Politiske rettigheter under angrep i Norge

Politiet holdt hele bydelen Vålerenga i et jerngrep fem dager for noen uker siden, da de la ned et enormt arbeid på å kontrollere en internasjonal konferanse om dyrevern i Oslo. Vi har i løpet av disse fem dagene sett en uhørt oppvisning fra politiet i deres forsøk på å overprøve en demokratisk og lovlig rett til politisk diskusjon og forsamling, ved utstrakt bruk av mannskap, fra både ordinære tjenestemenn til overvåkning, hundepatrulje, helikoptertjeneste og båtpoliti. Den eneste grunnen til at det var mulig å få til arrangementet var en stor og iherdig innsats fra frivillige dyrevernere i Norge, i tillegg til ryddig opptreden fra Jordal skole hvor arrangementet fant sted.

Denne voldsomme innsatsen fra politiet skjedde samtidig som de satt i forhandlinger om overtidsarbeid med Justisdepartementet. Hva kan denne arbeidsmengden politiet la ned skyldes, i de dager hvor politiet skrek etter ekstrabemanning, mindre overtid og for få ressurser? Dyrevernere er en prioritert gruppe hos politiet. PST uttalt i fjor at de overvåker en gruppe dyrevernere. Antakelig er dette fordi dyrevernere tidligere har stått bak økonomiske tap for særlig pelsindustrien. Men det kan likevel virke som det er lite samsvar mellom den internasjonale konferansen, det dyrevernere i Norge er aktive med i dag og politiets opptreden på Vålerenga for noen uker siden.

Den internasjonale dyrerettighetsbevegelsen møtes en langhelg hver sommer for å diskutere, bli inspirert og møte andre likesinnede. I år var det norske aktivister sin tur til å arrangere ”The Animal Rights Gathering”. Arrangementet gikk av stabelen 24.-29. juni, for 11. år på rad. Konferansen samlet unge og gamle fra en lang rekke land, som USA, Australia, Brasil, Russland, Israel og Italia.

Politiet startet med sine kontroller allerede flere uker før konferansen skulle finne sted, ved forsøk på å hindre at arrangørene fant egnede lokaler. To av de opprinnelige lokaliseringene for samlingen ble med brannvesenets hjelp forbudt, begrunnet i en frem til da ukjent utilstrekkelig brannsikkerhet. Etter flere forsøk på å finne egnede steder ble Jordal skole leid. De nye lokalene ble ikke annonsert før leiekontrakten med skolen var underskrevet. Ikke mer enn to timer etter at kontrakten var underskrevet, og arrangørene begynte å snakke om lokaliseringen med hverandre over telefon, ble Jordal skole oppringt av politiet og advart mot leietakerne, som de hevdet var kriminelle og utgjorde en trussel. Jordal skole hadde på sin side tillit til arrangørene og valgte å opprettholde leiekontrakten.

Dette var ikke det siste Jordal skole hørte fra politi og brannvesenet i løpet av de fem dagene. Brannvesenet ringte Utdanningsetaten i Oslo med beskjed om å ikke leie ut lokaler til denne typen politiske aktivister. Jordal skole var ikke enige i vurderingen. Senere oppsøkte brannvesenet skolen og sa at det nå var forbudt å overnatte på skolen, noe som ble avvist av Jordal skole med henvisning til at det også ville bety avlysing av all utleie til Norway Cup, hvor de fleste deltakerne overnatter på Osloskoler.

Til tross for fremstøtene fra politi og brannvesen ble konferansen gjennomført, men ikke uten mange ubehagelige møter mellom politiet og deltakere, og politiet og Vålerengabeboere. På konferansens første dag var Jordal skole omringet av rundt 12 politibiler, inkludert hundepatruljen. Deltakerne hadde oransje bånd rundt håndleddet, og var dermed lette å identifisere av politiet. De ble plukket ut både på gatene i området, på kafeer og på bussen, og måtte vise legitimasjon opp til flere ganger om dagen. Politiet fikk også hjelp av kollegaer fra England og Nederland som var kommet til Norge i sakens anledning. To engelske deltakere opplevde å få identiteten sin verifisert av engelsk politi på Grønland politikammer.

Politiet nøyde seg ikke med å kontrollere konferansedeltakerne. Både sivilt og uniformert politi stoppet også den gjengse Vålerengabeboer som befant seg i området, med krav om at de måtte vise legitimasjon. Selv ble jeg og samboeren min fulgt etter av politiet fra vi satt oss i bilen ved hjemmet vårt på Vålerenga til vi ble stoppet på motorveien. Vi fikk vite at det var en vanlig rutinekontroll av førerkort og vognkort, men vi måtte begge fremvise legitimasjon. En gruppe av deltakerne hadde bestemt seg for å ta en ettermiddag fri for å bade på øyene. De ble fulgt etter fra Jordal skole ned til Vippetangen hvor båtene til øyene går. Derfra tok båtpolitiet over og fulgte etter deltakerne, sammen med et politihelikopter som svevde over båten.

Vålerengabeboere kunne ellers i løpet av konferansen oppleve et stadig tilstedeværende politihelikopter, i tillegg til at det hele tiden har stått rundt fem politibiler i området, samt politibiler som patruljerte bydelen. Ungdommene i området, som nok er de mest aktive brukerne av Vålerengas offentlige rom, har opplevd ubehag av politiets voldsomme tilstedeværelse, uten å få noen forklaringer på hva besøket skyldtes. Ubehaget har gjort at de har holdt seg unna der de vanligvis oppholder seg, og heller dratt til sentrum.

Hva kan denne voldsomme innsatsen fra politiets side skyldes? Jeg vil foreslå at årsaken er et direkte importert terrorbilde fra USA og England, uten en selvstendig vurdering av terrorbildet og om dette kan passe på Norge. USAs ”krig mot terror” høstet kritikk allerede i oppstartsfasen, hvor kritikerne blant annet var bekymret for at ”krigen” kan sette rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsrett i fare. I mange tilfeller har dette skjedd. I USA behandles ”the green scare” som en av de største terrortruslene. Miljøbevegelsen har overtatt for McCarthy-periodens ”red scare”.

USAs krig mot terror har spredt seg til andre land. I England sitter det nå unge dyrevernere fengslet på dommer opp til ti år for å arrangere politiske aktiviteter. Så lenge aktivitetene er definert som terrorisme settes vanlige lover til side, og ekstreme tiltak kan tas i bruk. Det kan se ut til at turen nå har kommet til Norge, og miljø- og dyrevernere defineres ut fra et uproporsjonalt trusselbilde, med fare for bruk av ekstreme tiltak for å hindre legal politisk aktivitet.

Politiet og brannvesenet kunne i denne saken ikke vise til noen norsk lov som tar forsamlingsretten fra organisasjoner som er opptatt av dyrevern, selv om de forsøkte å overbevise Jordal skole om at slike finnes. I stedet ble begrunnelser i brannsikkerhet brekkstangen som skulle gjøre konferansen umulig å gjennomføre. Vi har vært vitne til et angrep på forsamlingsretten som var nær ved å lykkes. Dette er skremmende, og angår alle som tar denne grunnleggende demokratiske rettigheten for gitt.

Emneord: politisk motstand, dyrevern, politi Av stipendiat Ida Nafstad
Publisert 17. mars 2011 11:37 - Sist endra 17. mars 2011 11:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere