Dommere og advokater fornøyde med rettspsykiatriske eksperter

Tross mediestorm og samfunnsdebatter om rettspsykiatrien i det norske rettsvesen, er yrkesgruppene som jobber med disse ekspertene, som dommere og advokater, fornøyde med de sakkyndige ekspertenes yrkesutøvelse.

- Juristene i denne studien oppgir at de har et godt samarbeid med de rettspsykiatriske ekspertene. Illustrasjonsfoto: Colourbox

De senere år har rettssaker der psykiatriske eksperter har vært oppnevnt skapt massiv mediedekning og offentlig debatt i Norge. Rettspsykiatrien har i media blitt fremstilt som om den er i en krise.

Et eksempel er rettssaken mot Anders Behring Breivik. Debatten rundt rettspsykiatriens rolle har i ettertid vært intens i Norge.

Ny forskning er nå gjort på hvordan forsvarsadvokater, dommere og aktor opplever de rettspsykiatriske ekspertene i rettsalen.

Disse yrkesgruppene er fornøyde med de sakkyndige ekspertenes rolle og yrkesutøvelse, totalt sett. Nærmere 71 prosent av deltakerne i en fersk undersøkelse rapporterte at de hadde gode erfaringer med de rettspsykiatriske ekspertene.

– Det som er interessant og forbausende er at juristene er fornøyde. De rettspsykiatriske ekspertene som kritiseres i undersøkelsen er noen få råtne epler, sier Ulf Stridbeck, professor i strafferett ved Universitetet i Oslo.

Til sammen 157 jurister svarte på et spørreskjema, der 28 prosent var dommere, 25 prosent fra aktoratet og 47 prosent forsvarsadvokater.

– I det store og hele kommuniserer de rettspsykiatriske ekspertene fint med sine kolleger i retten, de oppfører seg pent og svarer til mandatet. De trekker heller ikke konklusjoner de ikke har grunnlag for å trekke, fortsetter Stridbeck.

God og dårlig sakkyndighet

Juristene i denne studien oppgir at de har et godt samarbeid med de rettspsykiatriske ekspertene.

– Det er altså ikke noe dårlig samarbeidsklima mellom jurister og de sakkyndige rettspsykiatriske ekspertene som utgjør noe vesentlig problem i norsk rettspsykiatri», sier førsteamanuensis Cato Grønnerød ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Lang erfaring var en av egenskapene som ble mest positivt vektlagt da juristene vurderte de rettspsykiatriske ekspertene. Dårlig kommunikasjon og språkbruk var eksempler som ble trukket frem som dårlig sakkyndighet.

– Det er verdt å problematisere fokuset på lang erfaring som noe positivt. Vektlegging av erfaring kan skyldes en overdreven tro på at lang erfaring gir god treffsikkerhet, sier Grønnerød.

– En løsning på praksisen med erfaring som kriterium for oppnevnelse som rettspsykiatrisk ekspert, kan være å innføre krav om oppdateringskurs for sakkyndige eksperter, sier psykologspesialist Pål Grøndahl ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus.

– Etter vår vurdering er det et rimelig ønske at sakkyndige snakker forståelig og klart. Da vil grunnlaget for konklusjonen deres bli tydelig, og det vil bli lettere for juristene å stille relevante spørsmål som kan belyse saken best mulig i retten, sier Grøndahl.

– I tillegg er det meget viktig at for meddommerne, som er i flertall, og som representerer befolkningen i retten, at de sakkyndige snakker forståelig, understreker Stridbeck.

Rettspsykiatrien under lupen

Strafferettsjurister er altså tilfredse med de rettspsykiatriske ekspertene.

Om det er problemer innen norsk rettspsykiatri skyldes det altså ikke et dårlig samarbeidsklima mellom jurister og sakkyndige.

– Egentlig er ikke rettspsykiatrien i krise – snarere er det slik at kritikk og diskusjoner ofte oppstår i tilknytning til vanskelige og spektakulære enkeltsaker, som gir inntrykk av at problemene er større og mer generelle enn de egentlig er, sier Grøndahl.

Referanser:

Grønnerød, Grøndahl & Stridbeck: Forensic psychiatric experts under the legal microscope, Legal and Criminological Psychology, 10. desember 2013, doi: 10.1111/lcrp.1203.

 

Forskningsprosjektet: KOS – kunnskap om sakkyndighet


 

Av Elise Koppang Frøjd
Publisert 23. jan. 2014 08:56 - Sist endret 24. jan. 2014 10:31