English version of this page

Prosjekt om rettighetsrevolusjonen i Skandinavia får støtte fra det svenske forskningsrådet

Forskere på Nordic Branding har blitt tildelt støtte fra det svenske forskningsrådet til prosjektet "The Scandinavian rights revolution: Individual rights, civil society mobilization and democratic change". Prosjektet, som vokste ut av Nordic Branding, har en ramme på tre år og vil gå inn i arbeidet med pilaren "Rights and Democracy". 

Prosjektet utforsker hvorvidt sivilsamfunnet fokusere på rettigheter i sitt arbeid. Et rettighetsfokus som kan legge til rette for å bruke domstolene for å få gjennomslag for saker. Har utviklingen av rettigheter og domstolskontroll i Skandinavia vært drevet frem av europeiske institusjoner og norske dommere, eller har sivilsamfunnet hatt en større rolle i dette?

Docent Johan Karlsson Schaffer på Gøteborgs Universitetet, tilknyttet UiO som Professor II fra og med januar 2018, leder prosjektet i samarbeid med professor Malcolm Langford (UiO), postdoktor Kjersti Lohne (UiO), professor Mikael Rask Madsen (Københavns Universitet), universitetslektor Anna Wallermann (Göteborgs Universitet) og professor Benedikte Høgberg (UiO)

Målet med prosjektet er å undersøke hvordan sivilsamfunnet i Danmark, Sverige og Norge kan ha bidratt til å utvide beskyttelsen av individuelle rettigheter gjennom rettssystemet. Prosjektet skal svare på tre spørsmål: hvordan har domstolene bidratt til å øke beskyttelsen av individuelle rettigheter, hva forklarer sivilsamfunnets kamp for individuelle rettigheter og hva er følgene for samfunnet når vernet av individuelle rettigheter styrkes?

Rettsutvikling

Prosjektet tar for seg høyesterettsdommer fra de tre landene, dommer fra den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og EFTA-domstolen i Luxembourg for å se hvordan retten har utviklet seg.

- Ved å systematisk gjennomgå rettsutvikling vil vi kunne observere hvilke type rettigheter som vektlegges, samt holdningen til dommere i disse sakene, forklarer Schaffer.

Kartleggingen vil kombinere kvalitative og kvantitativ måling av rettsutvikling. Ved å spore saker i rettssystemet, kan man se om det er noen spesielle rettigheter som kommer oftere og om sakene kommer i bølger.

Sivilsamfunnets rolle

For å forstå rettsutviklingen vil prosjektet også ta for seg sivilsamfunnet som pådriver. Bakgrunnen for dette er tidligere studier som peker på hvordan rettighetsbevegelser i USA, Canada og Storbritannia har økt beskyttelsen av utsatte grupper, for eksempel fargede i USA.

- Det er godt dokumentert at sivilsamfunnet mobiliserer for å øke beskyttelsen av rettigheter i ulike land. Og at dette er viktig. Men, vi mangler kunnskap om hvorvidt og hvordan dette har foregått i Norden, eller om andre aktører som europeiske institusjoner har vært viktigere for utviklingen, forklarer Langford.

-Vi antar at grupper i sivilsamfunnet bruker rettssystemet for å sikre nye rettigheter dersom de har motiv, mulighet og midler. Vår hypotese er at strukturen i forholdet mellom sivilsamfunnet og staten vil påvirke hvilke grupper som har mulighet til å kjempe sin sak i rettsvesenet, sier Schaffer

Her forstås motiv som at man mener at rettssystemet vil hjelpe en til å realisere rettigheter. Mulighet handler om strukturen i rettssystemet, hvor vidt de politiske og rettslige institusjonene er mottakelig for slike krav. Midler er både strategiske, faglige og økonomiske ressurser.

Følger for samfunnet

Ved hjelp å benytte seg av ulike metoder vil forskerne også prøve å finne ut om det er noen spesifikke grupper eller rettigheter som er mer representert enn andre. Dersom det er en skjevhet i hvilke rettigheter som det presses på for, eller som får gjennomslag vil dette har store følger for hvordan samfunnet utvikler seg.

- Vi vil se på hvordan lignende grupper har jobbet for å få gjennomslag i de tre landene, for eksempel LGBTQI-grupper, sier Langford.

Et sentralt spørsmål vil være hvordan ulike grupper bruker domstolene og hvor vidt domstolene har overtatt lovgivende makt sin rett til å utvikle nye lover. Er det noen grupper i samfunnet som har sikret seg mer makt enn andre gjennom aktiv deltakelse i domstolene? Utfordrer rettsliggjøringen staten sitt handlingsrom?  

Nytenking

Rettsliggjøring av politikken er stadig i vinden. Ved å se på rollen til rettssystemet, hvordan sivilsamfunnet mobiliserer og følgene for utvidelsen av individuelle rettigheter i Norden bidrar prosjektet til å fylle tomrom i litteraturen. Det utfordrer og den gjeldende forståelsen av mobilisering gjennom rettssystemet og utvikler et nytt teoretisk rammeverk for å forstå hvordan sivilsamfunnet i Skandinavia jobber.

Prosjektet tester også den kollektive forståelsen av den Nordiske-modellen innenfra og utenfra. Er rettsutviklingen en del av modellen, eller en utfordringen til den? Og hvordan brukes rettssystemet i utviklingen av ideen om en nordisk eksepsjonalisme? Oppstart for prosjektet er satt til januar 2018. 

Publisert 6. nov. 2017 11:22 - Sist endret 11. nov. 2017 15:18