Jørgen Sørgard Skjold

Bilde av Jørgen Sørgard Skjold
English version of this page
Telefon +47-22859482
Brukernavn
Besøksadresse Karl Johans gate 47 Domus Bibliotheca 0162 OSLO
Postadresse Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO
Andre tilknytninger Det juridiske fakultet

Bakgrunn

Bachelorgrad i historie, Universitetet i Bergen (2011); Mastergrad (Msc) Theory and History of International Relations, London School of Economics and Political Science (2013); Mastergrad i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen (2015)

 

Mastergradsstipendiat, Institutt for Forsvarsstudier, Forsvarets Høgskole (2015)

 

Faglige interesser

Folkerett


Undervisning

Folkerett, Rettshistorie

 

Forskningsfelt

Skjold arbeider med doktorgradsavhandling om folkerettens represalieinstitutt. Med represalier menes i folkerettslig sammenheng handlinger som normalt er folkerettsstridig, men som rettmessig kan foretas som svar på en forutgående rettsstridig handling utgått fra en annen stat. Formålet med represaliehandlingen er å fremtvinge opphør av den rettsbrytende atferden som gir opphav til represaliene og/eller sikre rettferdig kompensasjon for påført skade. Med spor tilbake til antikkens internasjonale relasjoner er denne doktrinen for mellomstatlig håndhevelse i fredstid, blant folkerettens lengstlevende institutter.

En analyse av represalieinstituttet henter særlig aktualitet ved at de såkalte væpnede represalier, til tross for å være ansett forbudt i medhold av FN-paktens art. 2 (4), har fortsatt å forekomme i internasjonale relasjoner. Mens enkelte har vært ledet av dette til å argumentere for en gjeninnføring av en rett til væpnede represalier, har andre tatt til orde for at en rett til utøvelse av slike pønale aksjoner kan innfortolkes som en integrert del av staters rett til selvforsvar etter FN-paktens art. 51. Av hensyn til gjeldende prinsipper for traktattolkning, kan denne debatten hevdes å nødvendiggjøre en klarlegging av den klassiske folkerettens definisjon av represalier og grensene mot andre doktriner for selvhjelp, fordi det nettopp er disse skillelinjene og dette teoretiske universet som var utgangspunktet for paktens forfattere og dermed også for opptegningen av unntaket i art. 51. I dette bildet er det prosjektets ambisjon å anvende en rettshistorisk analyse av represalieinstituttet som et springbrett for faglig bidrag til sentrale rettsdogmatiske problemstillinger vedrørende folkerettens sanksjonsapparat og folkerettslig regulering av maktbruk i internasjonale relasjoner.

Videre er det også prosjektets ambisjon å anvende analysen av represalieinstituttet som en inngangsport til forståelse av grunnleggende strukturer i folkerettens system. Betydningen av effektive sanksjoner for eksistensen og opprettholdelsen av rettslige normer er kanskje det mest sentrale skillemerket for ulike teoretiske tilnærminger til studier av folkerett. Som den eneste formen for tvungen rettshåndhevelse utenom krig det folkerettslige systemet har kjent, vil en undersøkelse av represalieinstituttets legitimering og praktisering kunne gi empiriske bidrag til forståelsen av forholdet mellom norm og håndhevelse, rett og makt, i internasjonale relasjoner. Hvilken funksjon har mottiltak hatt for håndhevelse av internasjonale forpliktelser og hva forteller det om internasjonal rett og internasjonale relasjoner at væpnede represalier har vedvart til tross for FN-paktens generelle maktforbud?

Emneord: Folkerett, Represalier, Sanksjoner, Maktbruk
Publisert 11. jan. 2016 13:21 - Sist endret 13. des. 2016 10:14