Typisk norsk = typisk godt?

I det tverrfaglige forskningsprosjektet "Nordic Branding" skal fagpersoner fra hele Norden undersøke hvordan idéen om den nordiske samfunnsmodellen ble skapt, og deretter brukt i politikk, juss og i praksis.

Er den nordiske samfunnsmodellen et eksempel til etterfølgelse? Foto Bryan Boyer

Sanders og Eisenhower: glansbilde og skrekkscenario

Den nordiske (skandinaviske) velferdsmodellen er ofte beskrevet som en vellykket politisk konstruksjon som er bygget på sosial rettferdighet, streke institusjoner, samarbeid, solidaritet og likestilling.

Modellen er internasjonalt kjent som Nordic Model, og ble ofte brukt som et positivt eksempel på samfunnsstruktur, sist av Bernie Sanders under den amerikanske valgkampen. I en annen tid – i 50-talls USA - ble begrepet brukt av president Eisenhower, og da som et skrekkeksempel og bilde på et farlig regime.

Noen nordiske institusjoner og tiltak - som f eks ombudsmann, fengselspolitikk, prostitusjonskontroll – er kjent og brukt i flere land. FNs organer omtaler den nordiske modellen positivt på områder av menneskerettigheter, migrasjon og likestilling. 

Kan en samfunnsmodell være et varemerke?

Australieren Malcolm Langford, nå førsteamanuensis på Institutt for offentlig rett ved Juridisk fakultet, skal lede prosjektet under navnet Nordic Branding, et tverrfaglig prosjekt med 36 deltakere fra hele Norden, hvorav 14 fra UiOs juridisk fakultet. Med et budsjett på ca 12 millioner kroner er det et av de største under UiOs satsingsområde UiO:Norden.

- Nordic Branding kan kanskje oversettes som nordisk varemerkebygging. I denne empiriske studien ønsker vi å belyse om utviklig av idéen om den nordiske samfunnsmodellen har vært mer en startegisk enn naturlig prosess. Vi ønsker også å se på konsekvensene av politikken på ulike områder, bade i utland og hjemme  – forteller Langford. Og ikke minst, vi er særlig interessert i om fenomenet kan sammenlignes med varemerkebygging.  

Flere stillinger

Det var en tøff konkurranse om prosjektmidlene, og gleden var stor da Langford fikk beskjed om tildelingen. Han er klar over hva prosjektlederansvaret innebærer, men ser fram til å komme i gang. Prosjektet skal i første runde vare i 3 år, og det vil bli ansatt stipendiater, medarbeidere i professor II stillinger, administrativ støtte og koordinatorer. Det blir et tett samarbeid med Psykologisk institutt, Senter for utvikling og miljø og Institutt for arkeologi, konservering og historie, som er partnere i prosjektet.       

- Vi satser på en svært kompetent forskergruppe. Deltakere er kriminologer, jurister, samfunnsvitere og historikere; flere med spisskompetanse innenfor sitt fagområde. Denne ekspertisen gir oss muligheten til å søke også ekstern finansiering, fra EU og Norges forskningsråd.  Men først må vi komme i gang og fullføre denne delen av arbeidet – opplyser Langford.  

Bare positiv rollemodell? 

Forskere skal beskrive det som er typisk nordisk, på godt og vondt.

 - Vi skal se på de gode sidene, men ønsker også å kaste et kritisk blikk på baksiden av medaljen. Den nordiske modellen er et eksempel til etterfølgelse, men man skal ikke  være blind for andre typer løsninger, eller tro at den nordiske modellen alltid beskriver realiteten. Det nemlig ikke alltid slik at kartet er i overensstemmelse med terrenget.


 

Av Eva Dobos
Publisert 23. nov. 2016 10:40 - Sist endret 2. des. 2016 06:11