Kunnskap, domstolsbehandling og nyhetsformidling

I en artikkel i Verdens Gang datert 24.04.06 kunne man lese at TV2 knyttet til seg en ny medarbeider til nyhetsstaben: kildehåndterer Johnny Brenna. 

Nyhetsredaktør på det tidspunktet, Stål Talsnes, uttalte at han håpet å dra nytte av det omfattende kildenettverket Brenna hadde bygget seg opp over en årrekke som spaner ved Oslo politidistrikt. Nettverket er bygget opp gjennom arbeid med kriminaletterretning hvor bruk av utradisjonelle metoder er tillatt, eksempelvis kommunikasjonskontroll. Innen politisosiologien beskrives politiarbeid i økende grad som kunnskapsarbeid. Det innebefatter både å behandle og presentere informasjon. I dette tilfellet bør det være rimelig å hevde at polititjenestemenn som samler inn etterretningsdata behandler informasjon som ikke er allment tilgjengelig. Data som samles inn skal først og fremst benyttes med tanke på domstolsbehandling og kriminalitetsforebygging.

Først, journalisten Inge Hanssen fremhever i en kommentar 06.09 i Aftenposten et svært viktig moment: Da Munch-maleriene for to uker siden ble funnet, ble Brenna intervjuet som Tv2s krimekspert. Dette tiltross for at Brenna både jobbet aktivt med saken fram mot domstolsbehandling og vitnet i saken, forøvrig med lite heldig resultat. Som ekspertkommentator framstår han da som lite upartisk og objektiv. For meg seeren blir det forvirrende: Er det her politi eller kommentator som taler? Med hvilket siktemål ble informasjonen han presenterer innsamlet?

Dernest, skal en tidligere polititjenestemann, som gjennom flere år har befattet seg med sensitive personopplysninger belagt med taushetsplikt i henhold til straffeprosessloven § 61 a og forvaltningsloven § 13, bruke sin kjennskap til det samme kriminalfeltet i sitt senere yrkesliv? Noen gjør det, som Stein A. Lier og Thune, men det skjer oftest på et generelt grunnlag. Ved overgangen meddelte spanerens tidligere sjef ved seksjonen for organisert kriminalitet, Iver Stensrud, at Brenna måtte glemme alt han hadde med seg fra politiet i sin nye jobb. ”Det han har kunnskap om og lært innen politiet, kan han ikke bruke utenom,” fortalte Stensrud den gang til VG. Han la til at den nye jobben stilte krav til Brennas
profesjonalitet, og minst like store krav til hans nye arbeidsgiver.

Når Brenna intervjues på morgennyhetene 04.09.06, første dag av lagmannsretten behandling av Nokas-saken, opplever jeg ham som en politiekspert. Det er kunnskapen og erfaringene han har opparbeidet seg som polititjenestemann som skaper autoritet. Han er troverdig fordi han har jobbet opp mot det organiserte ransmiljøet i mange år. Han har endog møtt Toska, noe han deler med publikum denne morgenen: I 1995 forsøkte Brenna å rekruttere ham som kilde. Brenna har førstehåndskjennskap til Toska som strekker seg mer en ti år tilbake i tid, noe han deler med meg og andre som ser på TV2 denne morgenen. At Toska har takket nei til å bli politiinformant er nok langt ifra det mest sensitive Brenna kan dele med oss morgenfugler:

Kommunikasjonskontrollen og spaningen på dette miljøet gir nok opplysninger om langt mer (og mindre) nyhetsverdige sider ved en persons liv. Likevel er opplysningen om Toskas avvisning av tilbudet om å bli informant et konkret eksempel på at fristelsen for å bruke det man har lært i politiet, kan bli for stor.

Innen forvaltning og politikk er spørsmålet om karantenetid utredet i Stortingsmelding 23 (2004-2005). Der står det at ”Problema med overgang til ny stilling hos andre samfunnsaktørar blir mindre når det går lengre tid frå ein går av til ein går inn i ny jobb, og informasjonen ein kan ta med seg vil vere mindre relevant.” Brenna fikk telefonen med jobbtilbud dagen etter at han leverte inn søknad om permisjon. En kan spørre seg om en karantenetid for ansatte i politiet bør vurderes i de tilfeller hvor de tilsatte sitter på særlig sensitiv informasjon samlet inn ved bruk av strengt regulerte politimetoder, og det nye arbeidsområdet er tett knyttet til det gamle saksområdet. Kanskje vil tilsatte i politietaten bli noe mindre interessante fordi noe informasjon har begrenset holdbarhet, men både presentasjonen i media og forholdet til domstolsbehandlingen vil uansett framstå som ryddigere enn det tilfellet har vært her.

Emneord: domstoler, nyhetsjournalistikk, politi Av Tatanya Valland
Publisert 7. mars 2011 15:21 - Sist endra 7. mars 2011 15:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere