Mål
Prosjektets overordnede tema er betydningen av FNs barnekonvensjon for barns levekår og velferd.
Basert på forskergruppens juridiske og rettssosiologiske kompetanse blir temaet belyst gjennom tre delprosjekter. To av dem tar utgangspunkt i at barnets rett til å uttale seg i saker som angår barnet selv er senket fra 12 til 7 år i sentrale lover som barneloven og barnevernloven. Det ene av disse er en komparativ studie av lovverk og ordninger i ulike land for å realisere barns rett til medvirkning. Det andre undersøker hvordan denne markante endringen i barns uttalerett har påvirket rettspraksis i barnefordelingssaker i Norge, så vel innhentingen og vektleggingen av barnets mening som forholdet mellom denne og barnets beste.
Det siste delprosjektet behandler ulike rettighetsdilemmaer fra en juridisk vinkel, idet det tar opp forholdet mellom barns autonomi og religiøse normer som foreldrene legger til grunn. Det behandler rettighetene i forholdet mellom foreldre og barn, og det offentliges (skolens, barnevernets) plikter, rettigheter og kompetanser i forhold til rettighetsdilemmaene.
Delprosjekter
Høring av barn – en komparativ studie
Professor Kirsten Sandberg
Barnekonvensjonen og norsk rettspraksis
Professor Kristin Skjørten
Barnets rett til selvbestemmelse i forhold til religiøse normer
Doktorgradsstipendiat Julia Köhler-Olsen
Studentavhandling
Barns rett til å bli hørt ved omsorgsovertakelse
Masterstudent Marianne Aasland Gisholt
Finansiering
Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd
Samarbeid
Prosjektet er et samarbeidsprosjektet mellom Institutt for offentlig rett, UiO og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS.