Mishandling av dyr er mer enn forklaring på vold mot mennesker

Det er en ofte brukt påstand at mishandling av dyr i barndommen kan lede til vold mot mennesker i voksen alder, sist sett i NRK1 programmet Brennpunkt den 8. oktober. Men for det første vil jeg hevde at dyremishandling er et problem i sin egen rett, og ikke bare en forklaring på hvorfor mennesker utøver vold mot andre mennesker. Og for det andre vil jeg spørre om grunnlaget for påstanden om sammenhengen mellom vold mot dyr og mennesker.

Kommentar av professor Guri Larsen

Forsker Ragnhild Bjørnebekk hevder i flere mediaoppslag at det er en årsak-virkning sammenheng mellom mishandling av dyr i barndommen og senere i voksen alder mot mennesker (blant annet i NRK.no/fordypning 08.10.2013). Her hevder hun at de som utvikler voldskompetanse ved å mishandle dyr, bruker slik kompetanse senere mot mennesker. Hun refererer til tall fra FBI i USA som viser at fengselsdømte for ulike typer voldslovbrudd har forholdsvis mye høyere erfaring med dyremishandling enn andre. Lærdommen er da at framtidig voldsbruk kan forhindres dersom voldelige tendenser rettet mot dyr i ung alder stoppes.

I Norge er det ikke utført forskning om eventuelle sammenhenger mellom vold mot dyr og mennesker. Om slike statistiske data fra FBI kan brukes til å fastslå tilsvarende mønstre i Norge kan det stilles spørsmål ved. Viktigere er kanskje at det er umulig å vite hva som skjuler seg bak FBI-tallene Bjørnebekk viser til. Hun refererer ikke kilden sin og presenterer FBI-tallene uten å oppgi det forskningsmessige grunnlaget for tallene. En ting er statistiske sammenhenger, men det sier lite om vold mot mennesker kan forklares ut fra ugjerninger mot dyr i oppveksten. Alder på voldsdømte når dyremishandling fant sted framgår ikke av de refererte tallene, heller ikke tidsrommet mellom voldsutøvelsen mot dyr og mot mennesker, og ikke minst får vi ikke vite i hvilke situasjoner volden er utløst og heller ikke noe om gjerningspersonens livssituasjon. Ukritisk bruk av FBI-tallene gir mangelfull kunnskap om eventuelle sammenhenger mellom vold mot dyr og mot mennesker.

At vold mot både dyr og mennesker kan forekomme i samme type sosiale situasjoner er det eksempler på i norsk forskning, I familier med vold i nære relasjoner der offer er kvinner og barn, kan voldsbruk også ramme familiens kjæledyr (Skjørten og Paul 2001). Også krisesentrene for mishandlede kvinner har erfart at volden også rettes mot familiens kjæledyr (Tove Smaadahl, NRK.no, 08.10.13). I min forskning om anmeldt dyremishandling (Larsen 2003) er det bare ett eksempel på at dyremishandleren også var voldelig mot et menneske. Om mannen i slike familier har en voldshistorie mot dyr i barndommen, framkommer ikke i denne forskningen. En forklaring på denne typen vold kan være mannens forsøk på å få kvinnen og barnet til å underordne seg eget ønske om makt over dem (blant annet Skjørten !994). Frustrasjon kan utløse sinne og vold mot de nærmeste. Kjæledyr oppfattes gjerne som familiemedlemmer; de oppfattes som de mest underordnede og derfor vel egnet som offer for aggresjon (Larsen 2003).

Vold mot mennesker må forstås på annen måte enn ved å bruke FBI-tall med statistisk sammenheng mellom vold mot dyr og mennesker. At det finnes eksempler på slike sammenhenger gjør det ikke til en gyldig forklaring på voldskriminalitet. Det er sikkert like mange eksempler på dyremishandling i barndommen som ikke har ført til voldsutøvelse som voksen. En motsatt hypotese kan vise det meningsløse: mennesker som er glad i dyr begår aldri voldskriminalitet. Det skulle være tilstrekkelig å vise til eksemplet Hitler som etter sigende var svært glad i dyr. Nazister var da også opptatt av å behandle dyr godt. Om bastarder fikk like god omsorg som raserene dyr, vet jeg ikke.

Like viktig er det at mishandling av dyr også har sin egen historie. Kan vi ikke ta deres lidelse på alvor uten å bruke ugjerninger mot dem som en forklaring på hvorfor mennesker utøver vold mot hverandre? Kriminologen Piers Beirne har kritisert hypotesen om at mishandling av dyr vil lede til senere vold mot mennesker. Han hevder at dyremishandling ikke kan oppfattes som et tegn på fare for senere vold mot mennesker. Spørsmålet om hvorfor dyr mishandles har krav på egne svar på samme måte som spørsmålet om hvorfor mennesker utøver vold mot andre mennesker. Når de to spørsmålene koples og oppfattes som samme sak, blir svarene like feilaktige på det ene spørsmålet som på det andre. Hva kommer det av at media ønsker velkommen en slik kopling? For å gi forklaringer på voldskriminalitet? For å lage mer dramatiske oppslag enn om de mer hverdagslige lidelser og påkjenninger dyr påføres daglig - ikke av voldskriminelle – men som en følge av allment godtatte måter å (mis)bruke dyr på.

Jeg synes heller mishandling og misbruk av dyr skal vurderes på egne premisser. Det utløser sterke reaksjoner når media formidler hendelser som bestialske drap og vold mot kjæledyr; de dyrene som står mennesker nærmest. Brennpunktprogrammet og den etterfølgende debatten på NRK.no er eksempler på formidling av det dramatiske. Det er ille og det er klare brudd på bestemmelser i dyrevelferdsloven. Men det meste av dyremishandlingen i Norge forblir ukjent for offentligheten, det anmeldes og registreres ikke (Larsen 2003) Langt mindre oppmerksomhet får det misbruk og maktutøvelse overfor dyr som etter loven ikke defineres som lovbrudd, men er legale måter å mishandle dyr på. Dyr i landbruket påføres belastninger og lidelser påført dem av et liv i fangenskap med industrialiserte fjøsregimer tilpasset ønsker om mest mulig effektiv produksjon og billigst mulig mat (Sollund, Tønnessen og Larsen (red) 2013). Nytten mennesker og samfunn har av dyr overordnes hensynet til at dyr skal kunne leve et godt liv i samsvar med artsnaturlige behov og interesser.

Fremskrittspartiets landbrukspolitikk vil sannsynligvis forsterke dagens rasjonalisering og effektivisering av landbruket. Den nye landbruksministeren har da også allerede møtt mye motstand og skapt heftig debatt. Men totalt fraværende i debatten er de negative følger det vil få for dyrene med en omlegging til stordrift og ytterligere industrialisering av dyreholdet.

Litteratur
Larsen, Guri (2003): Dyrevern eller sammfunnsvern? Dyremishandling som lovbrudd og lovlydig handling. Unipub forlag
NRK.no/fordypning, 08.10. 2013
Skjørten, Kristin (1994): Voldsbilder i hverdagen. Om menns forståelse av kvinnemishandling. Pax Forlag
Skjørten, Kristin, Eapen Paul, Rachel (2001): ”Konfliktfamilier, barn og samlivsbrudd. Prosjektsamarbeid mellom Kompetansesenter for voldsofferarbeid og Likestillingssentret”. HiO-rapport nr. 1
Sollund, Ragnhild, Tønnessen, Morten og Guri Larsen red (2013): Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder. Scandinavian Academic Press/Spartacus forlag AS

 

Emneord: Dyrevern vold Av Guri Larsen
Publisert 14. nov. 2013 11:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere