Instituttlunsj: Vitasspresentasjoner

Arild Brukstuen og Omar Saleem Rathore, vitasser ved instituttet, presenterer sine prosjekter. Instituttleder Ulf Stridbeck leder lunsjen.

Høyesteretts oppfordringer i domsgrunnene til å vurdere lovendringer

- Presentasjon av Arild Brukstuen.

Høyesterett oppfordrer i sine domsgrunner nå og da lovgiverne til å vurdere lovendringer. Jeg skriver om hvorvidt, og eventuelt hvordan, lovgiverne følger oppfordringene. Problemstillingen tilnærmes med rollefordelingen mellom statsmaktene som utgangspunkt.

Samspillet mellom lovgiverne og Høyesterett kan I denne forbindelsen skisseres som følger:

  1. Lovgivning vedtas.
  2. Tvist oppstår og behandles i domstolsapparatet.
  3. Tvisten tillates fremmet for Høyesterett.
  4. Høyesterett tar stilling til tvisten. Høyesterett innser at lovgivningen er uhensiktsmessig eller at den ikke strekker til, på grunn av f.eks.:
    • Endringer i samfunnet
      • Teknologi
      • Økonomi
      • Sosialt eller etisk
    • Endringer i rettskildebruken
      • Lovkravet i Grunnloven § 96
      • Lovkravet i Grunnloven § 113
      • Andre endringer i rettskildebruken
    • Lovgivningen eller resultatet i en sak anses urimelig, urettferdig, uhensiktsmessig eller utilstrekkelig av dommerne.
  5. Høyesterett avfatter en rettsavgjørelse hvor den ber lovgiverne overveie endringer i lovverket, f.eks.:
    • Rt. 1982 s. 745 (Nagell-Erichsen-dommen): «Uansett hva man måtte mene om rimeligheten av ligningsresultatet i vår sak, har jeg således vanskelig for å se at domstolene kan etablere en annen løsning ut fra de lovregler som gjelder. Jeg finner imidlertid grunn til å tilføye at det resultat de skatterettslige regler leder til i denne sak, synes å passe dårlig sammen med de familierettslige regler om underholdsplikt og underholdsbidrag, og at lovgiveren derfor kan ha oppfordring til å overveie hvordan reglene kan harmoniseres» (s. 753).
    • Rt. 1989 s. 309 (kiosksalg-kjennelsen): «Det er å håpe at disse problemer [med regulering av lukningstider etter åpningstidsloven] blir tatt opp av de lovgivende myndigheter» (s. 312).
    • Rt. 1995 s. 1734 (elvebåt-dommen): «Jeg tilføyer at en anvendelse av [straffeloven 1902] § 422 annet ledd [forbud mot ruspåvirket føring av båt] på mindre fritidsbåter, er et praktisk viktig spørsmål som bør vurderes av lovgiver» (s. 1737).
  6. Lovgiverne blir (eller blir ikke) kjent med oppfordringen.
  7. Lovgiverne følger (eller følger ikke opp) oppfordringen.
    • Nagell-Erichsen-saken: Lovgiverne innfører et unntak fra sambeskatning for å hindre at underholdsbidraget blir sterkt beskåret (1984)
    • Kiosksalg-saken: Lovgiverne vedtar en ny lov om åpningstider (1998) hvor sondringen mellom dagligvarer og kioskvarer erstattes av bestemmelser om salgsflate («Brustad-bua»).
    • Elvebåt-saken: Lovgiverne vedtar småbåtloven (1998) som skulle gjelde for bl.a. mindre fritidsbåter (inntil 15 m). Sml. sjøloven 1994.

Forsvarlig småkravprosess

- Presentasjon av Omar Saleem Rathore.

Problemstilling: Hvordan utfordrer småkravprosessen det generelle kravet om forsvarlig saksbehandling i sivilprosessen?

I småkravprosessen skal det være forholdsmessighet mellom en saks betydning (det vil si tvistesum) og behandlingen (det vil si sakskostnadene). Retten skal legge "særlig vekt på" proporsjonalitetsprinsippet under behandlingen av saken, jf. tvl § 10-1.

At dette kan komme på bekostning av forsvarlig saksbehandling, erkjenner lovgiver selv, men det ble funnet nødvendig av hensyn til reell tilgang til domstolen for enhver.

  • Men hva betyr forsvarlig saksbehandling?
  • Og hvordan utfordrer egentlig småkravprosessen dette kravet?

Det er det jeg forsøker å svare på og belyse.

Arrangør

Institutt for offentlig rett

Publisert 18. aug. 2016 12:40 - Sist endret 3. mai 2017 13:07