Kunngjøring av midtveisevaluering: Karsten Brynildsrud

Prosjektomtale:

For disposisjon og tekstutkast, ta kontakt med Karsten Brynildsrud på e-postadresse karsten.brynildsrud@hiof.no

Prosjektet tar utgangspunkt i den rettslige ansvarsfordelingen mellom barnevernet og strafferettssystemet når det gjelder å gripe inn overfor lovbrytere under 18 år. I dag reguleres dette både i lov om barneverntjenester og i strafferetten. For lovbrytere under 15 år er det barnevernet alene som har ansvaret for å iverksette tiltak. For lovbrytere mellom 15 og 18 år utgjør forholdet mellom barnevernet og strafferetten et tosporet reaksjonssystem, med ulike hensyn og formål bak de to sporene. Strafferettslige reaksjoner skal først og fremst ivareta hensynet til kriminalitetsbekjempelse, mens tiltak etter barnevernloven utelukkende skal ivareta hensynet til å yte hjelp til barnet i form av omsorg og behandling. Samtidig er atferdsproblemer i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet et grunnlag for å tvangsbehandle barn og unge i barnevernet. Lovbrytere mellom 15 og 18 år kan som følge av det formålsbaserte skillet mellom de to sporene både behandles og straffes på grunnlag av det samme lovbruddet uten at dette anses å være i strid med forbudet mot dobbeltforfølgning i EMK protokoll 7, art. 4 nr.1, jf. Høyesteretts kjennelse i Rt. 2004 s. 1368.

I St. meld. Nr. 20 (2005-2006) hevdet regjeringen Stoltenberg II at det burde vurderes å innføre et ensporet reaksjonssystem overfor lovbrytere under 18 år, slik at straff og behandling i større grad kunne samordnes. Barnevernet burde også få en større del av ansvaret for gjennomføringen av strafferettslige reaksjoner, bl.a. ved økt bruk av barnevernsinstitusjoner som varetekts- og fengslingssurrogater.
 

I Prop. 135 L (2010-2011) om endringer i reaksjonssystemet overfor unge lovbrytere opprettholdes imidlertid det dobbeltsporede systemet, og barnevernets ansvar mht. å iverksette reaksjoner overfor unge lovbrytere forblir i hovedsak uendret. Det lanseres samtidig en ny straffeform – ungdomsstraff – som skal erstatte fengsel overfor de mellom 15 og 18 år som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Ungdomsstraffen inneholder elementer av behandling som til nå har vært ansett som barnevernets ansvar. Dette gjør det nødvendig å se på tvangstiltakene etter barnevernloven med nye øyne. Går de i realiteten lenger enn straffereaksjonene, selv om formålet er å ivareta barnets hjelpe- og behandlingsbehov?
 

Hovedformålet med prosjektet er å undersøke hvilket rettslig ansvar barnevernet har overfor unge lovbrytere etter gjeldende rett (det dogmatiske perspektivet), med særlig vekt på de prinsipielle spørsmålene knyttet til de ulike hensynene bak det to reaksjonssporene. Herunder må det vurderes om det eksisterende systemet ivaretar de krav som blant annet Barnekonvensjonen, EMK og Beijingreglene stiller til det nasjonale rettssystemets behandling av barn som er i konflikt med loven (det rettspolitiske perspektivet).
Bruken av særreaksjoner mot barne- og ungdomskriminaliteten har vært gjenstand for kritikk og debatt i Norge siden vergerådsloven ble innført i år 1900. Dagens utforming av forholdet mellom barnevernet og strafferetten har klare historiske røtter i tidligere lover. Prosjektet har som følge av dette også et rettshistorisk perspektiv, ut fra en hypotese om at det er nødvendig å kjenne fortiden for å kunne forstå nåtiden og vurdere løsninger for fremtiden.