JUROFF 1201 Introduksjon i forvaltningsrett: Forelesninger høst 2017

Jeg holder forelesninger i JUROFF 1201 Introduksjon i forvaltningsrett. I denne bloggposten ønsker jeg velkommen, gir litt praktisk informasjon og noen råd om studieteknikk og juridisk tenkning.

JUROFF 1201 Introduksjon i forvaltningsrett

Velkommen

Velkommen til forelesninger i faget JUROFF 1201 Introduksjon til forvaltningsrett. Jeg skal holde alle forelesningene denne høsten. Det vil si 25 timer hvorav langt de fleste timene er i oktober. (Se nærmere oversikt her.) Alle forelesningene holdes i auditorium 14 i Domus Biblioteca.

Forelesningsplan

Jeg vil legge ut detaljert forelesningsplan før forelesningen 25. september. Da vil jeg også legge ut lysark for store deler av forelesningsrekken. De første fire timene (30. august og 13. september) vil omhandle praktiske spørsmål rundt studiet, forvaltningsretten overordnet og innledende om juridisk metode.

Podcast

Forelesningene tas opp på podcast. Dere er selvsagt velkomne til å bruke disse så mye som dere ønsker. Jeg tar hensyn til podcasten ved at jeg bruker digital tavle og viser alt på skjerm. Jeg vil også forsøke å legge diskusjoner opp slik at det er mulig å følge disse på podcasten (f.eks. ved å gjenta hovedpunkter i resonnementer eller i spørsmål). Likevel vil nok noen av forelesningens deler være mindre egnet for opptak. Podcastene legges ut en til to dager etter forelesningene er holdt.

Hovedmålet de første forelesningene

Hovedmålet for de første timene er å gi en forståelse for hva rettskildelære og forvaltningsrett er i stort. Jeg vil gi dere en rekke eksempler på forvaltningsvirksomhet som gjør dere i stand til å anskueliggjøre rettslige problemstillinger og med det også etablere en eksempelkasse dere kan bruke når dere skriver rettslige drøftelser. (Eksempler er viktig!) Vi skal også bruke tid på forvaltningsrettens grunnstrukturer: Hvordan forvaltningsretten er bygd opp, samspillet mellom statsmaktene og forholdet til overordnede rettsgrunnlag som grunnlov og menneskerett. Alt dette vil jeg forsøke å knytte til rettskildelæren. Forhåpentligvis vil dere raskt innse at en rettskildes vekt har alt å gjøre med hvordan statsmaktene er organisert og hvordan rettssystemet er bygd opp.

Jeg tror at noen av dere kan oppleve å bli forvirret de første timene og ikke være i stand til å se sammenhengene. Fortvil ikke! Vi skal gå fra stort til smått, og tilbake igjen. Etter hvert vil dere se hvordan overordnede hensyn som rettsikkerhet og effektivitet har ført til for eksempel at forvaltningslovens bestemmelser har blitt slik de har blitt, og hvordan slike hensyn brukes når lovtekst fortolkes.

Mine råd

Jeg har ikke klare leseråd. Dere bør legge opp lesingen utfra hva som er læringsmålene. Jeg er mer opptatt av hvordan dere leser enn hva og når.

Jeg anbefaler dere å være opptatt av tre ting:

  • Læringskravene. (Læringskravene kan dere lese her.)
  • Å lære metode. (Jeg vil streve etter å oppøve deres metodiske bevissthet under forelesningene.)
  • Å fort som fy lære å skrive og på mest mulig realistiske betingelser.

Når det gjelder å skrive skal jeg si et par ting. Det viktigste som avkreves en jurist og en rettslig drøftelse er en evne til å formidle en rettslig argumentasjon. Den uten tvil viktigste formidlingsformen er skriftlig. Det handler om å skrive, skrive og skrive. Å formulere seg godt og i henhold til juridisk metode.

Dette er viktig fordi mange leser, forsøker å huske og kanskje til og med forsøker å forstå og tenke juss. Men det gjør dere ikke i stand til å svare verken til krav på eksamen eller skrive rettslige drøftelser ellers Det er noe helt annet å skrive: Å tvinge seg til å formulere. Drøfte med utgangspunkt i lovens ordlyd. Avveie ulike rettslige argumenter mot hverandre. Osv.

Hvordan bli en knakende god skriver? Man må kvesse pennen: Hvordan gjør man det? Det er tre stikkord jeg vil be dere tenke over

  • Ikke prøv å huske, prøv å forstå!

Dersom dere forsøker å huske hvordan noen argumenterte eller forsøker å gjenskape et argument er dere dømt til å feile. Dette mantraet vender jeg stadig tilbake til. Dersom dere forstår juridisk metode, har tilgang til loven eller andre relevante rettskilder og kanskje forstår grunntrekk ved livsområdet det er tale om, så skriver dere nesten automatisk god jus. Det forutsetter likevel at dere har oppøvd gode skriveferdigheter som leder meg til det neste rådet:

  • Dere må så fort som mulig øve på å skrive!
«En skriver kvesser pennen», Gerrit Dou 1635 (Wikimedia)

Et godt utgangssted er eksamensoppgaver gitt på JUROFF. Eller eksamensoppgaver gitt på JUS 2211. Det vil være vanskelig. Men på den måten vil dere gjøre minst tre ting: Avdekke hva dere kan og ikke kan. Det er altså en vekselvirkning til forståelsen. Desto mere dere forstår desto flinkere er dere til å skrive. Desto mer dere skriver desto mer forstår dere.

Forsøk å skrive på mest mulig realistiske betingelser. Ikke slå opp i læreboken. På eksamensbordet har dere bare tilgang til lovteksten og deres oppøvde forståelse av reglenes begrunnelser – som er en del av det vi ofte omtaler som reelle hensyn. Eksamenssituasjonen er i alle tilfelle en god øvingssituasjon fordi lovteksten er den praktisk sett  viktigste rettskilden innen offentligretten og i særdeleshet innen forvaltningsretten.

  • Vær frempå! Tør å la andre lese det dere skriver. Tør å ta ordet på forelesning eller i kollokviegruppe.

På den måten blir dere vant til å resonnere rettslig og å formidle rettslig argumentasjon.

Oversikt over faget

Det er mange – deriblant meg – som syns det er greit å skaffe seg en oversikt over fagstoffet raskt. Det kan skje på flere vis. En måte er å lese raskt gjennom hele pensumet uten å bekymre seg for om det er temaer man ikke helt forstår. En annen måte kan være å høre oversiktsforelesningene jeg holder for andreårs studenter på juss. Disse finner dere en beskrivelse av her, med lenke til podcasten. Forelesningene er seks intensive timer og tilrettelagt for eksamensklare andreårsstudenter. Det innebærer at de kan være krevende, men jeg tror fortsatt at for noen kan forelesningene være til hjelp. Poenget er at dere ikke må få panikk om det er noe dere ikke forstår med en gang. (Blant annet forutsetter jeg at tilhørerne behersker juridisk metode.)

To utfordringer

JUROFF 1201 kan være utfordrende.

En utfordring er at de fleste av dere ikke kan juridisk metode. Det innebærer at forelesningene i realiteten vil dreie seg like mye om juridisk metode som forvaltningsrett. Uten juridisk metode kan man ikke svare på forvaltningsrettslige spørsmål.

En annen utfordring er at studentene på forelesningene har svært ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og trolig ganske ulike forventninger til faget. Mange er allerede utdannet som statsviter, økonom, psykolog, antropolog osv. Noen har flere års yrkeserfaring i forvaltningorganer. Andre studenter er derimot helt i starten av et studieløp, der JUROFF for eksempel er et delemne i en bachelorgrad. Studentsammensetningen er altså svært ulik ordinære jusskull. Jeg ser mangfoldet som en mulighet til å etablere en god dynamikk i forelesningssalen. Jeg er ikke i tvil om at vi kan få godt løft på forelesningsdiskusjonene.

Ytterlige informasjon

For all praktisk informasjon henviser jeg til emnesiden som dere finner her.

 

Henvendelser utenom forelesningene

Jeg er tilgjengelig for faglige spørsmål først og fremst på epost. Spørsmålene samler jeg opp og behandler på forelesning. I tillegg kan dere stikke innom kontoret mitt mandager mellom 10 og 12. (Henvend dere i resepsjonen i Domus Bibilioteka hvis det er vanskelig å finne frem.) Jeg er også tilgjengelig i pausene i forelesningene. 

 

Da ønsker jeg dere lykke til med JUROFF 1201!

 

Av Jon C. F. Nordrum
Publisert 30. aug. 2017 13:25 - Sist endret 30. aug. 2017 13:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere