Disputas: Rettslig prinsippargumentasjon

Master i Rettsvitenskap Thomas Frøberg vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Rettslig prinsippargumentasjon

Thomas Frøberg

Copyright:  Kjetil Frantzen, IOR

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Hans Petter Graver, Universitetet i Oslo (1. opponent)
  • Professor Hanne Petersen, Universitetet i København (2. opponent)
  • professor dr. juris Bjarte Askeland, Universitetet i Bergen

Leder av disputas

  • Professor Kåre Lilleholt, Universitetet i Oslo

Veiledere

  • Professor Alf Petter Høgberg, Universitetet i Oslo
  • Førstestatsadvokat Runar Torgersen, Riksadvokatembetet

Sammendrag

Ordet “prinsipp” brukes ofte av norske jurister som ledd i rettslig argumentasjon. Det er imidlertid ofte uklart hva det siktes til med uttrykket, og det er også flere teoretikere som mener at prinsippbruk er et problematisk innslag i juridisk argumentasjon. I avhandlingen kartlegges hvilke meningsstørrelser som kan formidles ved hjelp av uttrykket “prinsipp”, på bakgrunn av en analyse av hvordan ordet er benyttet i avgjørelser fra Høyesterett. Analysen avdekker at uttrykket har en rekke – til dels overlappende – betydninger. Foruten norsk juridisk litteratur trekker disse drøftelsene veksler på teoretiske perspektiver fra utlandet, herunder særlig arbeider av Neil MacCormick, Ronald Dworkin, Robert Alexy og Kaarlo Tuori. Avhandlingen systematiserer videre de normative problemstillingene som prinsippargumentasjonen kan gi opphav til.


Hovedtyngden i analysene ligger på saker der Høyesterett med uttrykket “prinsipp” sikter til det prinsippet som ligger til grunn for en eller flere lovbestemmelser, og som benyttes som argument ved løsningen av spørsmål som loven selv ikke direkte regulerer. Det argumenteres for at dette er en særskilt juridisk argumentasjonsmåte, som ikke bør reduseres til de for norske jurister mer kjente tilfellene der rettsanvenderen gjør bruk av analogislutninger, sedvanerett eller reelle hensyn.Argumentasjonsmåten aktualiserer det grunnleggende normative spørsmålet om rettsanvendelsen i første rekke bør ha som mål å sikre sammenhengen i rettssystemet (koherens), eller oppnåelsen av et rimelig resultat i den konkrete saken (konsekvens).
 

 

Publisert 16. okt. 2013 11:14 - Sist endret 4. jan. 2018 11:33