INNHOLDSFORTEGNELSE
I. HVA ER GRUNNLAGET FOR KRAVET MOT DEG? s 2
1. Avtaler uten gjeldsbrev s 2
2. Gjeldsbrev s 2
3. Kausjon s 2
4. Særlig om overtagelse av gjeld ved død - uskifte og privat skifte s 4
II. HVA SKJER MED GJELD SOM IKKE BETALES? s 5
1. Når må du betale? s 5
2. Utenomrettslig inndrivelse med inkasso s 6
a. Krav som inndrives av kreditor selv s 6
b. Krav som inndrives av inkassobyrå s 7
3. Rettslig inndrivelse s 9
a. Forliksrådet s 9
b. Namsmannen s 12
4. Er kravet foreldet? s 15
III. GJELDSFORHANDLINGER MED KREDITORENE s 16
1. Utgangspunktet: Du skylder pengene s 16
2. Hva skal du si til kreditorene dine? s 16
a. Første gangs henvendelse til kreditorene s 17
b. Annen gangs henvendelse til kreditorene s 17
3. Hvordan lage en økonomisk oversikt? s 19
a. Hvor mye penger kan du beholde - hvor mye
skal du betale? s 19
b. Hvordan skal du fordele pengene dersom
du kan betale noe? s 21
c. Hva kan du foreslå for kreditorene? s 22
4. Hva er spesielt med Lånekassen som kreditor? s 24
5. Hvor tilbys økonomisk rådgivning? s 24
IV. GJELDSORDNINGSLOVEN s 25
1. Hva er gjeldsordning? s 25
2. Hvem kan få gjeldsordning? s 25
3. Hva må du gjøre for å få gjeldsordning? s 27
4. Gjeldsforhandlingsperioden s 28
5. Hva skjer under og etter gjeldsordningen? s 29
a. Under gjeldsordningen s 29
b. Etter gjeldsordningen s 30
V. ORDLISTE s 31
VI. SKJEMAER OG LIKNENDE TIL HJELP s 34
1. Eksempel på første brev til kreditorene s 34
2. Skjema til hjelp for å få oversikt over inntekter og utgifter s 35
3. Skjema til hjelp for å få oversikt over gjeldspostene s 35
4. Huskeliste s 36
5. Adresse- og telefonliste s 36
I. HVA ER GRUNNLAGET FOR KRAVET MOT DEG?
1. Avtaler uten gjeldsbrev
Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige. Hvis avtalen ikke inngås skriftlig, kan det imidlertid være vanskeligere i ettertid å klarlegge hva som er blitt avtalt. Dersom det ikke er undertegnet noe gjeldsbrev, er det den eller de som har inngått avtalen - muntlig eller skriftlig - som er ansvarlig for å betale. Det kan være en enkelt person, eller f eks samboere, ektefeller eller andre som har tatt opp lån sammen.
Når det er flere skyldnere for samme krav kan kreditor som hovedregel velge hvem han vil kreve penger av, og han kan kreve vedkommende for hele beløpet. Dette kalles solidaransvar. En avtale låntagerne i mellom om hvem som skal betale lånet, samt hvor mye hver enkelt skal betale, angår ikke långiver. Dette får skyldnerne ordne opp i på egen hånd. Det kan avtales med kreditor at den enkelte debitor kun skal være ansvarlig for en begrenset del av lånet. Dette kalles pro rata-ansvar.
2. Gjeldsbrev
Kreditor kan bare kreve den/de som har underskrevet gjeldsbrevet for betaling; det er denne/disse som av kreditor anses å være skyldner(e)/debitor(er). Foreligger det en avtale eller forutsetning mellom den som har underskrevet gjeldsbrevet og noen annen om at også denne skal være ansvarlig for lånet, f eks fordi de kjøper en leilighet sammen, blir det skyldnerens sak å sørge for at det finner sted et oppgjør dem i mellom.
