Forutsetninger for persontilpasset medisin. Rettslige aspekter ved DNA-sekvensering av mennesker for helsehjelp og forskning.

Anne Kjersti Befring har siden 2014 arbeidet med å utrede rettslige problemsstillinger i forbindelse med DNA-sekvensering av mennesker for helsehjelp og forskning, som en forutsetning for persontilpasset medisin.

Anne Kjersti Befring Foto: UiO

Om prosjektet

Persontilpasset medisin er ikke en ensartet betegnelse, men benyttes i denne sammenhengen om helsehjelp som tar utgangspunkt i enkeltes genetikk. Det er forutsatt at metoden skal innføres for å diagnostisere sjeldne tilstander, virus, bakterier og kreft. Innføring av persontilpasset medisin i helsetjenesten et mangfold av juridiske problemsstillinger på tvers av flere rettsområder.


Siden det humane genom (arveanlegget) første gang ble kartlagt i 2001, har det blitt utviklet teknologi som gjør det mulig å kartlegge arveanlegget på kortere tid og til lavere kostnad. DNA-sekvensering er en metode for å kartlegge en persons arveanlegg (genom). Nytteverdien av genetiske opplysninger i diagnostikk og helsehjelp, er antatt å være høy, men forutsetter at det opparbeides et sammenligningsgrunnlag med genetiske variantdatabaser.

Mål

Målet er å drøfte de grunnleggende og mest sentrale spørsmål som må vurderes før DNA-sekvensering innføres i samsvar med den nasjonale strategien for innføring av persontilpasset medisin som ble publisert i juni 2016.

Samarbeid

Befring samarbeider med ressurspersoner i Bergen og i andre land. Hun er også representant for fakultetet i gruppen som koordinerer «Life Science». I 2016 ble «Sentrale helserettslige emner» utgitt, der Befring var redaktør og forfatter, og har blant annet skrevet om bioteknologiloven, biobankloven og helseforskningsloven. og er representant for fakultetet i gruppen som koordinerer «Life Science».

Finansiering

Befring deltar i to prosjekter som er finansiert av Norges forskningsråd: IKTpluss og Big Med.

 

Publisert 13. des. 2016 11:08 - Sist endret 10. jan. 2017 15:00