Ungdomshuskampen i København – massepågripelser og organisert politivold

Etter at Københavns politiske flertall bestemte seg for å selge Ungdomshuset på Jagtvej 69, Blitz’ søsterhus, til den høyreorienterte kristne sekten Faderhuset, har byen vært preget av en ekstrem maktbruk og politiovergrep mot husets unge brukere og sympatisører fra inn- og utland.

Ungdomshuset ble i 1982 stilt til disposisjon for ungdom etter mange års kamp for et selvstyrt hus, for plutselig å bli satt til salg i 1999. Da huset den 1. mars i år ble angrepet av politiets spesialstyrker og revet etter en av Danmarks største politiaksjoner, hevdet Faderhuset at de ville bygge på tomten, men det viser seg at de nå har lagt tomten ut til salg for å sikre seg en fortjeneste på over 10 millioner. Politiaksjonene for å gi dem denne profitten menes å ha kostet det danske samfunn minst 100 millioner kroner, i tillegg til at over 1500 ungdomshusforkjempere har blitt arrestert så langt, mens hundrevis unge har vært varetektsfengslet og kriminalisert for drømmen om et ikke-kommersielt fristed. Politikernes markedsrettede vedtak om å fjerne Ungdomshuset har åpnet for en kraftig brutalisering av det danske politi og en totalt rasert ungdomspolitikk i København. Bare i forbindelse med selve rydningen av huset ble 643 personer arrestert, mens den siste aksjonen for et nytt ungdomshuset nå den 6. oktober medførte 436 pågrepne i løpet av noen få timer. Myndighetene har til nå ikke kommet med annet svar på kravet om et nytt ungdomshus enn politivold og masseanholdelser.

Aksjonen den 6. oktober var ungdommenes forsøk på å bringe kampen for nytt hus vekk fra myndighetenes destruktive spor, med stadige konfrontasjoner og politimakt i stedet for konstruktive løsninger. Allerede for to måneder siden gikk aksjonistene ut og varslet at målet for Aktion G13 var å okkupere den nedlagte vannverksbygningen Grøndalsvænge Allé 13. Huset har stått tomt i mange år, og er stort nok til å romme alle de aktiviteter og brukere som ble husløse med rivningen av Jagtvej 13. Aktion G13 var inspirert av de ikkevoldelige men konfrontative aksjonene under G8-møtene i Rostock i sommer, der man var åpen om målene for aksjonene og hadde mobilisert så mange at en enorm politistyrke fra hele Tyskland ikke maktet å stoppe demonstrantene. I København 6. oktober var så minst 4000 mennesker på gaten med det uttalte mål om å okkupere Grøndalsvænge Allé 13, siden kommunen ikke hadde svart på henvendelsen om å gjøre det forlatte huset om til ungdomshus. Alle planene for okkupasjonen var lagt ut på internett, sendt ut til pressen og spredt som løpesedler, slik at man spilte med åpne kort hele veien. Myndighetenes eneste svar, også denne gang, var grov politivold.

Det var et stort og sammensatt opptog som gikk fra Nørrebrohallen i retning av Grøndalsvænge. Det siste årets hårdhendte represjon mot Ungdomshuset har ført til en enorm mobilisering i Danmark, og hoveddelen av demonstrasjonen bestod av unge i aldersgruppen 13-18 år, unge som reagerer med avsky overfor den brutale taktikken som til nå har vært benyttet for å fjerne miljøet. En godt organisert demonstrasjon, bestående av i hovedsak svært unge mennesker som konsekvent har meldt ut at de ikke kom til å benytte vold, burde ikke være noen operasjonell utfordring for en godt forberedt og massiv politistyrke. Men København politis velkjente fiendebilde og demonisering av Ungdomshuset fikk igjen overskygge politikernes fallitt i denne saken. I stedet for en fornuftig massetjeneste, valgte politiet igjen å slå til med organisert politivold. Med det organiserte mener jeg at avgjørelsen om bruk av vold og grove maktmidler er tatt av politiledelsen, og ikke overlatt til graden av brutalitet hos den enkelte tjenestemann, slik man finner i det vi kan kalle mer ”tradisjonell politivold”.

Store deler av bydelen rundt Grøndalsvænge Allé var avsperret, og i det samme øyeblikk demonstrasjonen nådde den første avsperring ved Fuglebakken S-togstasjon, begynte politiet å skyte tåregassgranater med sine spesialgeværer, rett inn i folkemengden. Geværene gjør at de kan skyte gass langt inn i en demonstrasjon, for å isolere den forreste delen, hvor de begynte å slå løs på de unge med dansk politis tradisjonelle, blyfyldte gummikøller, de såkalte knipler. Mange unge ble slått ned og skadet, og flere ble truffet av tåregasskulene på kroppen og i hodet. Dette fører ofte til alvorlige forbrenninger, fordi tåregassen i disse patronene er et pulver som omgjøres til gass ved en kjemisk reaksjon når de skytes ut. Faktisk brukte politiet allerede i innledningsfasen så mye tåregass at de fort gikk tom. Det var i denne fasen at tysk politi under G8-demonstrasjonene i sommer innså at videre avsperring ville føre til så store personskader at de valgte å slippe opp sperringene. Så ikke i København! Her rekvirerte de mer tåregass fra en nærliggende militærkaserne!! Den militære gassen kommer som mye større granater, og er en langt mer konsentrert og helsefarlig CS-gass. Granatene er dobbelt så store som en ”tradisjonell” håndgranat, og eksploderer med stor kraft før de spyr ut den kraftige gassen. Disse CS-granatene ble kastet rett inn i folkemengden, og også benyttet inne i avgrensede rom, som da det ble kastet inn i en jernbaneundergang der demonstranter forsøkte å komme seg gjennom til huset. Gassgranatene fortrenger hurtig all oksygen i avgrensede rom, i tillegg til at innånding av gassen gir en totalt overveldende panikkreaksjon. Det er som å få et hardt knyttneveslag i brystet, mens snørr og tårer spruter og mange begynner å brekke seg og kaste opp. Flere besvimte da granatene ble brukt i disse lukkede områdene og måtte bæres ut av venner, og astmatikere, både blant deltagere og tilskuere fikk store problemer. Samtidig løp de kampkledde spesialstyrkene inn i folkemengden og forsøkte å drive oss tilbake med kølleslag mot hode og kropp. Det er igjen grunn til å understreke at flertallet av demonstrantene var svært unge, ja som barn å regne i juridisk forstand, og ingen brukte vold mot politiet. Dette var en rendyrket opprørspolititaktikk, der det gjelder å spre skrekk og skade gjennom kølleslag og overveldende maktbruk.

Til tross for den massive politivold oppnådde mer enn 250 ungdommer å komme seg gjennom til målet for aksjonen, fordi de var mer lokalkjent i området og mobile enn politiet. For en stakket stund okkuperte de det ”nye” ungdomshuset. Men det tok ikke lang tid før politiet hadde omrokert og angrep de fredlige okkupantene med hunder, gass og køller. Til sammen ble over 400 mennesker arrestert i løpet av politiaksjonen mot G13-demonstrasjonen. Men politiets grove overgrep mot unge aksjonister var ikke slutt med dette.

Alle ble bakbundet med stramme plast-strips slik vi også kjenner det fra Oslo, og måtte deretter sitte opp til 12 timer i de mest ubehagelige stillinger. Politiet hadde forberedt seg til masseanholdelsene ved å klargjøre den gamle Valby politistasjons parkeringskjeller til interneringslokale. Her satt rundt 200 ungdommer i timevis rett på et kaldt og fuktig betonggulv med hendene stripset på ryggen, og i kald natteluft fra den åpne porten. I forbindelse med arrestasjonene og bruken av strips etter NATO-demonstrasjonen i Oslo i sommer, pådro en rekke mennesker seg muskel- og bløtvevsskader fordi de ble holdt bakbundet i mange timer i det mest ubehagelige stillinger inntil de var visitert og registrert. Plaststripsene har medført mye større skader enn den tidligere bruken av håndjern, både fordi stripsene er strammere, men først og fremst fordi man sitter så mange timer i dem. Håndjern er den enkelte tjenestemanns eiendom og blir tatt av med en gang disse skal ut igjen, mens de billige plaststripsene gjør at man er bundet helt til alle er registrert og satt på celle, noe som tar mange timer ved slike masseanholdelser.

Dansk politi har lenge benyttet seg av en voldstaktikk i sin massetjeneste. Alle husker med gru hvordan politiet i København skjøt 113 skarpe skudd inn i en opprørt menneskemengde den 18. mai 1993, etter folkeavstemningen om den europeiske union. De har en svært aggressiv ordenstjeneste med opprørstaktikk overfor selv den roligste demonstrasjon og ikke minst mot ungdomsgrupper med annen hudfarve, der folk blir ”uskadeliggjort” med organisert politivold og fysisk avstraffelse på stedet. Forholdet mellom ungdomsmiljøer og den aggressive politistyrken er nå så tilspisset at man kunne håpe at Danmark hadde hatt ansvarlige politikere som innser at de er inne i en svært farlig utvikling. Men dessverre er den politiske stemningen i landet nå så brutalisert at et voldelig politi bare er en del av et svært sammensatt problem.

For billeddokumentasjon av demonstrasjonen og politiets vold, se for eksempel: www.modkraft.dk

Emneord: politisk motstand, demonstrasjoner, politi Av Stein Lillevolden
Publisert 16. mars 2015 14:07 - Sist endra 16. mars 2015 14:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere