1/2008 - IPPC-direktivet

Integrert forebygging og begrensning av forurensning og krav til anvendelse av beste tilgjengelige teknikker

Av Eldbjørg Håkonsen Martinsen

Denne avhandlingen tar for seg hvilken betydning EUs rådsdirektiv, Integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC-direktivet) har i norsk rett. Direktivet er gjennomført i norsk rett ved forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven av 16.04.2002.

IPPC-direktivet er et overordnet forurensningsdirektiv i EUs miljøpolitikk og gjelder forurensning fra særskilt industrivirksomhet til luft, vann og jord. I direktivet stilles det en rekke miljørettslige krav til medlemslandene når det gjelder forebygging og begrensning av forurensning. Direktivets mest sentrale krav er medlemslandenes forpliktelse til å treffe hensikts-messige forebyggende tiltak mot forurensning ved at de beste tilgjengelige teknikker (BAT) benyttes.

Avhandlingen søker å kartlegge direktivets krav til anvendelse av BAT, og hvordan fastsettelsen av utslippsgrenseverdier, som skal bygge på BAT, skal foretas.

På bakgrunn av en tolkning av direktivets mest sentrale forpliktelser drøftes det i hvilken grad direktivet medfører en innskrenkning i det skjønn som norske myndigheter er tillagt etter forurensningsloven.

Stortinget la til grunn at det ikke var behov for å utvide hjemmels-grunnlaget ved gjennomføringen av direktivet, med unntak av kravet om effektiv energiutnyttelse.

I avhandlingen stilles det spørsmål ved hvorvidt myndighetene fremdeles har et like skjønnsmessig spillerom etter forurensningsloven § 11 nr. 2, som det som forelå før direktivet ble gjennomført i norsk rett.

Publisert 12. sep. 2008 09:07 - Sist endret 16. feb. 2015 09:26