print logo

Rettssikkerheten tones ned ved internasjonale straffedomstoler

Grunnleggende verdier i strafferetten prioriteres ned for å få politiske ledere dømt.

Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) ligger i Haag i Nederland. Copyright: Julian Nitzsche.

Kjenner du til det juridiske prinsippet om at tiltalte skal anses som uskyldig til det motsatte er bevist? Dette er ett av flere grunnleggende prinsipper i strafferetten slik den praktiseres i en rettsstat som for eksempel Norge.

Andre prinsipper er at det skal være likhet for loven, og at straff forutsetter personlig skyld hos dem vi straffer. En person straffes for det han selv har gjort og konsekvensene av disse, og ikke for det andre har gjort kun fordi han og gjerningspersonene tilhører en bestemt etnisk gruppe.

Straffen er samfunnets uttrykk for misbilligelse overfor den kriminelle gjerningen. Den internasjonale strafferetten har vokst frem ut i fra en ide om at mennesker som har begått alvorlig kriminalitet ikke skal slippe unna straff.

 Finnes det da situasjoner hvor det er ok å fire på de grunnleggende prinsippene i strafferetten? Hva om det letter påtalemyndighetens arbeid for å få dømt en politisk leder som de mener har deltatt i grov internasjonal kriminalitet?

Et klart nei

Torunn Salomonsen disputerte nylig over internasjonale straffedomstolers bruk av teorien Joint Criminal Enterprise for å få politiske ledere som har begått internasjonal kriminalitet dømt. Hennes svar er klart nei.

- Internasjonale straffedomstoler må ha større oppmerksomhet på grunnleggende verdier som strafferetten er bygget på når de utvikler retten. Hvis ikke står vi i fare for å utvikle en strafferett som ikke fortjener betegnelsen rettsstatlig, sier Torunn Salomonsen.

En felles plan eller hensikt

Joint Criminal Enterprise er en av de sentrale ansvarsteoriene som i økende grad har blitt benyttet for å holde politiske ledere fra det tidligere Jugoslavia ansvarlige for internasjonale forbrytelser.

Teorien som gjerne kalles JCE brukes i situasjoner hvor to eller flere personer har en felles plan eller hensikt om å begå kriminalitet og hvor alle deltakerne bidrar til å sette planen ut i livet.

Bredt internasjonalt anerkjent

Teorien ble brukt først gang i nyere tid av Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia, i ankesaken mot Dusko Tadic i 1999.

-  Tadic var ingen politisk leder, men ansvarsteorien «JCE» dukket opp for første gang i denne saken.  Hos påtalemyndighetene var det en oppvakt person som så at teorien hadde mange fordeler, og at den også kunne brukes i andre saker for å få politiske ledere dømt. Kanskje var det også en porsjon kreativitet og tilfeldighet som gjorde at man så teoriens potensiale.

Radovan KaradzicRadovan Karadžić er anklaget for krigsforbrytelser mot bosniske muslimer og bosniske kroater under beleiringen av Sarajevo, samt bestilling av Srebrenica-massakren. Han er nå i ICTYs varetekt. Copyright: Mikhail Evstafiev.

Siden den gang har teorien fått bred anerkjennelse i internasjonal strafferett, og brukt i flere straffesaker, bl.a. mot Milan Martic. Det er også besluttet å tiltale Radovan Karadzic med denne teorien til grunn.

Spenning og bekymringer

Salomonsen peker på at det har oppstått en spenning mellom det å unngå at personer som har begått grusomme forbrytelser slipper unna dom og straff, og det å sikre at prinsippene en rettsstat bygger på ivaretas.

Samtidig viser Salomonsens forskning også at en bred fortolkning av JCE utfordrer strafferettslige prinsipper som er sentrale i liberale strafferettstradisjoner. Hun forteller at ingen av de andre teoriene som benyttes gir grunnlag for slike bekymringer, i alle fall ikke i samme grad.

Lettere å bevise skyld

I følge Salomonsen er det gjerne lettere for påtalemyndighetene å bevise straffeskyld når JCE-teorien brukes.

- Tiltalte kan for eksempel holdes ansvarlig for alle forbrytelser begått av andre deltakere i en felles kriminell virksomhet (JCE). Påtalemyndigheten trenger ikke å påvise i hvert enkelt tilfelle at slike handlinger er en konsekvens at tiltaltes egne handlinger.

- I Tadic saken ble for eksempel tiltalte dømt for noen drap selv om det ikke ble funnet bevist at disse drapene var en konsekvens av noe Tadic selv hadde gjort. Begrunnelsen var at disse drapene var en naturlig konsekvens av en plan om såkalt etnisk rensning av området Prijedor, noe Tadic bare i begrenset grad hadde bidratt til.

- Ved å bruke JCE vil retten også kunne holde politiske ledere ansvarlige for flere forbrytelser eller for mer alvorlige forbrytelser enn alternative ansvarsteorier. Teoriens popularitet ligger nok der, forteller Salomonsen.

Aggressiv strategi

- Noen stemmer hevder også at det er lettere for politiske ledere å slippe unna straff når andre ansvarsteorier brukes i retten. Det kan tenkes at hovedanklageren ved Jugoslaviadomstolen har vært litt mer pågående og aggressiv i sin strategi for å forhindre straffrihet for internasjonale forbrytelser, og at det har styrt deres valg av teori i større grad enn det å ivareta de grunnleggende verdiene  strafferetten og rettsstaten bygger på.

- Et ønske om å fremme mål som fred, forsoning og ansvarliggjøring gjennom den avskrekkende virkningen straff i beste fall kan ha, kan også ha motivert.

Ikke den beste teorien å bruke?

Salomonsens forskning viser likevel at det ikke er grunnlag for å hevde at politiske ledere vil unnslippe straffeforfølgning dersom andre ansvarsteorier benyttes.

- Domstolen i Rwanda har brukt andre ansvarsteorier som ikke er like problematiske. Det har også den permanente internasjonale straffedomstolen gjort. Disse teoriene vil også kunne sikre at politiske ledere holdes ansvarlig, selv om JCE anses som en mer effektiv strategi som gjør det lettere å få dem dømt.

- Selv ved Jugoslaviadomstolen har andre ansvarsteorier ført til domfellelser i saker mot politiske ledere, som i saken mot Radoslav Brdanin.

- I lys av dette er det grunn til å være kritisk til bruken av JCE. Det er ikke sannsynlig at en bred fortolkning av JCE vil kunne bidra til fred og forsoning eller avskrekke andre fra å begå internasjonale forbrytelser, mener forskeren.

Saken er også publisert på Science Nordic

Av Jorunn Kanestrøm
Publisert 5. feb. 2013 14:03 - Sist endret 16. jul. 2014 10:16