Open Access: Når forskningsresultatene blir livsviktig kilde

Forskningsresultater om retten til vann som menneskerettighet er viktig for stadig flere mennesker på jorda. I Kenya, Malawi, Sør Afrika og Zimbabwe mangler fortsatt mange innbyggere både tilgang til vann som er nødvendig for livsopphold, og informasjon om hvilke rettigheter de har på dette feltet.

Vannfall i Afrika.

- For å få tilgang på livsnødvendig vann til ulike behov må kvinners rett til å delta i styringen av vann, lokalt, nasjonalt og internasjonalt styrkes, understreker professor Anne Hellum. Illustrasjonsbilde: Unicef.

På grunn av den økonomiske situasjonen mange av disse landene befinner seg i har ikke en gang bibliotekene råd til å kjøpe inn vitenskapelige bøker. Åpent tilgjengelig forskning er en mangelvare. Nå publiseres boken «Water is life», om retten til vann, som Open Access, åpent tilgjengelig for alle.

- Bakgrunnen er mange års frustrasjon når det gjelder å kombinere behovet for å gjøre forskning om sårbare grupper i sør sine menneskerettigheter åpent tilgjengelig, med kravet om å publisere forskningsresultater i de mest anerkjente tidsskrifter og forlag. Universitetene i fattige land i sør har ikke råd til å abonnere på disse tidsskriftene eller kjøpe inn dyre bøker fra prestisjetunge vestlige forlag til bibliotekene. Denne litteraturen blir som en konsekvens ikke tilgjengelig verken som pensumlitteratur eller som forskningslitteratur for forskere og studenter, forteller Anne Hellum.

Vann er liv

Hellum er professor ved Det juridiske fakultet, UiO. Hun har i en årrekke forsket innen feltet kvinners menneskerettigheter, både i Norden og i det globale sør. Gjennom flere samarbeidsprosjekter med universiteter i sør som Zimbabwe, Malawi, Sør Afrika og Kenya har Hellum fått innblikk i hverdagslivets utfordringer for mange; ikke bare retten til vann, men også befolkningens tilgang på forskningsresultater om temaet.

Hellum er en av redaktørene for boken «Water is life. Women’s human rights in national and local water governance in Southern and Eastern Africa » som nå publiseres som den første Open Access boken ved Det juridiske fakultet ved UiO.

Retten til vann sett nedenfra

Det er en menneskerett å ha tilgang til rent drikkevann. Om denne rettigheten også omfatter vann til å dyrke mat som er nødvendig for livsopphold er imidlertid ikke avklart. Sammenhengen mellom retten til vann, retten til liv og retten til en adekvat levestandard, særlig retten til mat og retten til helse, taler for en vid forståelse.

Boken «Water is life» handler om vann som menneskerettighet, med særlig fokus på relativt fattige afrikanske kvinner som lever i både urbane, semi-urbane og jordbruksområder.

- Kvinnene, som står for stell av barn, eldre og syke, er ikke bare avhengige av rent drikkevann og vann til husholdningsbruk. Som familieforsørgere trenger de også vann til dyrking av mat. For å få tilgang på vann til disse ulike behovene må deres rett til å delta i styringen av vann, lokalt, nasjonalt og internasjonalt styrkes, understreker Hellum.

Forskerteamene fra disse fire landene var interesserte i å se i hvilken grad kvinner i sør har deltatt i prosessen rundt retten til vann – og hvordan disse kvinnenes behov har blitt ivaretatt gjennom internasjonal, nasjonal og lokal regulering.

Retten til vann som menneskerettighet

- Mye er skrevet om retten til vann som menneskerettighet. Men liten oppmerksomhet har blitt viet den store betydningen relativt fattige kvinner har når det gjelder matvaresikkerhet. Har man tatt tilstrekkelig høyde for dette ved utformingen og gjennomføringen av retten til vann?

- Vi har, for å sette søkelys på denne tematikken, tatt utgangspunkt i folks liv, gjennom case studier på lokalt nivå i flere land. Vi har sett på retten til vann nedenfra. Denne type studier er avgjørende for å forstå hvordan menneskerettighetene kan utformes og gjennomføres for å bedre folks liv i praksis, forteller Ingunn Ikdahl, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiO.

Ikdahl har skrevet et av kapitlene i boken «Water is life». Hun forteller at denne boka skal være interessant for alle som er involvert i prosesser rundt vannressurser, både internasjonale menneskerettighetsorganer som overvåker statenes gjennomføring av menneskerettighetene,nasjonale vannforvaltningsorganer i sør, bistandsorganisasjoner som NORAD, lokale organisasjoner og akademikere som arbeider med relaterte temaer.

Informasjon er viktig

Forskerne fant at matdyrking var en sentral del av kvinners rolle som familieforsørgere i urbane, peri-urbane og jordbruksområder. Fra deres ståsted hang retten til liv, mat og helse nøye sammen med ikke bare retten til rent drikkevann, men også rett til vann til å dyrke mat. Matdyrkingen var nødvendig for å brødfø familien, men også for å skaffe penger til å betale kontanter eller kjøpe medisiner til syke familiemedlemmer.

Det har vært viktig for forskerne å kommunisere med såvel FN systemet som nasjonale myndigheter underveis i prosessen, og ikke minst å synliggjøre og videreformidle de endelige forskningsresultatene. Forskningen har på denne måten blitt et viktig innspill til en menneskerettighet som er under utvikling. Den har for eksempel satt spor etter seg i FNs kvinnediskrimineringskomités nylig avgitte generelle anbefaling om gjennomføringen av landsbykvinners (rural women) rettigheter. Valget om Open Access var helt nødvendig for å klare dette.

Professor Anne Hellum. Foto: Ola Sæther, UiO.
Anne Hellum er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet, UiO.

- I vårt forskningsprosjekt blir det snakk om Open Access i dobbel forstand; tilgang til vann og tilgang til informasjon, sier Hellum.

- Dette er viktig og relevant forskning som ikke bør legges bak en betalingsmur – denne forskningen bør være tilgjengelig, påpeker Randi Halveg Iversby, overbibliotekar ved Juridisk bibliotek ved UiO.

Hvorfor Open Access?

- Kunnskapen er fri. Det ligger i forskningens natur å dele resultatene. Publiserte forskningsresultater må være tilgjengelige for alle. Kunnskap bygger på tidligere kunnskap, forskningen er svært ofte offentlig finansiert, og må formidles og deles til flest mulig. Ved å publisere eller tilgjengeliggjøre i åpne kanaler vil forskningsresultatene spres fortere og nå flere, sier Iversby.

Både Forskningsrådet, EU gjennom European Research Council (ERC) og Horizon 2020 krever åpen tilgang til forskningspublikasjoner som de har finansiert.

- I den siste forskningsmeldingen er den prinsipielle holdningen at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert, skal være åpent tilgjengelig. Tilsvarende er politikk i mange andre land og institusjoner som finansierer forskning, forteller Iversby.

Iversby forteller at Universitetsstyret i 2011 vedtok en politikk for Open Access, som innebærer at alle som ble ansatte etter 4. juli 2013 plikter å gjøre publikasjonene sine tilgjengelige. Universitetet i Oslo anbefaler ansatte å publisere i tidsskrifter som gir allmennheten åpen tilgang til artikkelen, enten gjennom å være et Open Access-tidsskrift eller gjennom å tillate institusjonell arkivering med en etterfølgende tilgjengeliggjøring. Iversby presiserer at det følger av den akademiske friheten at forskere selv velger sin publikasjonskanal. Men det er viktig at forskere er klar over mulighetene til å publisere eller tilgjengeliggjøre forskningen sin i åpne kanaler.

Open Access i praksis

En utfordring har vært å sikre at man holdt en høy faglig standard, selv om man publiserte utenfor de forlag og tidsskrift som vurderes på nivå 2. Dette har blitt løst ved at alle bokens kapitler har blitt fagfellevurdert av både interne og eksterne.

-En slik prosess er viktig, både for å sikre kvalitet og for å sikre at forskerne kan legge fram kapitlene de har skrevet når de skal søke om opprykk til for eksempel en professorstilling, sier Hellum.

Boken ble først utgitt på Weaver Press som er et Zimbabwisk forlag. Dette er forlagets første Open Access bok.

Iversby understreker også det avgjørende i at Open Access-publikasjoner har samme kvalitetssikring/fagfellevurdering som andre tidsskrifter og forlag.

- Dessuten gir Open Access så uendelig mange muligheter til å spre forskningsresultatene, via sosiale medier og blogger. Forskningsresultatene når fortere ut, og kommer langt flere til gode, avslutter Randi Halveg Iversby.

Se også

 

Av Elise Koppang Frøjd
Publisert 4. mai 2016 09:07 - Sist endret 18. mai 2016 07:33