Amerikanske rettssosiologi – For norske studenter? En anmeldelse

John R. Suttons bok Law/Society kom ut på Pine Forge Press i 2001. Nå som boken er tatt inn på pensum for innføringsstudenter i rettssosiologi kan det passe med en enkel anmeldelse.

Av professor em. i rettssosiologi av Thomas Mathiesen

John R, Sutton, Law/Society – Origins, Interactions, and Change, Pine Forge Press 2001, 301 sider inkludert referanser og indeks.    

Jeg finner boken litt ujevn men i store trekk god. Men passer den særlig godt som innføringsbok for norske studenter?

Under hovedtittelen «Part One – Legal Change» behandler Sutton noen av Europas rettssosiologiske klassikere - Maine, Durkheim, Marx og Weber. Alle disse klassikerne var opptatt av den store samfunnsmessige forandringen som inntraff før og i deres tid, fra enkle bygdesamfunn til komplekse industrialiserte bysamfunn.

Først behandler Sutton Maine og Durkheim, som evolusjonister. Kapitlet om Maine er kort. I lys av skrifter om Maine som jeg har lest (se Barnes ed. 1948) synes beskrivelsen rimelig treffende. Maine var en «arm chair sociologist», men hans begrepspar «fra status til kontrakt» ble flittig bruk på tiden. Durkheim er fyldigere behandlet, og behandlingen er til dels sterkt kritisk. Spesielt er den evolusjonistiske teorien om strafferettens utvikling kritisert. Bl.a. har antropologiske studier vist at utviklingen har gått motsatt av hva Durkheim beskrev: Den har faktisk gått fra en restitusjonsholdning til en mer eller mindre straffende holdning i vår egen tid. Det kom særlig fram etter omfattende sosialantropologiske studier av Richard Schwartz og Stephen Miller (1964, se også Sutton s. 52 og fyldigere i Mathiesen 1979 s. 130-132), samt Lukes og Scull (1983).

Men det går også an å rette (til dels sterk) kritikk mot Suttons egen behandling av Durkheim. Så vidt jeg kan se er bare to av Durkheims sentrale bøker behandlet – metodeboken og boken om arbeidsdelingen. Bøkene om selvmord (Le Suicide 1897) og om religion (Les formes élémentaire de la vie religieuse 1912) er lite eller ikke behandlet, kanskje fordi Sutton har ansett dem for lite rettsosiologisk relevante.  De har, tror jeg, relevans. Så følger behandling av Marx og marxistene og Max Webers rettssosiologi. Suttons behandling av Marx er all right, men mangler en del, f.eks. viktige detaljer fra Den tyske ideologi (rundt 1845/1932) og den rettsosiologisk meget relevante «Tale til jurymedlemmene i Køln» (1849)  holdt av Marx i forbindelse med rettssaker mot ham.

Til slutt kommer Weber. Suttons behandling av Webers rettssosiologi er glimrende. Ikke minst er den glimrende i forbindelse med fremstillingen av rettslig/byråkratisk, tradisjonell og charismatisk herredømme, samt om formell og substansiell rett. Kanskje liker jeg behandlingen av Weber fordi jeg har lært mest av ham. Kanskje det samme gjelder for Sutton. I alle fall synes jeg dette kapitlet bør inn i pensum, mens jeg ikke har samme fornemmelsen av behandlingen av Maine og Durkheim og kanskje heller ikke av Marx. Om disse har også Ole Hammerslev og Mikael Rask Madsen en vel så god behandling som Sutton, skjønt noe for avansert for begynnerstudenter, i deres Retssociologi (redigert 2013).

Den aktivistiske stat

Men så kommer det, i Sutton s. 133-34, i en meget viktig innledning til kapittel 5, The Problem of Law in the Activist State»: Etter den lange drøftingen av klassikerne foran setter Sutton nærmest en tykk strek over alle sammen. De er jo europeere, ikke amerikanere. Det er som om det bare er hans pliktfølelse som får ham til å ha dem med i denne amerikanske boken. Han sier på s. 133-134:

…[W]e will shift out geographic locus from Europe to the United States. This is simply a matter of intellectual history. The fact is that European theorists like Durkheim, Marx and Weber didn’t think much about purposive legal action, at least not in ways that are useful to us. … We are interested in a more specific, policy-oriented type of law that Weber called substantive law; unfortunately, he treated this almost as a residual category in his larger theory.

Amerikanske juridiske tenkere brød seg ikke om å forklare forskjeller mellom rettssystemer, men snarere om brukbarheten av jussen til å forandre sosiale forhold. Sutton viser til historiske grunner for denne for ham avgjørende forskjellen. Sentrale tenkere var slett ikke «provincial yahoos» (s. 134). Men de prøvde å formulere en annen sosiologi og en annen rettsteori, en sosiologi som var trofast mot det «selvlagde» demokratiske samfunn i USA, og som forkastet de europeiske teoriene om hierarki, sosial klasse og statens forrang. De var mer opptatt av «settings where social life is lived: to households, street corners, neigborhoods, and factories» (s. 135):

When they thought about law – and they often did – they thought about it not as something created by history or nature or God but as something enacted by humans. … This uniquely American perspective on law – what came to be called ‘sociological jurisprudence’ – was concerned with the enactment of law in both senses of the word.

Med ”enactment of law in both senses of the word”  mener Sutton at ordet “enactment” har dobbelt betydning - det betyr dels at lovgivning er “enacted” av lovgivende forsamlinger  og domstoler for å tjene et sosialt formål, og dels at de er «enacted» i dagliglivets atferd hos politikonstabler, jurister, dommere og i en rekke andre roller i samfunnet.

Suttons beskrivelse av amerikansk sosiologi og amerikansk rett, i motsetning til europeiske retninger, er nokså fortegnet og til dels avlegs når man tenker på det som skjedde i USA på 1970-tallet og senere – med Talcott Parsons’ og parsonianismens lange og store innflytelse, marxismens vekst og fall m.m.1

Avlegs om Europa

Den er dessuten fullstendig avlegs når det gjelder hva som skjer I Europa. Det er som om vi bare, eller nesten bare, sitter og leser de europeiske klassikerne - Maine, Durkheim, Weber og andre. La meg slå fast at Sutton ikke sier dette direkte. Men det går absolutt an å tolke ham slik. Han legger som nevnt vekt på at amerikansk juss er «enacted», «bestemt» i dobbelt forstand, dvs. som også brukt i selve dagliglivet i USA, dvs. at jussen ikke er tenkt som noe som er skapt av historien, av naturen eller av Gud (se sitat ovenfor), men at jussen er noe som er «enacted by humans». Hjemme i Norge er jeg faktisk omgitt av slike aktivistiske jurister – i Juss-Buss, blant unge ferdige jurister som kommer fra Juss-Buss eller annen erfaring, de av juristene som er opptatt av den juridiske kritikken av fengslene og isolasjonen, mm. Det har her skjedd en betydelig endring blant juristene i de siste 40 årene.2 Men det er ikke poenget her. Poenget er snarere at Sutton fremstiller klassikerne som europeiske – noe mer sies ikke av ham om europeisk rett enn det om klassikerne - mens retten er noe ganske annet og aktivistisk i USA.

Resten av boken (s. 135 – 300) er om USA og amerikansk rett og amerikansk rettslig aktivisme.

Det amerikanske perspektivet i full blomst        

Vi leser først om Oliver Wendell Holmes, og om hva han har betydd for amerikansk juridisk tenkning. Etter nærmere 6 sider om Holmes får vi vi er par sider om perioden av lovgivningsmessig reform i USA. Der kommer gamle Maine in i bildet, men baklengs ved at kontrakt og status settes i omvendt rekkefølge - av en sosiolog ved navn James i 1913.

