Forskningsområder
Arbeidsretten er de rettsregler som gjelder arbeidsforhold. Fagområdet inndeles ofte i to underområder: den individuell arbeidsretten og den kollektive arbeidsretten.
Emnet for barneretten er de spørsmål som særlig gjelder barns rettslige stilling.
Forskningen på diskriminerings- og likestillingsrett tar utgangspunkt i den rettslige beskyttelsen mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne m.m. etter menneskerettighetene, EF-retten og norsk rett.
Flyktningeretten er de rettsregler som handler om flyktninger. Flyktningeretten er en del av utlendingsretten, som også omfatter en rekke andre regler utlendingers rettslige stilling. Utlendingsloven er den sentrale loven innen feltet. En rekke internasjonale traktater er også vesentlige rettskilder, blant annet FNs flyktningekonvensjon.
Folkerett omhandler i utgangspunktet rettsforholdene mellom selvstendige stater, men også i noen grad rettsforholdene mellom enkeltindivider og stater, og mellom organisasjoner og stater. Folkeretten bygger i hovedsak på traktater (avtaler mellom statene) og folkerettslig sedvane (statenes egen praksis).
Forvaltningsretten handler om offentlige organer virksomhet, med unntak for lovgivende organer (som hører under konstitusjonell rett) og dømmende organer (strafferett og straffeprosess).
Dette forskningsområdet er et satsningsområde ved Det juridiske fakultet.
Formålet med faget kvinnerett er å beskrive, forklare og forstå kvinners rettslige stilling, med særlig sikte på å bedre kvinners stilling i retten og i samfunnet. Som forskningsfelt er kvinnerett dels en rettsvitenskapelig disiplin og dels et område innenfor den tverrfaglige kvinneforskningen.
Miljørett er sentral del av Det juridiske fakultets satsning på naturressursrett.
Se presentasjon av fagområdet naturressursrett for utfyllende informasjon.
Som et bindeleddsfag mellom rett og historie studerer rettshistoriefaget retten historisk. Som perspektivfag ved Det juridiske fakultet søker faget å tematisere rett og rettsvitenskap på historiske måter.
I sivilprosessen behandles reglene om fremgangsmåten i alle rettssaker bortsett fra de om straff. Hvordan rettssakene skal behandles, reguleres av tvisteloven fra 2005.
Strafferetten omhandler reglene om forbrytelse og straff, mens straffeprosessreglene sier hvordan straffbare handlinger skal etterforskes og hvordan saker om straff skal behandles i rettsapparatet.
Utdanning er en grunnleggende forutsetning for at den enkelte skal kunne delta og ivareta sine interesser i det moderne demokratiske samfunn. For samfunnsliv og næringsliv er utdannelse en grunnleggende forutsetning for demokrati, utvikling og velferd.
Velferdsrett omhandler rettsreglene som er av grunnleggende betydning for den enkeltes livskvalitet og velferd.