Hva er egentlig prosjektet til Ystehede?

Tirsdag 19. oktober i år holdt jeg et foredrag ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi (IKRS), UiO, i anledning fagkritisk uke etter invitasjon fra fagutvalget for masterstudenter ved instituttet.

Tilstede på foredraget var blant andre idéhistoriker og kriminolog Per Jørgen Ystehede. Han har i ettertid delt sine tanker her på kriminalpolitikk.uio.no om det han kaller for mitt biososiale kriminologiprosjekt og foredraget jeg holdt ved IKRS. Etter å ha lest innlegget til Ystehede er jeg ikke så sikker på at han kan ha vært tilstede under hele foredraget mitt, og jeg er heller ikke sikker på om han kan ha vært helt tilstede da jeg svarte på påstander og spørsmål fra ham under spørrerunden etter foredraget. Jeg vil i dette innlegget korrigere noen av de mer alvorlige misforståelser og misvisende fremstillinger i Ystehedes innlegg om meg og mitt foredrag.

Fagutvalget inviterte meg til å holde foredrag fordi de ville lære om en tilnærming til sitt fag som de ellers ikke lærer om i løpet av sine studier ved IKRS. Ønsket fra fagutvalget var at jeg skulle ta for meg evolusjon, kjønn og kriminalitet. Det er en stor utfordring å skulle dekke sammenhengen mellom evolusjon, kjønn og kriminalitet for et publikum som ikke har grunnleggende kunnskap om verken evolusjonære prosesser eller atferdsbiologi. Jeg svarte derfor at jeg helst skulle hatt en rekke med forelesninger for å kunne gi dem en grunnleggende introduksjon i biososial kriminologi, men at jeg likevel skulle prøve å skreddersy ett foredrag for dem. Med kun ett foredrag til rådighet ville jeg ikke kunne gi studentene mer enn en liten smakebit på hva biososial kriminologi har å by på. Men jeg tenkte at dersom jeg bare kunne vekke nysgjerrigheten deres for hva mer biososial kriminologi kan by på, ville jeg ha gjort jobben min.

Determinisme

En av de mer alvorlige misforståelser man som samfunnsviter kan møte når man påpeker at individets biologi påvirker dets evner og atferd, er at man anses som deterministisk. I sitt innlegg skriver også Ystehede at jeg, i min iver etter å påpeke at biologi spiller en rolle for kriminell og antisosial atferd, kan virke mer deterministisk enn de fremste innen biososial kriminologi internasjonalt.  Denne beskrivelsen av meg får meg til å spørre hvor Ystehede var da jeg tok opp myten om genetisk determinisme i foredraget mitt?

I foredraget presenterte jeg adopsjonsstudien omtalt i artikkelen til Mednick, Gabrielle og Hutchings fra 1984: «Genetic influences in criminal conviction: evidence from an adoption cohort ». Jeg ba om at de som var tilstede skulle merke seg tittelen på artikkelen. Det er ingen genetisk determinisme å lese ut av denne tittelen. Det er det heller ikke i resten av artikkelen. Studien viste at domfellelse både hos de genetiske og hos adoptiv foreldrene var assosiert med domfellelse av adoptivbarna ved voksen alder, men at hverken arv eller miljø determinerte at individet selv ble domfelt. Jeg ba dem som var til stede å videre merke seg årstallet artikkelen var publisert, for å vise til at den ikke-deterministiske forståelsen av geners påvirkning har rådet lenge i vårt fag. Jeg presenterte også studie som mer direkte går på samhandlingen mellom gener og miljø og som dermed faller innenfor faggrenen epigenetikk (Caspi, McClay, Moffitt, Mill, Martin, Craig & Taylor, 2002). Jeg ber leserne merke seg at når Ystehede i sitt innlegg karakteriserer det som at jeg kan virke mer deterministisk enn andre i feltet, så viser han bare til sin egen, generelle oppfatning av meg, og ikke noen konkrete utsagn jeg faktisk har kommet med. Dette er  hverken etterrettelig eller konstruktivt av Ystehede i en faglig debatt om biologiens stilling i norsk kriminologi.

Lombroso

I sin karakterisering av meg som deterministisk går Ystehede så langt som å trekke en assosiasjon mellom meg og Lombroso ved å skrive at jeg følger i Lombrosos tradisjon – til og med mer enn jeg selv innser, skriver han. Med å trekke en slik assosiasjon mellom Lombroso og meg, eksemplifiserer Ystehede det jeg påstod tidlig i foredraget mitt ofte blir gjort i undervisningen i vårt fag; nemlig å bruke historien om den for lengst avdøde Lombroso i et forsøk på å skremme kriminologistudenter bort fra å leke med den «biologiske ilden». Jeg har selv hørt slike «scare them straight» historier som student, både ved IKRS og ved University of Edinburgh hvor jeg tok min MSc in criminology & criminal justice (jeg har aldri opplevet tilsvarende i mine studier i psykologi  verken ved Universitetet i Oslo eller ved Universitetet i Bergen). Jeg påpekte videre at  Lombroso og andre som har hatt tilsvarende mangler i sin kunnskap om evolusjonsteori og atferdsbiologi ikke bør brukes som et argument for ikke å benytte seg av oppdatert kunnskap fra disse fagefeltene i faget vårt i dag. Både teori og metoder fra de biologiske fagene er blitt betydelig mer sofistikerte siden Lombrosos tid, og bare de siste par tiår har det kommet mye spennende og nyttig kunnskap fra de biologiske fagene som bare venter på norske kriminologer og kriminologistudenter som ønsker å lære om hele spekteret av årsaksforhold for atferd.

Opplyste forbrukere

Men for å kunne benytte seg av kunnskap fra de biologiske fagene, må kriminologer og kriminologistudenter bli opplyste forbrukere av de biologiske fagene. Dersom dette skjer, kan de også komme i en posisjon til å kunne samarbeide med de biologiske fagene, og sørge for at studier som  utforsker den mulige evolusjon og biologi som ligger til grunn for kriminalitet og antisosial atferd blir tilført sosiologisk forståelser og kunnskap. I motsetning til hva som er å lese utfra Ystehedes innlegg, mener jeg ikke at studier av hva som fører til antisosial og kriminell atferd nødvendigvis må velge et hovedfokus på enten biologi eller sosiologi. Det er tross alt en samhandling mellom individets miljø og genetiske arv som skaper individet, med hud, hår, og atferd! Men et samarbeid på tvers av fagene avhenger av at biologer og kriminologer ikke lager seg stråmenn av hverandre, noe jeg opplever Ystehede gjør i sitt innlegg med å tilegne meg meninger og utsagn jeg ikke kjenner meg igjen i.

Det er i det hele tatt mye jeg ikke kjenner meg igjen i Ystehedes innlegg. For å ta nok et eksempel, så tror jeg ikke diskusjonen om arv og kriminalitet verken begynte eller sluttet med Lombroso. Ei heller tilla jeg Lombroso hovedansvaret for den reelle motstanden biologiske tilnærminger har møtt i vårt fag på 1900-tallet, slik Ystehede påstår at jeg gjorde. Jeg mener at jeg avklarte dette både i foredraget og ved spørsmål og påstander om dette fra Ystehede i spørrerunden etterkant. Det får meg til å undre over hva som er prosjektet til Ystehede.

Samtlige oppmøtte svarte ja på spørsmålet mitt om de hadde hørt om Lombroso. Men da jeg senere i foredraget spurte om de visste at hjernen har en grå og en hvit masse, og hvilken funksjon disse respektive massene har, var det helt stille i rommet. Da må jeg spørre hvorfor en av Ystehedes største bekymringer etter foredraget mitt er at jeg bare trakk fram ett navngitt eksempel på tidligere forsøk på bruk av evolusjonsteori og atferdsbiologi til å forklare kriminell atferd? Burde han ikke heller ha et større problem med at masterstudenter i kriminologi i Norge i dag ikke har den mest grunnleggende kunnskap om hjernen vår? Hvordan skal de da være rustet til å avsløre eventuelle Lombroso-er i vårt fag? Er det virkelig greit at studentene ikke blir kjent med hele spekteret av mulige årsaksforhold for kriminell og antisosial atferd (og straff)? Er «halve historien» nok?

Samfunnsengasjement

Avslutningsvis vil jeg ta fullstendig avstand fra insinuasjonen i Ystehede sitt innlegg om at det å være opptatt av individuelle forskjeller betyr at man ikke er opptatt av å forstå og forbedre samfunnet. Det er uklart for meg hvorfor Ystehede forsøker å fremstille det slik med tanke på at jeg i min doktorgradsstudie kartlegger risikofaktorer for barne- og familiedrap i Norge med det formål at hjelpeapparatet skal kunne være bedre rustet i å forebygge denne typen drap. Eller at jeg stadig påpeker i media og på bloggen min (http://biososial.org) at vi trenger et tilgjengelig hjelpeapparat for menn i Norge med drapstanker. På bloggen min kan man også lese innlegg om hvordan barn har det i etterkant av drap og vold, både i sin familie og i nabolaget for øvrig. Andre innlegg tar for seg det at velferdssamfunnet med lav relativ fattigdom og høy sosial mobilitet kan fører til lavere draps- og kriminalitetsrater i samfunnet. Jeg mener mine tidligere forskningsprosjekter på teater i fengsel og soningsforhold for innsatte også viser mitt tydelige samfunnsengasjement.

Honnør til åpne studenter og ansatte

Jeg vil gi honnør til fagutvalget for masterstudentene ved IKRS og hvor proaktive de har vært i anledning deres ønske om å lære om tilnærminger de ikke har blitt kjent med iløpet av sine studier ved IKRS. Jeg gir også honnør til de alle de studentene og ansatte som var tilstede ved foredraget jeg holdt. Jeg er trygg på at en videre nysgjerrighet for biososial kriminologi ble vekket hos studentene, ut fra den positive tilbakemeldingen de ga og spørsmålene de stilte meg i etterkant av foredraget. Ystehede fikk ikke dette med seg. Han gikk kort tid etter å ha advart mot hva han karakteriserte som en «fetisj for biologi». Det er godt å vite at denne plumpe advarselen ikke nødvendigvis skremte studentene bort fra å tilegne seg mer kunnskap.

Kilder:

Caspi, A., McClay, J., Moffitt, T.E., Mill, J., Martin, J., Craig, I.W., Taylor, A.  & Poulton, R. (2002) Role of genotype in the cycle of violence in maltreated children. Science, 297 ,  851 – 854.
Mednick, S.A., Gabrielli, W.F. &  Hutchings, B. (1984) Genetic influences in criminal convictions: evidence from an adoption cohort.  Science , 224, 891  - 894.
Ystehede, P.J. (2010) Den undertrykte biologien? Noen refleksjoner rundt Vibeke Ottesens biososial kriminologi prosjekt.  

Emneord: biologisk kriminologi, Lombroso, debatt Av Vibeke Ottesen, kriminolog, PhD-student i psykologi
Publisert 22. feb. 2011 17:48 - Sist endra 23. feb. 2015 15:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere