Taxation of income and gains from immovable property – An analysis of the OECD Model Tax Convention

Problemstillingen for prosjektet er hva som er grensene for eiendomsstatens rett til å skattlegge inntekt og gevinst fra fast eiendom etter OECD Mønsteravtale.

Luftfoto boligområde

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Om prosjektet

Fast eiendom er et viktig skatteobjekt i inntektsskatteretten. En eventuell beskatningsrett av fast eiendom i Norge kan for eksempel være begrenset av en skatteavtale. Skatteavtalene inneholder regler som helt eller delvis kan begrense nasjonal beskatningsrett. Dersom en skattyter er bosatt i Norge, men eier en eiendom i Frankrike, er skattyter etter norsk rett skattepliktig for denne eiendommen til Norge. Skattyter kan imidlertid også være skattepliktig etter fransk rett til Frankrike for den samme eiendommen.

Hovedformålet med skatteavtalene er å unngå/eliminere internasjonal juridisk dobbeltbeskatning. Skatteavtalene skal eliminere dobbeltbeskatning slik at eiendommen bare skattlegges en gang. Skatteavtalene er normalt basert på en mønsteravtale som er utarbeidet av OECD. I dag er det rundt 3000 skatteavtaler som er basert på OECD sin mønsteravtale (sist oppdatert 21. november 2017).

Målet for prosjektet er å analysere fordeling av beskatningskompetanse over inntekt og gevinst av fast eiendom etter OECDs Mønsteravtale Artikkel 6 og Artikkel 13 første og fjerde ledd. Hovedprinsippet i mønsteravtalen er at staten der eiendommen ligger, eiendomsstaten, har fortrinnsrett til beskatning av inntekt og gevinst fra fast eiendom beliggende i eiendomsstaten.

Mål

Avhandlingen leveres 2022.

Finansiering

Føllesdal er ansatt ved Handelshøyskolen BI.

Prosjektet finansieres 50 % av Stiftelsen JuBI (Juss ved BI) og 50 % av Handelshøyskolen BI.

Publisert 2. des. 2016 11:15 - Sist endret 11. mai 2020 10:40