– Det er ingen som ser det som ideelt at stater tyr til selvtekt når en annen stat bryter en avtale. Men mottiltak er likevel et viktig prinsipp i folkeretten og kan vanskelig forbys, forteller Jørgen Sørgard Skjold.
Aktuelle saker
Russlands invasjon av Ukraina har utløst en ny flyktningstrøm i Europa, med over 12 millioner mennesker drevet på flukt.
Intelligente maskiner bringer velferden stadig mer effektivt ut til oss alle. Men å la maskinene overta før viktige rettsstatsprinsipper er sikret – hvor intelligent er egentlig det?
I dag byggjer vi bustader og infrastruktur utan å ta omsyn til ein av våre aller viktigaste ressursar, ifølgje ein ny doktorgradsavhandling.
Norge topper jevnlig internasjonale rangeringer over hvilke land det er best å være barn i. Likevel får Norge kritikk av FNs Barnekomité.
Hva er fred, og hva slags fred fremmer vi gjennom dagens rettslige og politiske institusjoner, og gjennom utdanningen av nye jurister? Hvordan henger fred sammen med bærekraftig utvikling, cybersikkerhet, kjønnslikestilling og atomnedrustning? Dette er noen av spørsmålene som utforskes i den ferske antologien «Research Handbook on International Law and Peace», som har som mål å fremme en ny fredstankegang og endre juridisk forskning.
Diagnostisering av en psykisk lidelse kan være inngangsporten til behandling, rett til ytelser og utbetalinger. En diagnose kan også være en hemsko for den som ønsker å gå videre etter en sykdomsperiode, for den som mener at diagnosen er feil, eller når det skal skrives testamente.
På Tjøme blåser vinden sterkt. Ikke bare rundt hytthjørnene i strandsonen, men også i kommunens byggesaksavdeling.
Siden 2016 trenger ingen å gjennomgå sterilisering for å kunne bytte juridisk kjønn. Likevel møter transpersoner stadig strukturer, praksiser og lover som bygger på en tokjønnsmodell – som barn, på skolen, i helsevesenet og når de blir foreldre.
Juridisk litteratur er en viktig kilde til kunnskap, men når dommeren i Den internasjonale domstolen avgjør en sak kommer spørsmålet – hvilken vekt kan hun legge på juridisk litteratur som rettskildefaktor?
Kvinnelige fremmedkrigere blir omtalt som villedede emosjonelt ustabile personer og som naive jihad-bruder på jakt etter en ektemann. Det kan være farlig, ifølge Ester Strømmen ved PluriCourts.
Forskere fra Universitetet i Oslo er de første til å kartlegge et omfattende nettverk av internasjonale advokater som også jobber som dommere. Studien belyser et svært omstridt tema innenfor internasjonal investeringsrett, investor-stat tvisteløsninger.
På tross av håndfaste bevis på alvorlige forbrytelser i Syria fremstår det internasjonale systemet som maktesløst. Har ikke internasjonal strafferett lenger noen betydning?
Norske utlendingsmyndigheter jakter på skam, tabu og stigma når de skal vurdere asylsøkeres seksuelle orientering. Denne praksisen er problematisk og kan være i strid med menneskerettighetene, sier jurist.
Internasjonale menneskerettighetsorganer benytter i stor grad et voksenperspektiv når de behandler rettighetene til personer med interkjønn. – Det er på tide å se dette fra barnas perspektiv, sier forsker.
Hvordan kan vi sikre at internasjonale domstoler er politisk uavhengige og tilgjengelig for alle?
Har vi for mange eller for få rettigheter? Rettigheter kan være et uttrykk for politiske prioriteringer og verdivalg, mener forskere.
Kjersti Lohne forsker på internasjonale domstoler, og ville se hva som foregår i den militære domstolen på Guantanamo. Det viste seg å ikke være like enkelt.
Næringslivet ivaretar ikke menneskerettigheter godt nok. Det viser den første vitenskapelige oversikten over de internasjonale standardene for næringslivet.
Jakten på digitale bevis skaper nye rettslige utfordringer. Dagens praksis med innhenting av digitale bevis kan gripe inn i privatlivet ditt, og være i strid med grunnloven.
Forskningsresultater om retten til vann som menneskerettighet er viktig for stadig flere mennesker på jorda. I Kenya, Malawi, Sør Afrika og Zimbabwe mangler fortsatt mange innbyggere både tilgang til vann som er nødvendig for livsopphold, og informasjon om hvilke rettigheter de har på dette feltet.
Barn i Norge møter daglig på utfordringer når deres juridiske kjønn ikke stemmer overens med egen kjønnsidentitet. I Norge har ikke barna lov til å skifte kjønn før de er 18 år. Nå har det kommet et nytt lovforslag.
Det norske samfunnets syn på kjønn og kjønnsroller har endret seg mye siden verdens første person skiftet kjønn på 1930-tallet. Hvordan folk får lov til å skifte juridisk kjønn har imidlertid vært nærmest uendret.
Doktorgradsstudent Rosa Manzo advarer mot overdrevne forventninger til de kommende klimaforhandlingene i Paris. Hun forsker på hvordan man kan organisere det kommende klimarettslige systemet.
For mye bruk av skjønn gjør at økologiske verdier taper mot økonomiske interesser, mener forsker.