Smoke rings – Fire år med Røykeloven

Through smoke dreams From smoke rings That old feeling returns Can't believe that we are through (From Smoke dreams by John Klenner/Lloyd Shaffer/Ted Steele)

I fjor sommer ble faren min med på besøk hos noen venner. Midt i kaffedrikkinga reiste han seg fra sofaen og kakebordet med tobakkspakken og fystikkeska i hånda mens han mumlet for seg selv: ”Eg e væl snart den siste røyker’n i heile Norge”, mens han gikk ut på gårdsplassen med et bistert uttrykk i ansiktet. Han, en mann som har hatt den blå rullingspakken for hånden i snart seksti år, vet at røyking sjeldent lar seg kombinere hjemme i stuene til folk. Han tuslet ut på gårdsplassen et stykke utenfor huset, alene med sin Petterøe 3, mens han går glipp av masse prat. Vinden kan jo stå feil og ta med røyklukta inn i huset og sette seg i klær, lyse gardiner og tapet. Ikke rart han var litt sur.

1. juni trådde den såkalte røykeloven, lovendring i Tobakkskadelovens § 6, i kraft. Lovendringen kan ses i lys av sosiologen David Fords beskrivelse av visjonen om et røykfritt samfunn (”The last smoker thesis”). I følge Ford bygger denne visjonen på en krigsmetafor:
It asserts that smoking is on the decline and that it is a realistic possibility that, with the right government policies, smoking behaviour will be virtually eradicated in the foreseeable future. (Ford 2001:226)

Ut fra studier av røykeforbruk i Storbritannia mener Ford at tesen om et samfunn uten røykere mangler innsikt i sosial ulikhet og hvordan røykaktivitet er fordelt mellom ulike sosiale lag. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2007 oppga 22 prosent av Norges befolkning i alderen 16–74 år at de røyker daglig, mot 25 prosent i 200515. Og, som Ford påpeker, andelen av befolkningen som røyker varierer med hensyn til alder og utdannelse. Til tross for at faren min deler røykingen sin med mange andre mennesker i Norge, så opplever han seg som alene. Nedgangen i andelen av den voksne befolkningen som røyker daglig har vært stor de siste tiårene. 1973 røykte over halvparten av den mannlige voksne befolkningen Fra 1973 og fram til 2000 lå andelen dagligrøykere blant kvinner i overkant av 30 prosent, Det ser ut til å ha oppstått et trendskifte rundt 1998. Fra dette tidspunktet ser vi en lik nedgang i andel røykere både blant menn og kvinner. Selv om visjonen om et røykfritt samfunn kan fremstå som urealistisk, så ser det ut som at røykerne opplever at de er innenfor scenarioet visjonen beskriver. Norge er ikke et røykefritt samfunn, men det er et samfunn hvor røykerne opplever at de lever i et røykfritt samfunn.

En gruppe som særlig var oppe i debatten rundt innføringen av røykeloven var gjester ved de såkalte brune serveringsstedene17. I en studie fra 2005 var fokus rettet mot Røykelovens konsekvenser for gjestene ved brune serveringssteder og deres tilpasninger til loven (Pettersen 2005)18. Studien ga innsikt i en enorm irritasjon gjestene ved disse serveringsstedene hadde overfor røykeloven. Med tanke på den offentlige debatten som pågikk før loven ble innført, er ikke dette et overraskende funn. Men kanskje mer enn i den offentlige debatten, knyttet gjestene røykeloven til myndighetene, og særlig til enkeltpolitikere som hadde fremmet loven. Gjestene så på røykeloven som en del av en statlig styrt helsepolitikk som grep inn i deres måte å organisere sitt dagligliv.

For å forstå den kraftige irritasjonen over røykeloven er det også viktig å se den kulturelle praksisen som røyking inngikk i. Røyk sammen med drikke (som regel kaffe eller øl) var hovedkjernen i den sosiale aktiviteten ved brune serveringssteder. Til sammen var dette de viktigste ingrediensene for nytelse og avslapping. Røykeloven hadde konsekvenser for hvordan det sosiale samkvemmet utspilte seg ved brune serveringssteder. Jeg erfarte selv hvordan røyken grep inn i dette samkvemmet da jeg oppsøkte stedene noen måneder etter at røykeloven var blitt innført. Det var en kontinuerlig strøm av gjester som gikk ut og inn av lokalene for å røyke. Dette bar samtalene preg av. Temaer ble satt på vent mens man organiserte røykingen, det vil si en høylytt vurdering av om været var tilstrekkelig bra for å gå ut for å ta en blås og hvem som skulle passe drikken mens de som røykte gikk ut. De som passet drikken (det var gjerne meg og de andre ikke-røykende gjestene) mistet den delen av samtalen som foregikk utenfor, og de som sto utenfor mistet oversikten over det som foregikk inne. Det var en utfordring å holde tråden i samtalen(e) og det som foregikk for øvrig.
Noen måneder etter at loven trådde i kraft hadde ingen av informantene stumpet røyken, og heller hadde ingen brukt innføringen av loven som en anledning til å slutte å røyke. Tvert om, noen mente loven hadde gitt dem gode grunner til å fortsette. Sett i lys av den negative vurderingen av loven, samt den uttalte motstanden mot å kutte røyken, kunne en ha tenkt seg at flere ville bryte loven. I dag vet vi at det ikke har skjedd. Røykende gjester står utenfor serveringsstedene og røyker, eller de sitter under varmelamper, gjerne med et pledd rundt bena, eller de står ved siden av inngangene til kjøpesenteret som stamstedet befinner seg i. Det er også verdt å merke se at ingen hadde meldt seg inn i såkalte røykeklubber, eller andre grupper som organiserte røykernes interesser. Hvordan kan vi forklare at gjestene som ga til kjenne så mye forakt for loven, følger røykeforbudet inne i serveringslokalene? I følge Røykeloven er det serveringsstedene, og ikke gjestene, som har ansvaret for at loven overholdes. Gjestene ville ikke at serveringsstedet skulle bli straffet fordi de brøt røykeforbudet. Flere av gjestene som inngikk i studien kjente innehaveren av stamstedet og en betydelig andel av gjestenes sosiale liv og nettverk var knyttet til serveringsstedet. Det var derfor utenkelig å skulle lage problemer for serveringsstedet ved å røyke inne. Gjestenes irritasjon over røykeloven var rettet mot myndighetene som hadde iverksatt loven, den var ikke rettet mot serveringsstedene som skulle håndheve den.

I dag, fire år etter, er det mye som tyder på at lojaliteten mellom gjester og stamsteder er gjensidig. I den grad vi hører om tilfeller hvor røykeloven ikke håndheves, så er det nettopp tilfeller hvor serveringsstedene legger for mye til rette sine røykende gjester. Om vi ser bort fra for få skilter om røykeforbudet, ligger problemet ikke inne i serveringslokalene med røykende gjester. Problemet er heller at ute er blitt for mye inne, det vil si at serveringsstedene i sin kreativitet gjør det for komfortabelt for gjestene å sitte og røyke på serveringsstedets uteservering. I en tilsynsrapport foretatt av Arbeidstilsynet i 2006 viste det seg at hvert fjerde serveringssted i Oslo sentrum bryter røykeloven ved å gjøre uteserveringen for behagelig for gjestene med le-vegger og varmelamper som hindrer luftgjennomstrømning (Østlandssendingen 08.03.2006).

Hva har skjedd i den offentlige debatten om røyking? I årene etter røykeloven ser det ut som det er mindre røyking som sådan som er oppe i debatten, men mer om identiteter knyttet til det å røyke. Thomas Hylland Eriksen ser røyking i sammenheng med tilbakelagt estetikk (Eriksen 2006). Om årsaken til at han selv valgte å slutte å røyke skriver Eriksen:
Sigaretten fremstår plutselig som et irrelevant vedheng, som en klovnenese eller et overdimensjonert penisfutteral, et latterlig symbol fra en tilbakelagt tidsepoke. Jeg klarer ikke å ta denne metaforiske fabrikkpipen alvorlig lenger. Det 21. århundres estetikk har til slutt innhentet meg også (Eriksen 2006).

Denne nye estetiske vurderingen av røyking har konsekvenser for identitetsforvaltning. Ukebladet Se og Hørs bilder av kronprinsesse Mette-Marit med en sigarett i hånden sensommeren 2007, skapte reaksjoner. I sin uttalelse til Se og Hør var det ikke kronprinsessens røyking i seg selv som generalsekretæren i Kreftforeningen, Anne-Lise Ryel, tok til ordet mot. I stedet for å peke på de helsemessige konsekvensene av å røyke, var generalsekretæren opptatt av det var uheldig at Mette-Marit framstår som en røykende person (NRK 24.08.07). Ryel presiserte ikke hva det innebærer å framstå som en røykende person. Positivt var det nok ikke. Prinsessen ble kanskje litt for mye ”Frp-velger fra Nord-Norge med kort utdanning eller plassert utenfor arbeidsstyrken” (Lund & Lund 2005:560)? Diskusjonen om kronprinsessens røyking er bare ett av mange eksempler på at røyking i tillegg til helse handler om hvem man er og hvor man vil plasseres i det sosiale landskapet.

Røyking foregår på andre måter og i andre sosiale sammenhenger i dag enn før. Det å røyke er i mindre grad en aktivitet koblet til mat, drikke og sosialt samvær. Hva med landets siste røyker som står surmulende ute i vær og vind alene med sin røyk, uten å kunne delta i praten fullt og helt, men heller stykkevis og delt? Statistikken viser at han eller hun er ikke alene, de utgjør fortsatt en god femtedel av hele befolkningen. Men opplevelsen av å være alene er sterk. Og hva gjør man når man opplever at man faktisk lever i et samfunn fritt for andre røykere, og man plutselig får lyst på en røyk? For å kaste lys over dette: da faren min var på besøk hos oss på sensommeren kom sønnen vår på seks år litt forfjamset ut på kjøkkenet: ”Morfar sitter med hodet i peisen og røyker. Det er vel ikke lov?” Landets siste røyker sitter med hodet i peisen og røyker.
 

Kilder og litteratur:
Adresseavisa (30.05.05) ”Røyker minst I Norge” (http://www.adressa.no/nyheter/article511252.ece )
Eriksen, T.H (2006) ”Farvel til det 20. århundret”. I Dagbladet 14.10.06
Ford, David (2001): ”Realism and research, philosophy and poverty politicies. The example of smoking”. In López, Jose and Garry Potter (eds.): After postmodernism. An introduction to critical realism. London: Athlone.
Lund, Karl Erik og Marianne Lund (2005) Røyking og sosial ulikhet i Norge. I Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 5:560-563.
Pettersen, Karen-Sofie (2005) Røykeloven og gjester ved brune serveringssteder. Konsekvenser, tilpasninger og vurderinger. Nova-Rapport 1/05.
Pettersen, Karen-Sofie (2008) ”Landets siste røyker?” I Sosiologi i dag, 1:83-91
Sørlandsnytt 24.08.07: ”Kritisk til røykeprinsesse” (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.3282426)
Østlandssendingen 08.03.06: “1 av 4 bryter loven”.
(http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.362385)
20

Emneord: røykeloven, sosial kontroll Av Karen-Sofie Pettersen
Publisert 9. mars 2011 11:30 - Sist endra 9. mars 2011 11:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere