Forskningsprosjekter

Stortinget vedtok i 2003 å inkorporere FNs barnekonvensjon i norsk lov. Konvensjonen gir barn individuelle menneskerettigheter, som medbestemmelse, tanke-, tros- og ytringsfrihet, noe som vil ha konsekvens for rettspraksis og forvaltningspraksis. Dette reiser spørsmål om hvilken plass konvensjonen rettslig sett skal ha som argument ved ulike avgjørelser, og hvilken plass den faktisk får.

Dette prosjektet handler om utfordringer knyttet til demokratisk styring i nasjonale flernivåsystemer. I stater der forvaltningsoppgaver og politisk beslutningsmyndighet er desentralisert fra staten til fylkeskommuner og kommuner, oppstår særskilte utfordringer i et demokrati- og styringsperspektiv.

Dette forskningsprosjektet har to hovedformål. Det ene er å levere ny forskning om 1814-grunnlovenes (17/5 og 4/11) nasjonale og internasjonale karakter og bakgrunn, både forfatningsteoretisk og historisk-kontekstuelt. Som del av dette vil forskergruppen legge stor vekt på å initiere forskning om de folkerettslige aspekter ved dannelsen av den norske stat i 1814. Det andre formål er å gi forskningsbidrag til den videre norske forfatningshistorien, med særlig vekt på komparative og internasjonale aspekter.

Vedtakelsen av folketrygdloven av 1966 ble kalt den største sosiale reformen i vårt land. De mange reformene av trygdesystemet som nå foregår, kan bli av enda større betydning. Prosjektet fokuserer særlig på seks viktige lovendringer som nylig er gjennomført eller er nært forestående

Formålet med prosjektet er å bidra til en gjennomtenking av minoritetskvinners diskrimineringsvern i forhold til den kjønns- og rasenøytrale norske rettsenhetsmodellen. En helt sentral utfordring i dagens Norge, hvor kvinner ikke er en homogen gruppe, er å bygge bro mellom kvinners ulike livsforhold og grunnleggende rettsprinsipper som likhet og rettferdighet.

Prosjektet er en del av 2014-satsningen til Forskergruppen for rett, samfunn og historisk endring ved Det juridiske fakultet i Oslo. En historisk kommentarutgave til Grunnloven vil gi en dypere forståelse av den norske forfatningshistorien.

Prosjektet skal analysere hvordan internasjonale domstoler og domstolslignende institusjoner (fellesbetegnelse: tribunaler) gjennom sin praksis bidrar til nye former for samspill mellom nasjonale og internasjonale institusjoner. 

Prosjektet Justice in the Risk Society fokuserer på spenningen mellom samfunnssikkerhet og menneskerettigheter. Hovedtema er nye lover og andre kontrolltiltak som skal redusere risikoen for alvorlig kriminalitet, men som også utfordrer grunnleggende menneskerettigheter. Det nye politisamarbeidet i Europa er et eksempel på et slikt område.

Dette prosjektet skal analysere de omfattende endringene i Afrikas vannforvaltning og hvilke konsekvenser disse endringene har fått, framfor alt for kvinners forsørgelsesansvar. Mer informasjon finner du på våre engelskspråklige nettsider. Go to the project pages.

Rettens historiske endringsprosesser innebærer bruk av en vid rettsvitenskapelig metode der retten undersøkes i samfunnshistoriske kontekster. Forskergruppen fremholder rettsvitenskapens problemformuleringer og metodikk som forskergruppens metodebasis.

Norges Bank fyller 200 år i 2016. Banken har vært en sentralt instrument for Stortingets økonomiske politikk, selv om rollen banken har spilt har endret seg meget over tid. I et (retts)historisk perspektiv er utviklingen av de rettslige rammene for bankens virksomhet av stor interesse.

Prosjektet er en del av 2014-satsingen til Forskergruppen for rett, samfunn og historisk endring ved Det juridiske fakultet i Oslo. Prosjektet foregår i samarbeid med jurister, historikere, statsvitere og forskere fra andre fagområder, både i Norge og utlandet. Til sammen er rundt 50 forskere involvert.

Å studere rettsvitenskapshistorie har et selvstendig rettshistorisk og vitenskapshistorisk formål. Som historisk forskning er rettsvitenskapshistorie del av retts- og vitenskapshistorie som igjen forholder seg til allmenn samfunns- og idéhistorie.

Justisdepartementet finansierer et fireårig professorat i lovgivningslære ved Institutt for offentlig rett. Formålet er å styrke forskningen om prosessene som fører fram til at Stortingets vedtar nye lover eller endringer i lover.

Prosjektet omhandler samspillet mellom nasjonale domstoler og Den europeiske  menneskerettighetsdomstolen (EMD).

På den ene siden har vi den subsidiære rollen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og på den andre siden har vi den fundamentale rollen som nasjonale myndigheter har i å beskytte menneskerettighetene.

Prosjektet har fokus på rettsspørsmål som knytter seg til styring, tilsyn og kvalitetssikring av utdanning i Norge, og rettsikkerhetsspørsmål som oppstår i den sammenheng.

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) finansierer en professor II-stilling i rettssosiologi ved Institutt for offentlig rett i periode 2009-2014. Formålet er å styrke samarbeidet mellom NKVTS og Det juridiske fakultet, og å bidra til å utvikle forskning og undervisning om vold ved Det juridiske fakultet.