Ikke enkelt å forstå for en norsk student uten kontekst. Så følger Roscoe Pound, en annen amerikansk storhet på den juridiske arena. Han var en vis mann og skeptiker som stilte vanskelige spørsmål til effektiviteten av lovgivningsmessig aksjon. Behandlingen følges opp av en lengre fremstilling av normativ teori.

Del II har tittelen «Legal Action». Her vokser det amerikanske perspektivet ut i full blomst. Gjennom lange og I seg selv velskrevne kapitler behandles «Voting Rights», «School Desegregation» og «Equal Employment Opportunity” – tre store reformspørsmål i USA.

Interessant lesning? For amerikanere. For nordmenn? Til dels interessant og opplysende for nordmenn hvis faget heter «amerikansk rettssosiologi».  Igjen er det imidlertid slik at vi ikke får vite noe som helst om tilsvarende norske forhold. Hele den norske/europeiske debatten om rettslig aktivisme i forhold til sentrale samfunnsmessige forhold er borte. Hele velferdsstaten, og kampen om den, er borte. Til og med Obamas helsereform, og kampen om den, er ikke med. Til det er boken for gammel (2001). Den norske rettslige konteksten er borte.

Den juridiske profesjonen

To kapitler om den juridiske profesjon kommer til slutt. Kapittel 8 tar opp funksjonalistisk og Weberinspirert profesjonsteori, og følger i store trekk Ricard Abels berømte fremstilling (1988, 1989), ikke minst i de grafer som boken har. Her er paralleller til norske forhold (en påfallende parallell er utvikling av kvinners inntog i den juridiske profesjonen i de siste tiårene), men de norske forhold er ubehandlet – av naturlige grunner. Der er også ulikheter, men de forblir ubehandlet – igjen av naturlige grunner. Kapittel 9 er forunderlig kritisk til profesjonens siste utvikling, etter 1970, i USA. Advokater stengte kvinner ute («Attorneys barred women from their ranks», s. 276) inntil 1970-tallet, som i Norge, men dramatiske endringer fant sted i århundrets siste tiår – særlig «mega-lawyering», de enorme amerikanske juristfirmaene som tross alt, i følge Sutton, kanskje er bedre for kvinnelige jurister. Vi har også viktige norske studier av disse spørsmål, men de bringes naturligvis ikke inn.

Egnet for norske studenter?

Jeg må spørre om denne boken egner seg som innføring i rettssosiologi for norske studenter? Jeg har selvsagt ingen innvendinger mot at min bok Retten i samfunnet er tatt ut av pensum. La meg understreke akkurat det momentet klart og tydelig. Forfatteren av en bok må selvsagt finne seg i at hans/hennes verk tas ut av pensum. Viktigere enn at han/hun må finne seg i det, er at den boken det er snakk om her er gammel - den kom ut første gang i 1984 og har således vært pensum i en eller annen forstand i ca. 30 år. Dessuten er boken skrevet for jurister og bærer preg av det – den brukes fortsatt som pensum i rettssosiologi for juridiske studenter på 4. avdeling.

Min innvending retter seg mot at Sutton er innført som innføringsbok på pensum her hos oss. Innvendingen bygger på at boken skal leses som innføringsbok i rettssosiologi av norske studenter. Boken er ikke egnet som det. Den er ikke skrevet for norske eller europeiske studenter, den har ingen henvisninger til rettsstoff fra Norge eller Europa sett gjennom rettssosiologiens briller. Det er intet rettsstoff om det typisk norske – velferdsstaten, dens vekst og muligens fall eller i det minste reduksjon, vår lange kyst med den spredte bebyggelse som også reiser rettens betydning, avfolkningen av bygdene og rettens betydning i den forbindelse, den norske aktivismen (Sutton bruker mye plass på rettslig aktivisme i USA men – selvfølgelig nok, fordi hans bok er en amerikansk lærebok, beregnet på amerikanske studenter – ingen plass på våre spørsmål). Det er heller ikke noe rettsstoff, i hvert fall av betydning, som for tiden er det typisk europeiske – EUs bestrebelser, som reiser utpreget rettslige spørsmål om europeisk enhet, splittelsen nord-syd i Europa, økonomisk krise i Europa, med de økonomiske og rettslige skritt som er tatt i den forbindelse, flyktningestrømmene og de tusenvis - for ikke å si de ti tusenvis - av dødsfall som dramatisk har funnet sted i Middelhavet, osv.

I korthet: Med noen ytterst få unntak tar den opp amerikanske rettsforhold, og søker så å se disse rettsforholdene i rettssosiologisk lys. For amerikanske studenter tror jeg dette går bra. For norske studenter går det ikke bra. De lærer om en rettslig kontekst de ikke kjenner.

Dette hadde vel passert dersom boken hadde tatt mål av seg til å gå på tvers av kulturer/rettskulturer, og til å sammenlikne. Med få unntak har ikke boken et slikt preg. Dens mange og lange, til dels gode eksempler er utpreget amerikanske, egnet til å forstå disse. Dens eksempler er samtidig uegnet til å forstå norsk virkelighet.

Litt ujevn men god – om amerikanske rettslige forhold

Jeg har kanskje brukt for mange ord. For å oppsummere: En litt ujevn, men i store trekk god rettssosiologisk lærebok - om amerikanske rettslige forhold. Egnet som innføringsbok - for amerikanske studenter. Uegnet for norske. Jeg minnes litt den første tiden i norsk sosiologi, etter 2. verdenskrig. Av strømmen av amerikanske forskere som kom til Norge i den tiden, flere av dem finansiert av Fullbright-midler, lærte vi at Norge – ja, det er jo omtrent som USA. Dette er nok et litt overdrevet bilde av hva som skjedde i norsk sosiologi den gangen, men det inneholder en del sannhet. Norske studenter er like kunnskapsløse om rettssosiologiske tolkninger av retten – i Norge og Norden, i Europa – som de var da de åpnet Suttons bok.

 

Noter

1 Jeg studerte sosiologi i USA i 1953-55, og husker så godt en amerikansk medstudent som en gang, sukkende, sa til meg om parsonianismen mens jeg var student der: «Jesus. I don’t understand this stuff, and that means that I don’t understand half of sociology!».

2 Det finnes selvfølgelig også mange andre typer jurister i Norge. Men de finnes også i USA. Sutton lærer oss lite om dem.


Litteraturhenvisninger

Abel, Richard L.: The Legal Profession in England and Wales, 1988.

Abel, Richard L.: American Laywers, 1989.

Barnes, Harry Elmer (red): An Introduction to the History of Sociology, The University of Chicago Press, 1948.

Durkheim, Émile: Le Suicide 1897.

Durkheim, Émile: Les formes élémentaire de la vie religieuse 1912.

Hammerslev, Ole og Mikael Rask Madsen (red.): Retssociologi – klassiske og moderne perspektiver, 2013.

Lukes, Steven og Andrew Scull (red.): «Introduction» til Durkheim and the Law, St. Martin’s 1985.

Marx, Karl og Friedrich Engels: Den tyske ideologi (rundt 1845/1932).

Marx, Karl: «Tale til jurymedlemmene i Køln». 1849.

Mathiesen, Thomas: Ideologi og motstand. Ansatser til en politisk strategi, Pax Forlag 1979.

Schwartz, Richard D, og James C. Miller: „Legal Evolution and Societal Complexity”, The American Journal of Sociology 1964, s. 159-169.

 

Emneord: Rettssosiologi, Norge, USA, klassisk sosiologi
Publisert 18. des. 2014 10:39 - Sist endra 18. des. 2014 10:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere