Instituttlunsj: Frihet og motsigelse i rettssystemet. Noen refleksjoner med utgangspunkt i reglene om selvvalgt livsavslutning.

Svein Eng vil gjøre seg noen refleksjoner med utgangspunkt i reglene om selvvalgt livsavslutning før det åpnes for diskusjon og spørsmål. Ulf Stridbeck leder lunsjen.

Svein Eng. Foto:UiO.

Det er vanlig å hevde at rettssystemer ikke kan eller bør inneholde mot­sigelse, og at de motsigelser som eventuelt faktisk finnes, kun repre­senterer overflatefenomener som kan fjernes ved tolking.

I tilknytning til et visst sakstilfelle – livsavslutning etter en vel­over­veiet beslutning i full klarhet, dvs. uten ytre eller indre tvang – skal jeg sette fram et par supplerende teser om motsigelse i retten.

For det første, livsavslutningstilfellet illustrerer en type motsigelse som ofte ikke blir klart bemerket i drøftelser av motsigelse.

For det andre, livsavslutningstilfellet er et sakstilfelle hvor vi kan trenge både en avveiningsmodell og en modell for logisk motsigelse for å forstå den rettslige situasjon: en avveiningsmodell i forhold til verdiplanet og en modell for logisk motsigelse i forhold til regel­planet. Kort skissert er hovedtrekkene som følger:

I livsavslutningstilfellet står vi overfor en motstrid mellom to grunn­leggende verdier: livets ukrenkelighet og individets autonomi. I for­hold til disse grunnleggende verdiene trenger vi en avveinings­modell for å se at vi er kommet til avveiningsmodellens yttergrense. Hver verdi er så fundamental – så fjernt fra bestemte positive retts­reg­lers kon­tekst og formål – at de ikke lar seg vekte og behandle som momen­ter innenfor rammen av avveiningsmodellen, slik vi er vant til å behandle avveiningsmomenter under regler som f.eks. avtl. §36 eller grannel. §2. Samtidig gjelder at forholdet mel­lom ver­di­ene som verdi­er ikke representerer noen formallogisk motsigelse.

I forhold til reglene for livsavslutningstilfellet trenger vi en modell for motsigelse for å se hvordan de grunnleggende verdiene, nettopp i egen­skap av absolutte og dermed på grensen for avveinings­model­len, speiler seg i en motsigelse på regelplanet: på den ene side livs­avslut­terens frihet; på den annen side en frihet, eller til og med en plikt, for andre til å utføre en hindringshandling.

Den eneste måte å løse motsigelsen på synes å være å sette ikke-opp­dagelse som betingelse for livsavslutterens handlefrihet – en regel som ville stride mot grunnleggende intuisjoner om hva en rettslig frihet er. Vi ender opp i et dilemma mellom denne regel og en motsigelse.

Drøftelsen er undersøkende, ikke argumenterende i forhold til be­stem­te standpunkter. Vekten ligger på begrepene frihet og mot­si­gel­se, og på spørsmålet om valg av modell for forståelse av forholdet mellom mot­sigelse og gjeldende rett.

Svein

 

Vi feirer Svein Engs 60-årsdag med kake.

Velkommen!

Arrangør

Institutt for offentlig rett
Publisert 8. juni 2015 14:07 - Sist endret 14. mars 2016 08:53