Polititjenester – varer på et fremtidig marked?

På flere områder har det kommet foruroligende signaler om at de enkelte politidistrikter ikke greier å oppfylle sine mål for kriminalitetsbekjempelse.

Dette er mål som de enkelte politidistriktene har satt i samråd med Politidirektoratet for første halvår 2008. I en artikkel i Aftenposten35 kom det frem at over halvparten av landets politidistrikter ikke hadde nådd de målene som var satt. I andre mediers dekning av saken fremkommer det blant annet at 117 saker med alvorlig narkotikakriminalitet er under etterforskning, og at hele 60000 færre kjøretøyer har blitt stoppet og kontrollert så langt i år sammenlignet med første halvår 2007.

I kjølvannet av avsløringene av at Vestfold politidistrikt hadde henlagt en alvorlig voldtektssak, ble det stilt spørsmål ved ressurssituasjonen og prioriteringene innen enkelte politidistrikt. Det ble uttalt at Vestfold syntes å henlegge voldtektssaker oftere enn andre politidistrikt. En mulig forklaring som ble fremmet var at dette skjedde fordi man ikke ville sette av mye ressurser på saker som kunne synes å ha et usikkert utfall.

Også i saker knyttet til salget av hasj langsmed Akerselva ved Nedre Grünerløkka og Grønland har det blitt rettet søkelys på politiets ressurssituasjon. I sommer gikk politiet ut og advarte folk mot å oppholde seg i området rundt Vaterland på visse tider av døgnet. Bakgrunnen for dette var at det hadde vært en økning i pågående hasjsalg og ran i området. Slik sett kan man risikere at det blir en ”no go”-sone eller nærme seg en tilstand av ”lovtomt rom”. Faren for dette poengteres også gjennom politistasjonssjef Støylens utsagn om at ”Det skal ikke finnes «lovtomme rom» i Oslo, men vi måtte ha vært her hele tiden for å forebygge alt og det finnes det ikke ressurser til”. På et nærmiljømøte for Nedre Grünerløkka har beboerne blitt enige om at de i større grad skal gjøre bruk av disse områdene for gåturer mm. På denne måten håper man å redusere tilstedeværelsen av hasjsalget når området brukes mer aktivt.

I tilknytning til et par av disse sakene har det blitt foreslått at man skal bedre mulighetene for å øke politiets måloppnåelse ved ulike tiltak. Blant annet ble det foreslått at sivile i større grad skal ansettes for å utføre oppgaver som mottak av anmeldelse, resepsjonstjeneste, bistand ved avhør osv. På denne måten vil man kunne lette politiets arbeidsbyrde, på områder som ikke krever politifaglig kompetanse. I samme gate er byrådslederens forslag om å leie inn vektere på kommunens regning. Det er foreslått at disse skal få ansvar for å ”bortvise” eventuelle ”løse fugler”, både prostituerte, tiggere og andre. Med en slik tilstedeværelse ønsker man også å reduserer påtrengende salg av narkotika og dempe det forhøyede konfliktnivå i enkelte områder.

Hva skal en så mene om slike forslag? Vil de effektivt kunne bidra til å bedre politiets evne til kriminalitetsbekjempelse og forebygging? Kan det tenkes at man på sikt vil se en utvikling det er grunn til å være betenkt over? Forslagene om at sivile skal overta enkelte av de funksjoner som er tillagt politiet, er etter mitt syn relativt uproblematisk på enkelte områder. Dette vil især være tilfelle når det kommer til mottak av anmeldelser, resepsjonsoppgaver og lignende. Her kan det godt være at andre yrkesgruppers inntreden vil kunne bedre etatens første møte med publikum.

Annerledes stiller det seg med forslagene om at kommuner skal leie inn vektere til å patruljere ulike byområder. Med et slikt tiltak vil man kunne opprettholde en ”offentlig tilstedeværelse” i et område. Dette vil kunne virke betryggende når politiet ikke har anledning til å være like synlige i ”gatebildet” og utføre slike oppgaver selv. Flere kommersielle selskaper tilbyr i dag ulike former for områdetjenester/vakthold. Dette er selskaper som etter hvert har utvidet sine tjenestetilbud til å omfatte blant annet resepsjonstjenester og områdevakthold. Eksempler er sentervakthold på kjøpesentre, og vaktselskaper som gis ansvar for vaktholdet på ulike kommunikasjonsmidler, såkalte ”T-bane-vektere”. Et annet eksempel er det områdevakthold som Securitas har inngått med Grønland Torg Senterforening. I utgangspunktet var vaktholdet knyttet til butikkene, men i takt med økende problemer i området mot Akerselva, så synes det å ha skiftet karakter. Slike vaktholdsoppdrag kan tenkes å bli etablert også med næringsforeninger og nærmiljøforeninger på Nedre Grünerløkka.

Men det er også problemer knyttet til slike ordninger. Slikt områdevakthold, som Lae har tatt til orde for, vil kun være et supplement til de oppgaver som politiet utfører. Årsaken til dette ligger i at vektere ikke har noen større myndighet, enn det borgere forøvrig har, til å holde tilbake kriminelle. Publikum og vektere har slik en begrenset myndighet, frem til politiet er på plass og kan pågripe vedkommende. Dermed står man overfor et tiltak som, i følge den amerikanske kriminologen Stan Cohens terminologi, vil representere en ”netwidening”. Dette innebærer at kontrolltiltakene med det offentlige rom utvides, og til dels kan bli litt mer finmasket. Bakgrunnen for en slik antagelse er at vekterne muligens ikke vil ha samme bevissthet med hensyn til prinsipper som ”skjellig grunn til mistanke” mm. Slike prinsipper ligger i bunn for politiets myndighetsutøvelse, men kan synes å ikke ha en like sentral plass i vekternes arbeid. En annen bekymring som melder seg med et slikt privatisert områdevakthold, er at vekterne i liten grad synes å være tilknyttet eksterne kontrollorganer, som kan føre tilsyn med deres virksomhet. Dette vil innebære en risiko for at vekterne kan ty til metoder og maktbruk som de ikke har myndighet til å utøve. Eksempler på dette har tidligere ført til rettssaker, der vektere ved Oslo S ble tiltalt for ulovlig maktbruk. Mange av dem som stanses, vil neppe være ressurssterke nok til å anmelde vektere ved tilfelle av ulovlig maktbruk. Dette gjelder antakelig i enda større grad for dem som stanses i områdene rundt Grønland enn ved Oslo S.

En slik privatisering av oppgaver tillagt politietaten, vil også kunne føre til en langt mer følbar konkurranse om den kompetanse som ansatte i politietaten besitter. Dette vil kunne skje i de tilfelle hvor vaktselskaper forsøker å rekruttere høyere polititjenestemenn, eller enkelte kommuner ønsker å kjøpe politifaglige tjenester. Et eksempel på det siste kan være at man ønsker en politimessig tilstedeværelse innen kommunen, som vil kunne supplere et lensmannskontor, som i dag ofte er ansvarlig for flere kommuner og kanskje ikke har anledning til å ta seg av alt pga ressurssituasjonen. Slike tjenester er blant annet foreslått innkjøpt i enkelte kommuner på Sørlandet, fra det stedlige politidistrikt.

Disse tendensene som her trekkes frem, kan peke i retning av et fremvoksende marked for et privatisert, men også kommersialisert, politivesen. En lignende tendens er man vitne til i land som USA og Storbritannia, hvor funksjonene, ansvarsområdene og fremtredenen til privatiserte og offentlige «politiorganer» er stadig vanskeligere å skille fra hverandre40. Er det dit vi vil? Et lite skritt nå og et lite skritt da, og plutselig er vi et sted vi ikke ønsker å være.

Emneord: politi, offentlig rom Av Morten Thorvaldsen
Publisert 9. mars 2011 13:46 - Sist endra 9. mars 2011 13:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere