Verdenskonferansen i politiavhør

Avhør er politiets mest anvendte etterforskningsmetode. Hvordan politiet gjennomfører sine avhør har følgelig stor innvirkning på rettssikkerheten. 

Politiavhør er også et mellommenneskelig møte mellom politi og publikum hvor politiets etiske holdninger eksponeres i betydelig grad. Hvorledes avhørene gjennomføres har følgelig også innvirkning på befolkningens tillitt til politiet.

I forrige uke (uke 27) møttes verdens ledende forskere til The 2nd International Investigative Interviewing Conference (iii2). Over 300 deltagere fra 30 land deltok på avhørskonferansen som i år ble holdt i Portsmouth, England. At konferansen ble lagt til Portsmouth er ikke helt overraskende. Byens universitet har vært blant de ledende på forskningsfeltet som er ca. 30
år gammelt.

Den første verdenskonferansen ble avholdt for 2 år siden i Quèbec, Canada. I boken Investigative Interviewing (Williamson 2006) bidrar flere av foredragsholderne med egne kapitler. Under konferansen i Canada møtte grunnleggeren av det som trolig er verdens mest innflytelsesrike avhørsutdannelse, tidligere FBI agent Joseph P. Buckley, europeiske forskere
til offentlig debatt. Det var en sjelden begivenhet hvor forskerne benyttet anledningen til å kritisere de manipulerende avhørsmetodene, som fortsatt læres bort til canadisk og amerikansk politi.

Forskernes kritikk kan deles inn i tre hovedkategorier:
1. Metodene baserer seg på at avhøreren kan lese mistenktes kroppsspråk.
Systematisk forskning har dokumentert at få, om noen, kan tolke løgn
gjennom kroppsspråk med større treffprosent en ren gjetning (Vrij 2000)
2. Manipuleringen har medført at også uskyldige velger å tilstå.
I ca. 25 % av saker med dokumentert uriktig domfellelse i USA foreligger det
en falsk tilståelse i bunn (Scheck og Neufeld 2001)
3. Metodene reiser betydelige etiske spørsmål
I jakten på tilståelser trenes amerikanske avhørere opp i teknikker som er utviklet for å forvrenge den mistenktes virkelighetsoppfatning gjennom aktiv bruk av ulike former for manipulasjon og løgn (Gudjonsson 2003).
Amerikansk politi uteble fra årets konferanse i Portsmouth. Tom Williamson, tidligere politimester i England med doktorgrad på politiavhør, nå gjeste- professor ved Universitetet i Portsmouth, innledet konferansen og tolket amerikanernes fravær som en boikott. Forskernes kritikk av Buckleys 9-trinns tilståelsesmodell var, i følge Williamson, utslagsgivende for
amerikanernes fravær.

Det var trist, ikke minst for amerikanerne. Vi som deltok fikk muligheten til å velge blant nesten 100 innlegg over 5 dager. Med et stadig mer åpent politi har en rekke land etter hvert innført lyd- og videoopptak av sine politiavhør. Gjennom systematisk granskning av disse, kombinert med ulike vitnepsykologiske laboratoriestudier, har forskerne utviklet nye avhørsmetoder, fri for manipulasjon. Representanter fra politiet fra en rekke land rapporterte at deres opplæring i dag bygger på den kritiske forskningen som ligger til grunn for de mer informasjonsinnsamlende avhørsmetodene hvor politiet oppfordres til å teste sine hypoteser (mistanker). De nye avhørsmetodene betegnes som Investigative Interviewing. Formålet er å innhente nøyaktig og pålitelig informasjon, ikke tilståelser som passer politiets oppfatning av den aktuelle saken.
Norge var representert med 7 deltagere. To fra Kripos, fire fra Politihøgskolen og undertegnede fra Universitetet i Oslo. Vi holdt to innlegg som blant annet dokumenterte at norsk politi (Politihøgskolen) har tatt et definitivt oppgjør med avhørsmetodene som Norge måtte tåle internasjonal kritikk for på 90-tallet.

Konferansens innlegg bygget på data innhentet fra alle former for politiavhør. Fra avhør av barn til avhør av mennesker mistenkt for organisert kriminalitet og terrorvirksomhet.
Et gjennomgående tema var bruk av lyd-og videoopptak i politiavhør. Stadig flere land innser det forskere og granskningskommisjoner har påpekt i lang tid; opptak av avhør styrker rettssikkerheten. Opptakene stimulerer åpenhet og forskning. Også politiet nyttiggjør seg av opptakene som blant annet forebygger anklager om press og trusler.

Europarådets torturkomité (CPT) har anbefalt Norge å innføre opptak av politiavhør ved flere anledninger. I lys av norske myndigheters uttalte mål om at Norge skal være et foregangsland for tiltak som stimulerer menneskerettigheter, er det i et internasjonalt lys noe underlig at majoriteten av politiavhør her hjemme fortsatt ikke dokumenteres med opptak. Prosessen med å innføre opptak av norske politiavhør har vært lang. Når forskerne møtes til neste verdenskonferanse (2008), bør Norge presentere flere studier med data fra et representativt utvalg av autentiske avhør.
Årets konferanse viser at forskning, i form av systematisk granskning av reelle avhør, kan bidra med kunnskap som styrker politiets mulighet til å heve kvaliteten av sine avhør.
Opptak av politiavhør skaper også åpenhet om politiets arbeidsmetoder. Ett av konferansens høydepunkt var Professor Gisli Gudjonssons innlegg om psykologien relatert til falske tilståelser. Han innledet sin forelesning med å vise dokumentarfilmen Tilståelsen (TV2). Dokumentaren er oversatt til engelsk og blant annet vist på britisk tv.

Filmen tar utgangspunkt i drapet på Birgitte Tengs (Karmøysaken) og beskriver hvorledes den mistenkte fetteren ble avhørt av norsk politi. Avhørene ble ikke tatt opp, men av avhørerens personlige notater fremgår det at den unge gutten ble utsatt for avanserte manipulasjonsteknikker gjennom mange og lange avhør. Han hevdet sin uskyld og ble underlagt fullstendig isolasjon. Etter oppfordring fra politiet lagde fetteren et ”filmmanus” på fengselscella. Manuset handlet om et drap han selv mente han ikke hadde noe minne fra, men som politiet fortalte de kunne bevise at han hadde begått. Det viste seg å være en bløff.
I de etterfølgende avhørene av fetteren ble filmmanuset omformet til en slags tilståelse. Hovedpersonen, som i det originale manuset ble omtalt i tredjeperson, ble byttet ut og erstattet med ”jeg”. Politiet hadde lovet at minnene ville dukke opp etter hvert. Fetteren har forklart at da minnene uteble følte han det var riktig å trekke ”tilståelsen” tilbake. Politiet hadde imidlertid fått bekreftet sin teori og en av norgeshistoriens mest problematiske straffesaker var et faktum. Byretten la tilståelsen til grunn og dømte fetteren for drap. Lagmannsretten festet imidlertid ikke lit til tilståelsen og frikjente han.

For den norske delegasjonen var det ikke helt enkelt å overbevise konferansens øvrige deltagere om at norsk politi ikke anvender slike avhørsmetoder i dag. Vi presenterte deler av pensum fra Politihøgskolen for å underbygge vår påstand. Årsaken til at påstanden om endring ikke kan dokumenteres med vitenskaplig tyngde, er at norsk politi ikke har tatt seg råd til å kjøpe opptaksutstyr (Politiforum nr. 8 2005). Følgelig måtte vi bare si oss enige med de forskerne som kommenterte vårt innlegg. Heller ikke vi vet med sikkerhet om Politihøgskolens nye utdannelse i avhørsteknikk har medført endring. Norge fikk imidlertid skryt for sitt opplæringskonsept, men litt pinlig er det at Norge henger etter en rekke land i utviklingen, angivelig på grunn av dårlig økonomi.
 

Emneord: politi, avhørsteknikk, falske tilståelser Av Asbjørn Rachlew
Publisert 25. feb. 2011 14:25 - Sist endra 25. feb. 2011 14:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere