Har Bin Laden mobiltelefon?

Onsdag 26. september 2007 holdt sjefen for Politiets Overvåkingstjeneste (PST), Jørn Holme, foredrag i Muslimsk Studentsamfunn. Bakgrunnen var en tydeligvis utbredt oppfatning blant muslimske studenter at de hyppig blir overvåket av PST, for eksempel ved telefonavlytting.

Det utbredte offentlige fiendebilde som har dannet seg om muslimer, også i Norge, har gitt grobunn for en slik mistanke. Jørn Holme deltok om temaet også i Viggo Johansens debattprogram i NRK 1 samme kveld. Han avviste bestemt alle slike anklager. Han hevdet at PST hadde spesiell oppmerksomhet rettet mot et meget lite fåtall mennesker, i alt rundt 200 personer i Norge, dessuten at man ikke var opptatt av holdninger eller meninger, og at man ikke rettet sin oppmerksomhet mot muslimer. Det man var opptatt av, var om folk var villige til å bruke vold for å nå sine mål. Holme mente det var uheldig og galt å koble overvåking til bestemte religiøse grupper. Det var noe han i tilfelle aktivt ville motarbeide.

Jørn Holme har en lang karriere bak seg som jurist i offentlig politikk og forvaltning. Han var bl.a. statssekretær i Justisdepartementet i Odd Einar Dørums ministertid. Han har alltid fremstått som en åpen og oppriktig – og debattglad – deltaker i diskusjon. Oppriktighet preget også hans innlegg om overvåking og muslimer. Vi er villige til å tro på hans ord, så langt han selv har hatt oversikt over tematikken. Og det han sa om at muslimer ikke måtte bli fokus for oppmerksomheten, var viktig.
Selv om vi ikke vet hva som karakteriserer de ca. 200 som PST har under lupen. Kanskje er ingen muslimer. Kanskje alle er muslimer. Det får ingen vite.

Samtidig har spørsmålet om overvåking flere sider. Tilbake i februar i år viste politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, det med all ønskelig tydelighet. Under tittelen ”Farlig fullmakt” (6.2.07) tok han for seg hva som kunne vederfares utlendinger som etter PSTs vurdering var en fare for rikets sikkerhet. Han kritiserte et forslag om at slik saker skulle behandles i et lukket utvalg i Utlendingsnemda (UNE). Han viste at forslaget ville ha farlige konsekvenser – med minimum av innsyn i egen sak og begrenset ankemulighet. Knyttet opp til 11. september 2001, og vekten på terrorbekjempelse, risset han opp en rekke andre internasjonale tiltak som gir grunn for stor bekymring for individers rettssikkerhet og personvern.

I EUs Europa florerer i dag et helt knippe av informasjons- og overvåkingssystemer – Schengen informasjonssystem, SIRENE-kommunikasjonen, Europols tre informasjonssystemer kalt TECS, Eurodac-systemet m.fl., og en rekke rutiner og praktiske forholdsregler vokser eller har vokst fram (Haag konvensjonen, Prümavtalen) som fører til en omfattende tverrgående informasjonsprosess, på tvers av systemene. Systemene har i utgangspunktet ulike formål, og skal egentlig bare brukes for de formål som er gitt, men som Master i rettsosiologi Simen Wiig viste i en avhandling tidligere i år, fører den massive tverrgående informasjonsprosessen til at informasjon som opprinnelig er lagret for ett formål, lett blir brukt for helt andre formål. Nå har Jørn Holme tidligere gitt uttrykk for at PST ikke anvender informasjon fra Schengen informasjonssystem. Dette er det grunn til å tro på, også fordi Schengen informasjonssystem er et svært åpent system som mange har tilgang til. Men hva andre sikkerhetstjenester i andre land anvender, vet vi ikke mye om, og vi vet at uansett PST er det dokumentert at Schengen informasjonssystem er klart blitt brukt i politisk sammenheng.

Et siste skudd på stammen er obligatorisk lagring av kommunikasjonstrafikk. Den endelige tekst til et EU-direktiv om obligatorisk lagring av all kommunikasjonstrafikk ble offentlig 3. februar 2006. Gjennom obligatorisk datalagring skal nå alles fasttelefonsamtaler, alles mobiltelefonsamtaler, hvem det ringes fra og til, sted og tid for samtalen, videre alles e-mailer og alles internettbruk, registreres. Det skal dreie seg om langtidslagring, over måneder og år. Datamengden vil bli enorm. En uke etter at EU-direktivet ble antatt, reiste myndigheter i USA spørsmålet om adgang til de lagrede opplysningene. Teledistributørene skal ha ansvaret for lagringen. I Storbritannia planlegges lagringen av vanlig teletrafikk og e-mail å iverksettes i inneværende år; lagring av internettbruk planlegges til å finne sted innen 2009.
Det er all grunn til å regne med at direktivet blir implementert også hos oss. Dette gjelder altså masseovervåking i ordets rette forstand. I samme gate finner vi for den kontroversielle EU/USA-avtalen om overføring av navn på passasjerer, såkalt “Passenger Name Record”, PNR, som ble undertegnet 28. juni 2007. Alle skal registreres.

Noen har hevdet at slik masseovervåking ikke er så farlig, for med den blir jo nettopp alle, muslimer og kristne, hvite og folk med hudfarge, rike og fattige, gamle og unge, registrert. Dermed vil ingen bli særskilt mistenkt. Denne trøsten er falsk, for politiet som får ansvar for å søke i datamengden vil naturligvis kunne gå inn og forfølge bestemte grupperinger, for eksempel særskilte etniske grupper. Det vil simpelthen være nærliggende for politiet å gjøre dette, i en tid med nye fiendebilder i vekst.

En vil altså ikke (i denne omgangen?) registrere samtalenes innhold, bare deres trafikk. Det vil imidlertid bety at hele ”kart” vil kunne tegnes av personers kommunikasjonsnett og kommunikasjonsvaner. Formålet er å etterspore organisert kriminalitet og terrorisme. Formålet kan ses som høyverdig. Men det er ikke spesielt stor grunn til at slik obligatorisk kommunikasjonstrafikklagring vil bli et effektivt middel til å nå dette mål, annet enn kanskje i helt særlige tilfeller. De som vil begå slike handlinger vil vite å bruke elektroniske kommunikasjonsmidler sparsomt. Bin Laden har neppe mobiltelefon! Men lagringen vil derimot være svært ”effektiv” til å kaste mer eller mindre løs mistanke over store og mindre grupper.

Kanskje vil Jørn Holme og PST i utgangspunktet ikke anvende dette midlet når det kommer til oss. Men det er nærliggende å tro at det før eller siden vil skje, og det er i hvert fall utvilsomt at andre politimyndigheter vil anvende den store databasen, med stor fare for at vår rettssikkerhet og vårt personvern vil bli alvorlig truet.

Det bildet som Jørn Holme ga av PST i Muslimsk Studentsamfunn og på TV var nok troverdig, men alt for snevert i forhold til de store overvåkingsspørsmål som vi står overfor i dag.

Emneord: EU, overvåking, datalagring Av professor thomas Mathiesen
Publisert 9. mars 2011 13:37 - Sist endra 9. mars 2011 14:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere