da mitt akademiske alibi kom krypende ut av en kontainer på Grønland i Oslo forleden kalde, mørke morgen. Null-visjonen er til vanlig et våpen i maktens tjeneste. Det er den juridiske og medisinske ordensmakten som finner mening og nytte i begrepet. Det er elitene, representert ved politikerne, byråkratiene, politiet og legene som er Null-visjonens strateger og operatører. Ofrene er de menneskene som ikke skal tåles. Folk med flekker og feil på sinnet, i kroppen, i livsstilen, i samspillet med samfunnet.

Befriende var det derfor å treffe en av ”de elendige” som selv har møtt Null-visjonens og Null-toleransens kalde og firkantede ansikt på kjøpesentre, på politihuset, på sosialkontoret og på sykehuset. Han var på vei til den gammeldagse toleransens siste hjem: Frelsesarmeens herberge i Urtegata. En gang i tiden hadde han vært lærer og forsker ved Universitetet i Oslo med særlig interesse for retorikk. Nå hadde han fanget opp den forføreriske kraften i begrepene Null-toleranse og Null-visjon. Han var faglig begeistret over disse språklige oppfinnelsene, selv om han hørte til dem Null-visjonen og Null-toleransen stjal frihet og verdighet fra. Men nå ville han stjele det retoriske våpen og rette det andre veien, fra bånn mot topp. Han vil gjøre Null-toleranse til sin egen holdning og handling i forhold til de maktene som herjet med ham. Fra nå av skulle han vise Null-toleranse:
- For vektere som utsatte ham for sosialestetisk rensing på kjøpesentrene.
- For politi som fjernet ham pr. spinalrefleks og ikke lot ham fullføre en argumentrekke.
- For ansatte på sosial- og trygdekontor som oppførte seg udannet og påførte ham krenkelser.
- For leger og sykepleiere som neglisjerte hans medisinske behov bare fordi han hørte til de fattige og fornedrede.

Han vil ta i bruk Null-toleransens og Null-visjonens instrumentarium: Kvalitetshåndbok, internkontroll og tilsyn. Nå skulle han snu verden opp ned: Null-toleranse mot Den tilfredse majoritets stempling av uteliggere. Null-toleranse mot mangel på folkeskikk. Null-toleranse mot Null-toleranse. Jeg vet ikke om denne dristige planen overlevde kaffekoppen på kafé Fyrlyset. For meg klargjør den likevel at den eneste form for Null-toleranse som kanskje kan tåles, er Null-toleranse for maktens overgrep mot de avmektige. 

Emneord: nulltoleranse, politi Av Per Fugelli
Publisert 7. mars 2011 16:42 - Sist endra 7. mars 2011 16:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere