”Den røde knappen” – Politipatrulje på nett

De yngste internettbrukerne har fått sitt eget virtuelle politi. En liten rød knapp, markert POLITI symboliserer en virtuell politipatrulje; Her er vi for å hjelpe, bruk oss!”

Den finnes på flere nettsteder som ønsker å stå fram med en seriøs profil og tilby sikre soner for barn og unge som ferdes på internett. Henvendelsene mottas på nettstedet www.tips.kripos.no. Tiltaket, som er et av flere virkemidler til forebygging av seksuelle overgrep mot barn og unge over internett, ble lansert 4. september 2008 og er et samarbeid mellom Kripos og Justisdepartementet.

Tanken bak er at ”Den røde knappen” vil 1.) gi barn og unge økt trygghet på internett, 2.) gi politiet et visst innblikk og kontroll over lovbrudd som foregår via internett og 3.) å gi potensielle overgripere signal om ikke å kontakte eller misbruke mindreårige.

Tjenesten kan fritt lastes ned fra Kripos eget nettsted for tips og er tilgjengelig på internett 24 timer i døgnet. Dette er et såkalt lavterskeltilbud, som betyr at den skal være lett å bruke. Men, dersom tjenesten er så enkel å bruke, vil den kanskje også være enkel å misbruke? For eksempel henvendelser som: ”Naboen min er en pervers gris, som ser på porno hele natta!”, sendt av anonym tipser. Gruppeleder for særskilte objekter, politietterforsker Jon Ståle Stamnes ved Kripos forteller at slike henvendelser ikke vies spesiell oppmerksomhet, men at informasjonen, ja, den lagres. Alle henvendelsene mottas og tolkes, systematiseres, analyseres, lagres og kartlegges med den hensikt å finne mønstre som kan gi politiet tips i etterforskningsarbeidet. Seksuelle overgrep mot barn og unge er svært alvorlige lovbrudd.

Barnekonvensjonens artikkel 19 omhandler statenes forpliktelser til vern av barn, myndighetene pålegges å iverksette tiltak som verner barn mot overgrep, dog etter de ressurser den enkelte stat har til rådighet. For å styrke vernet av barn og unge, er flere nye tiltak satt i verk. Ett av disse er en ny lov mot såkalt ”grooming”: Den skal ramme voksne som utgir seg for å være en ”nettvenn” i den hensikt å oppnå kontakt med barn for seksuelle aktiviteter. I følge den nye loven kan den som har avtalt møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå overgrep har kommet frem til møtestedet eller hvor møtestedet kan iakttas, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år (Straffelovens paragraf 201a,13. april 2007). I straffeutmålingen legges det ikke vekt på hvordan møtet ble avtalt, om det ble gjort via mobiltjenester, chatteside, MSN, Facebook eller gjennom andre kanaler. Hovedmålet er å beskytte barnet mot overgrep, men også å ansvarliggjøre en eventuell overgriper før selve overgrepet finner sted. Her kan det oppstå problemer med beviser, hva som er sagt i kommunikasjonen, forsett og hensikter vil bli lagt til grunn, samt om vedkommende har vært dømt for overgrep tidligere. Dersom begge parter er i omtrent samme alder og jevnbyrdige i utvikling, kan tiltale i enkelte tilfeller bortfalle.

Et annet tiltak er altså ”den røde knappen”. Den skal øke barns trygghet i bruk av internett, og samtidig forsøke å hindre voksne i å begå overgrep mot barn. Spørsmålet er: Kan en sånn rød liten knapp – et virtuelt politi - beskytte barn mot overgrep? Her er det flere problemer:
 

1) Knappen er et dataprogram, hvor en via et spørreskjema markerer nokså standardiserte svar. Alternativene man velger er programmert på forhånd. Barnets opplevelse av overgrep eller forsøk på overgrep passer kanskje ikke til de forhåndsbestemte alternativene i dataprogrammet.

2) Vil de yngste brukerne forstå hvordan systemet fungerer? Vil de bli i stand til å bruke det? Og vil de skjønne hvordan informasjonen de sender blir tatt hånd om? Noen kan i villfarelse tro at de setter i gang en anmeldelse, selv om det står tydelig i teksten på nettsiden at ved alvorlige tilfeller må politi tilkalles ved å ringe, samt at det presiseres at å sende inn et tips ikke er en anmeldelse.

3) Tør det barnet som er utsatt for alvorlige overgrep å rope på politiet? Det kan dreie seg om et fornedret, misbrukt, ødelagt og veldig redd lite barn, skadet på livstid. Frister det å bruke pc-en for å rope ”Hjelp!”? Mennesker som har vært utsatt for seksuelt misbruk som barn eller unge tør ofte ikke fortelle sin historie til noen, fordi de er redde for ikke å bli trodd. Veldig ofte er ofre for voldtekt eller andre seksuelle overgrep sterkt preget av skyld og skam, og terskelen er høy for å ta kontakt med hjelpeapparatet.

4) Vil en potensiell overgriper virkelig avstå fra å begå seksuelle overgrep mot mindreårige dersom han vet om den røde knappen?

5) Og til sist, hvem vil være den som falskt blir angitt til tips.kripos.no?
”Den røde knappen” med lav terskel for å henvende seg, har både fordeler og ulemper. Når det gjelder å melde ifra om ulovlig interaktiv aktivitet, for eksempel grooming eller det å legge ut bilder eller film med krenkende innhold, kan kanskje tiltaket ”Den røde knappen” være et godt tilbud sett i lys av vern og beskyttelse av de yngste internettbrukerne. Det er imidlertid opp til den enkelte nettredaksjon og montere den røde knappen som en tilleggsfunksjon på nettstedet.
Samtidig kan det være ytterst problematisk at teknologisamfunnet har automatisert nok en viktig samfunnsoppgave. Standardisering av spørsmål som ”Gjelder henvendelsen seksuelle overgrep” formulert i et dataprogram virker lite tillitsvekkende. Dersom barn er utsatt for seksuelle overgrep, er jo dette så alvorlige lovbrudd at en må oppfordre barnet til straks å ta kontakt med en ansvarlig voksen, som kan gi hjelp og støtte og veilede. Barn trenger mennesker, ikke bare dataprogrammer. Derfor burde ”Den røde knappen” få et supplement – som kan gi de yngste internettbrukerne en mulighet til ikke bare å rope hjelp, men også få hjelp, raskt og enkelt. For eksempel en pratekanal hvor det sitter et bredt spekter fagfolk, som kan rykke ut og faktisk rekke ut en hjelpende hånd. Behovet for beskyttelse og vern av barn kan ikke dekkes gjennom å kommunisere alvorlige overgrep via en pc. Tilstedeværelse av ansvarlige voksne er et stadig mer nødvendig, men mye mer kostbart vernetiltak for barn.

Emneord: internett, barn, politi Av Siw Beate Lilleaas
Publisert 9. mars 2011 13:33 - Sist endra 9. mars 2011 13:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere