Retten til kjønnsidentitet i et livssyklusperspektiv (avsluttet)

Prosjektet ser på transpersoners rettsstilling både før og etter ikrafttredelsen av lov om endring av juridisk kjønn.

Om prosjektet

Kort tid etter fødsel tildeles barn et kjønnsspesifikt fødselsnummer. Det tredje siste sifferet viser om innehaveren er juridisk mann eller juridisk kvinne. Partall vil si juridisk kvinne, mens oddetall vil si juridisk mann. Det juridiske kjønnet som fremgår av fødselsnummeret danner grunnlaget for kjønnsmarkøren i passet. Verken for fødselsnummer eller pass åpnes det for alternativer til mann og kvinne. Frem til sommeren 2016 kunne juridisk kjønn kun endres etter fullført kjønnsbekreftende behandling. Med lov om endring av juridisk kjønn, som trådte i kraft 1. juli 2016, opphørte denne praksisen, og fødselsnummer kan nå endres uten krav om medisinsk vurdering eller inngrep. Dette skulle tilsi at transpersoners kjønnsidentitet anerkjennes. Men stemmer det? Prosjektet ser på transpersoners rettsstilling både før og etter ikrafttredelsen av lov om endring av juridisk kjønn. Prosjektet tar utgangspunkt i transpersoners liv og analyserer retten i lys av transpersoners erfaringer. På bakgrunn av dybdeintervjuer med transpersoner og foreldre til barn som er trans, går prosjektet nærmere inn på fire utvalgte temaer som gir et bilde på i hvilken grad transpersoners kjønnsidentitet anerkjennes i ulike situasjoner og på ulike tidspunkt gjennom et liv: som barn, som eventuell forelder, i skolen og i møte med helsevesenet.

Finansiering og samarbeid

Prosjektet er en del av forskningsprosjektet Kjønnsidentitet og seksuell orientering i internasjonal og nasjonal (norsk) rett, som finansieres av Norges Forskningsråd.
For mer om prosjektet, se prosjektets nettside.

Mål

Avhandlingen skal fullføres høsten 2017.

Publisert 27. jan. 2017 11:04 - Sist endret 7. jan. 2019 22:01