Disputas: Inger Marie Sunde

Cand.jur Inger Marie Sunde ved Institutt for offentlig rett vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Automatisert inndragning.

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Leder av disputas

Professor Marit Halvorsen

Veileder

Sammendrag

Kan politiet sette opp et filter på internett og inndra alle barnepornobilder som fanges opp av filteret? Dette er et av spørsmålene som behandles i Inger Marie Sundes doktoravhandling.
Avhandlingen analyserer gjeldende rett for inndragning av datafiler. Hovedspørsmålet er om reglene åpner for filtrering av ulovlig innhold på internett. Dette er praktisk for eksempel for datafiler med overgrepsbilder av barn (også kalt ”barnepornografi”) og datafiler med skadelig dataprogram som ”datavirus”, ”orm” og ”trojaner”.
Inndragning er en strafferettslig reaksjon som både kan idømmes alene og ved siden av straff som fengsel og bot. Straffeloven gir adgang til å inndra ”ting”. Inndragning innebærer at tingen fratas lovbryteren med varig virkning. Inndragning kan rettes både mot fysiske og immaterielle objekter som narkotika, pengesedler, datautstyr, rett til fast eiendom og pengekrav.
Avhandlingen konsentrerer seg om to hovedtema. Først drøftes om datafiler som er tatt i beslag av politiet kan inndras. I praksis er det tale om datafiler som er lagret på beslaglagt datautstyr m.v.. Spørsmålet er altså om politiet kan inndra barnepornobilder m.v., som de finner på en PC som er beslaglagt hos en mistenkt. Behandlingen involverer en bredere drøftelse av de strafferettslige begrepene ”ting” og ”gjenstand” i forhold til informasjonsteknologi. Videre vurderes betydningen av teknologinøytralitet som reelt hensyn ved fortolkning av straffeloven. Konklusjonen er at inndragningsreglene gir adgang til å inndra datafilene. Inndragningsbeslutningen kan spesifisere de filer som omfattes ved henvisning til filenes unike tekniske identitet (sjekksummen).
Det andre hovedtemaet er om inndragningsbeslutningen kan anses å omfatte identiske datafiler som er andre steder enn i beslaget, typisk på internett. Dersom et barnepornografisk bilde er besluttet inndratt, kan man da også inndra kopier av dette bildet som er spredt på internett? Det oppstår spørsmål om å gi inndragningsbeslutningen virkning for ukjent eier eller besitter. Identiske datafiler er ”dubletter” og har identisk sjekksum. Identiteten fastslås av datasystemene og kan brukes som grunnlag for filtrering. Videre oppstår det spørsmål om det rettslige grunnlaget for at dublettene skulle anses å være inndratt. Her har avhandlingen to innfallsvinkler: Den ene baserer seg på en parallell til inndragning av bøker, og betydningen av den teknologinøytrale utformingen av inndragningsreglene i straffeloven av 2005. Den andre tar utgangspunkt i at elektroniske data grunnleggende sett har andre egenskaper enn fysiske objekter. Spørsmålet er om det rettslige begrepet ”ting” omfatter alle dublettene fordi tid og sted ikke har samme mening på nettet som i den fysiske verden. I så fall kan inndragning av dubletter ved filtrering skje når inndragningsbeslutning er avsagt for en av dem. Avhandlingen konkluderer med at den sistnevnte tilnærmingen har best rettskildemessig forankring, særlig på grunn av sammenhengen med den rettstilstand som er kartlagt under første hovedtema.
Til sist vurderes inndragning i nettet ved filtrering av datafiler i forhold til personvern og ytringsfrihet, jf. EMK art. 8 og 10. Konklusjonen er at disse rettighetene ikke er til hinder for inndragning i nettet. Analysen indikerer også at det foreligger en positiv forpliktelse til å inndra overgrepsbilder i nettet.

Summary

Does the law authorize the law enforcement use a filter on the Internet in order to confiscate electronic files that carry child pornography? This is one of the questions dealt with by Inger Marie Sunde in her phd thesis.
The Norwegian confiscation rules are part of the sanction system in criminal law. The first and fundamental question is whether a computer file may be regarded as an “object” (Norw.: “ting”) in the sense of the confiscation rules. If so, next question is whether the confiscation rules form basis for Internet filtering. The question is of practical importance for instance to computer files with images of sexual abuse of children (also called “child pornography”), and to “malware” detrimental to computer and network security.
According to Norwegian criminal law, both physical and intangible goods are “objects” that may be confiscated. Narcotics, cash, computer equipment, title to real estate and economic claims are examples of such objects. Whether the legal term “object” in the confiscation rules may be interpreted so as to encompass a computer file, requires a more general analysis of criminal law, which also uses the expression “item” (Norw.: “gjenstand”) which seems to be interchangeable with “object”. The analysis includes a discussion of technology neutrality as a principle for interpretation of criminal law provisions.
The conclusion is that computer files may be confiscated according to current legal rules. The files may be specified in the confiscation decision by reference to their unique technical identity, i.e., the check sum (hash value).
The next main question is whether the confiscation decision has legal effect beyond the files in the present case. More precisely, the question is whether “duplicate files” (i.e. files with the same check sum as the confiscated file) that have been distributed on the Internet may be regarded as confiscated as well. Accordingly, the question arises whether a confiscation decision may be binding to an unknown party who owns or possesses duplicate files. Furthermore, it is a question why the duplicates should be encompassed at all. One possible view is to reason along the lines of confiscation of books and the impact of the technology neutral wording of the confiscation rules in the Norwegian Criminal Code of 2005. Another possible view is that “object” must be given a different meaning in electronic than in physical space, because time and space does not have the same significance on the Net as in the physical world. Thus, “object” may include both the original file and the duplicates, because the technology can treat them as one. The conclusion is that the second option seems to be sound, as it follows the logic of the law analyzed under question number one.
Finally, the thesis considers Internet confiscation in relation to articles 8 and 10 of the ECHR (i.e. privacy and freedom of speech). The conclusion is that confiscation is not in contravention of the fundamental rights. There are also indications of a positive obligation to carry out Internet confiscation of images of sexual abuse of children.
 

 
 

Publisert 8. nov. 2010 13:24 - Sist endret 16. juli 2014 10:28