Påminnelse om behovet for en nyansert kriminaldebatt

“De to hensynsløse monstrene gikk sin berserkergang med et flir rundt kjeften og blod på støvlene. Vær glad for at du lå hjemme i din seng, og ikke var på vei fra en hyggelig anledning i Oslo sentrum denne natten. De to meddommerne i Oslo tingrett hadde mot og innlevelse til å forstå rekkevidden av saken, både for ofrene som ble rammet og alle uskyldige som kunne kommet i veien for dette avskummet. Jeg gjentar bramfritt: Avskummet.” 

Følgende sitat var å lese i VGs onsdagsutgave i forrige uke (uke 42), og er hentet fra en kommentar/spalte, kalt Akkurat Nå, med overskriften ”To helter”. Den er skrevet av Arve Arefjord, en av redaksjonssjefene i VG. Avisen hadde et fire siders oppslag som dekket utfallet av en bestemt straffesak i Oslo tingrett, der to personer ble dømt for grov legemsbeskadigelse. Arefjords kommentar var en del av dette oppslaget. I denne aktuelle straffesaken hadde de to meddommerne idømt strengere straff enn hva aktor og fagdommer foreslo.

Avisoppslaget i VG er viet meddommerne som ”hverdagshelter” og detaljer om ”blind og blodig” voldsbruk. Det skinner igjennom at VGs budskap er å løse kriminalitetsutfordringene med strengere straffer. Dette eksemplet fra VG er ett av flere i massemedia som viser en tendens mot å fremstille kriminalitetsrelatert stoff utelukkende fra en side, offerets side, med krav om strengere straffer eller hevn. Det er forståelig at denne vinklingen kommer frem. De aller fleste vil være unisont enige i at denne type voldshandlinger på det sterkeste er uønskelige i vårt samfunn. Det er likevel påfallende at dette etter hvert ser ut til å bli den eneste vinklingen i de tabloide mediene.

De tabloide medienes dekning av kriminalsaker tenderer altså mot å være hendelsestyrt og følelseladet, fremfor å være kunnskapsbasert. Hvilke konsekvenser får det? Her er tre av flere mulige konsekvenser.
For det første har forskning vist at denne type mediedekning etter hvert fører til unødvendig frykt blant befolkningen. Folk tør ikke gå ut og hygge seg av frykt for å bli slått ned. Det er faktisk liten sannsynlighet for å bli utsatt for såkalt ”blind vold” i Norge i dag.

For det andre bidrar en slik omtale, som Arefjords, til å akseptere nedlatende ordbruk om de ”kriminelle”. Har vårt samfunn kommet dit at vi faktisk godtar at en av redaksjonssjefene i en av Norges største avis omtaler to dømte i en straffesak som ”monstre” og ”avskum”? Med tanke på menneskeverd, er det her viktig å skille mellom person og handling. Også med tanke på mulighetene for rehabilitering etter endt soning i fengsel.

Et tredje moment er at ensidig mediedekning ikke bidrar til å skape en konstruktiv offentlig debatt rundt viktige samfunnstemaer. Samfunnet vårt er avhengig av å ha en offentlig debatt der media kan legge et godt informativt grunnlag.
Uten tvil kan vi si at massemediene sitter på en enorm makt. De setter viktige samfunnstemaer på dagsorden, men måten massemediene velger å presentere et tema på har følgelig stor innvirkning på vår oppfattelse av det aktuelle temaet.

Media er på mange områder med på å danne vår virkelighetsoppfatning. Da særlig når det gjelder temaer vi ikke har så stor kjennskap til fra før, som for eksempel kriminalitetens omfang og innhold. Vi har helt klare eksempler på at massemedias dekning og krav om strengere straffer har hatt stor betydning i enkelt saker, i tillegg kan massemediene påvirke strafferammen på sikt i forhold til enkelte typer lovbrudd som for eksempel voldskriminalitet. Dette samtidig som
forskning viser at strengere straffer ikke virker rehabiliterende. I forhold til denne konkrete saken kan eksperter, som dommer i Borgarting lagmannsrett Vibecke Groth, fortelle at meddommere meget sjelden idømmer strengere straffer enn fagdommeren. Det pleier å være omvendt.

Det er med fortvilelse jeg observerer og følger denne utviklingen. Samtidig er det en påminnelse om hvorfor William Bratlie-Jensen og jeg gikk i gang med å skape dette nettforumet. ”Kriminalpolitikk.uio.no” har som mål å være en motvekt til denne type ensidige vinklinger. Vi håper at stadig flere vil se verdien av og behovet for en nyansert kriminaldebatt.

Emneord: nyhetsjournalistikk, debatt Av Elise Myrstad Koppang
Publisert 7. mars 2011 15:43 - Sist endra 7. mars 2011 15:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere