Forskerutdanning

Det stilles høye krav til formell utdanning for å arbeide som forsker. Utdanning på mastergradsnivå er et absolutt minstekrav, og for de fleste forskerstillinger kreves doktorgrad i tillegg.  

Vitenskapelig assistent - en forsmak på forskerlivet

Studenter som er interessert i en forskerkarriere kan få en forsmak på forskerlivet ved å søke stilling som vitenskapelig assistent i sitt siste studieår. Studenten skriver da en såkalt 'stor avhandling', en masteravhandling på 60 studiepoeng. De aller beste studentavhandlingene kan være betydelige forskningsarbeider som gir en god start på forskerkarrieren.

Her finner du mer informasjon om mulighetene for å bli vitenskapelig assistent.

Formell forskerutdanning: stipendiatstilling og doktorgradsopplæring

For de fleste forskerstillinger kreves doktorgrad i tillegg til utdanning på mastergradsnivå. Etter mastergraden kan man søke seg til en stilling som doktorgradsstipendiat ved et et universitet eller høgskole.Normalt er dette midlertidige stillinger som varer i 4 år, og arbeidsoppgavene fordeler seg på undervisning (25% av stillingen), utarbeidelse av en doktorgradsavhandling (63%) og deltagelse i et forskerutdanningsprogram(12%). Forskerutdanningsprogrammet, eller ph.d-programmet som det gjerne kalles, består av en rekke ulike kurs og oppgaver. Blant de viktigste elementene er opplæring i vitenskapelig metode, etikk, og skriftlige og muntlige presentasjoner av vitenskapelige arbeider.

Her finner du nærmere informasjon om forskerutdanningstilbudet innen jus, kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet i Oslo.

Disputas og prøveforelesning

Etter 4 år leverer man inn doktorgradsavhandlingen for bedømmelse. En komite vurderer om avhandlingen er 'verdig å forsvares for doktorgraden'. Hvis komiteen svarer ja, blir avhandlingen presentert for forskerkolleger og offentligheten i et åpent seminar (disputas), hvor kandidaten må forsvare avhandlingen mot kritikk fra to medlemmene i komiteen (disse kalles 1.opponent og 2.opponent, eller med en fellesbetegnelse: opponenter ex officio). Andre tilstedeværende kan også komme med kritikk av avhandlingen (disse kalles da opponenter ex auditorio). Doktorgradskandidaten må også holde et offentlig foredrag (prøveforelesning) om et tildelt emne.

Doktorgraden

Dersom komiteen mener at både avhandlingen, prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen i disputasen tilfredsstiller kravene som stilles, tildeles kandidaten en doktorgrad. I dag er ph.d-graden den vanligste doktorgraden innen nesten alle fagområder i Norge (og i mange andre land). Slik var det ikke tidligere. Innen rettsvitenskap var lenge dr.juris den vanligste doktorgraden i Norge, med dr.philos som en god nummer to.

Her kan du lese mer om de ulike doktorgradene som har vært vanlige i Norge.

Fram til ca 1990 var den juridiske doktorgraden en meget eksklusiv grad i Norge - det var sjelden mer enn 1 person som tok doktorgrad hvert år. Siden den gang har økningen vært kraftig - etter 2000 har det blitt tildelt ca. 10 juridiske doktorgrader per år.

Etter doktorgraden: fast stilling

For å være kvalifisert for tilsetting i fast vitenskapelig stilling ved universiteter og høgskoler må du ha en doktorgrad innen ditt fagområde. Det kreves også noe undervisningserfaring, pluss et kurs i pedagogikk. Ved universitetene tilsettes man som regel som førsteamanuensis.

Her finner du utlysninger av ledige stillinger ved Universitetet i Oslo.

Det er også mange som jobber som forskere på selvstendige forskningsinstitutter eller i næringslivet.

Professor

Professor er det høyeste formelle kompetansenivået vi har. Det er også en egen stillingskategori ved universitetene. For tilsetting som professor kreves det betydelig mer kompetanse enn for vanlige forskerstillinger, inkludert førsteamanuensisstillinger. I Norge er det vanlig å søke om opprykk til professor etter noen år som førsteamanuensis.

Her kan du lese en formell beskrivelse av kravene som stilles for å bli professor.

 

Publisert 13. okt. 2009 12:45 - Sist endret 25. aug. 2015 12:22