3. Kausjon
Mange banker og andre långivere setter som vilkår for å gi lån at de får sikkerhet ved at det stilles kausjon. Kausjon er et løfte fra en utenforstående tredjemann om å betale lånet, dersom låntakeren selv ikke overholder nedbetalingsavtalen med långiveren. En avtale om kausjon er derfor en avtale mellom kausjonisten og banken, ikke mellom kausjonisten og låntakeren. Når banken gjør en kausjonsavtale gjeldende mot kausjonisten, medfører det ikke at
kausjonisten "trer inn i" debitors sted på en slik måte at debitor ikke lenger hefter for sin gjeld. Det medfører bare at banken også har en annen enn låntageren å holde ansvarlig for at lånet tilbakebetales. For å skille mellom låntageren - som er den hovedansvarlige for sitt lån - og kausjonisten, omtaler man dem ofte som hoveddebitor og kausjonsdebitor. Det er også mulig å ordne seg slik at flere kausjonister kausjonerer for hver sin del av det beløpet som totalt kreves som sikkerhet.
Ikke kausjoner for andre med mindre du har vilje og mulighet til å betale gjelden selv. Husk at den økonomiske eller mellommenneskelige situasjonen lett kan forandre seg. Det at man ikke bor sammen lenger, at man er blitt uvenner eller at skyldnerens betalingsevne helt uventet har endret seg, har ingen betydning for kausjonsansvaret. Forholdet mellom skyldneren og kausjonisten angår ikke kreditor. Generelt sett er det nesten umulig å komme unna et kausjonsansvar dersom kausjonistens betalingsplikt først inntrer.
Selvskyldnerkausjon og simpel kausjon
Selvskyldnerkausjon er den vanligste av disse to typene kausjonsavtaler. Når det er stillet selvskyldnerkausjon kan kreditor kreve penger av kausjonisten allerede første dag etter forfall, dersom skyldneren ikke kan eller vil betale. Kreditor kan altså i disse tilfellene velge å holde seg til kausjonisten selv om han vet at låntageren har penger.
Simpel kausjon er en type kausjonsavtale som gir kreditor rett til å kreve penger av kausjonisten kun for det tilfellet at hoveddebitor selv ikke kan betale. Kreditor må ha forsøkt å drive inn kravet overfor hoveddebitor, før han krever betaling av kausjonsdebitoren. Dette utgjør forskjellen mellom selvskyldnerkausjon og simpel kausjon.
Regressrett
Kausjonisten vil normalt ha krav på tilbakebetaling fra hovedskyldneren. Denne retten til å kreve tilbake beløpet han har lagt ut for hovedskyldneren kalles regressrett. Kausjonisten blir altså - ved sin betaling til långiver - selv kreditor i forhold til hovedskyldneren. Man kan si at han trer inn i den opprinnelige kreditorens (långiverens) sted, og har samme rettigheter som ham. Som oftest har imidlertid ikke skyldneren penger, og pengekravet er derfor i realiteten svært vanskelig å få drevet inn. Uansett blir det kausjonistens problem å kreve penger av skyldneren.
Et viktig unntak fra denne regressretten, er de tilfellene hvor hovedskyldneren har fått en tvungen gjeldsordning. Se nærmere om gjeldsordningsloven i brosjyrens kapittel IV.
4. Særlig om overtagelse av gjeld ved død - uskifte og privat skifte
Gjelden består også etter at debitor er død. Gjelden går imidlertid ikke uten videre over på arvingene - f eks gjenlevende ektefelle eller debitors barn. De arver likevel ingenting før gjelden er betalt, med mindre avdøde hadde gjeldsforsikring. Man kan imidlertid overta det avdøde har etterlatt seg av verdier dersom man erklærer at man overtar avdødes gjeld.
Uskifte
En ektefelle som tar over et bo uskiftet (det vil si ikke skifter med avdødes arvinger), blir personlig ansvarlig for avdøde ektefelles gjeldsforpliktelser. Det betyr at den som sitter i uskifte må betale sin avdøde ektefelles gjeld som om han hadde stiftet gjelden selv. For å få oversikt over avdødes økonomi og å være sikker på at man ikke tar over mer gjeld enn det er verdier - det vil si at man bare tar over gjeld - bør man utstede et såkalt "preklusivt proklama". Det er bestemte regler for hvordan man skal skrive slike proklamaer. Ta kontakt med en advokat eller skifteretten for å få hjelp til dette.
Privat skifte
Beslutter avdødes arvinger (f eks barna) at de vil skifte privat, må en eller flere av de myndige arvingene avgi en erklæring til skifteretten om at de påtar seg ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde. Forpliktelsene vil normalt bestå i å betale avdødes gjeld. Skifteretten utsteder deretter en skifteattest. Preklusivt proklama bør også i disse tilfellene utstedes for å finne ut av om boet har mer gjeld enn formue.
Offentlig skifte
En begjæring om offentlig skifte sendes til skifteretten, som tar seg av skiftet og sørger for en riktig fordeling av avdødes midler. Du må minimum betale et gebyr på 25 ganger rettsgebyret for skiftet. 1 rettsgebyr er pr våren 1997 kr 505,-. Avdødes gjeldsforpliktelser dekkes først. Arvingenes arv vil være det eventuelt resterende etter at alle kreditorene har fått full dekning. Kreditorene har likevel ikke lov til å ta avdødes personlige eiendeler, se mer om dette på side 13. Dersom avdøde etterlater seg svært beskjedne midler - men slik at det er noe mer formue enn gjeld, må du huske på at du reduserer din arv med det du må betale i skifteomkostninger. Skifteretten tar også stilling til tvister mellom arvingene.
Dersom boet har mer gjeld enn formue, bør man skifte offentlig. Årsaken er at man ved offentlig skifte ikke overtar avdødes gjeldsforpliktelser.
II. HVA SKJER MED GJELD SOM IKKE BETALES?
1. Når må du betale?
Når kravet forfaller betyr det at det oppstår en plikt for skyldneren til å betale. Når tidspunktet for forfall er, og hvor mye du skal betale, avhenger av avtalen som er inngått. Noen typer gjeld skal f eks betales straks. Plikten kan bestå i å betale avdrag eller hele kravet. Forfallsdatoen vil oftest fremgå av regningen du får tilsendt.
Hvis det ikke er avtalt et bestemt tidspunkt for betaling, forfaller kravet når kreditor krever betaling. I enkelte tilfeller forfaller kravet i sin helhet dersom et avdrag ikke betales i tide. Dette kalles ekstraordinært forfall, og må være en del av låneavtalen.
Betaling av gjeld er som hovedregel foretatt i tide hvis betalingen er innlevert til postkontor eller bank innen betalingsfristens utløp (forfall). Betaling er likevel formelt ikke skjedd før pengene er mottatt av kreditor på hans konto. Dette innebærer at skyldneren normalt har risikoen for at betalingen kommer frem, det vil si at han må betale om igjen dersom pengene "blir borte" på veien frem til kreditor.
Når du ikke betaler, eller betaler for sent, sier man at kravet er misligholdt. Hva som skjer når du misligholder, står som regel skrevet i lånevilkårene eller på gjeldsbrevet du har undertegnet.
Betales ikke kravet ved forfall vil det begynne å løpe renter, såkalte forsinkelsesrenter (også kalt morarenter eller strafferenter). Forsinkelsesrenten er pr våren 1997 12%. Hvis det løper en rente som er høyere, vil forsinkelsesrenten bli 1% høyere enn den avtalte renten. Et eksempel på dette er gjeld knyttet til kjøpekort. Dersom det ikke er fastsatt noen bestemt forfallsdato, begynner det imidlertid ikke å påløpe forsinkelsesrenter før 1 måned etter skriftlig påkrav om å betale. Det er imidlertid opp til kreditor om han vil benytte sin rett til å kreve renter.
2. Utenomrettslig inndrivelse med inkasso
a. Krav som inndrives av kreditor selv
Dette kalles også egeninkasso. Kreditor kan først sende deg påkrav (purrebrev) eller et inkassovarsel. Kreditor må varsle om at inkasso vil bli satt i verk dersom han har til hensikt å overlate inkasseringen til et inkassobyrå, men ikke hvis han skal forestå inkasseringen selv. Med inkasso menes ethvert tiltak ut over selve inkassovarselet for å oppnå betaling. Dersom du 14 dager etter første påkrav/inkassovarsel ennå ikke har betalt, kan kreditor sende en såkalt betalingsoppfordring. Det er imidlertid bare dersom kreditor engasjerer et inkassobyrå til å forestå inndrivelsen at reglene for inkassovarsel og betalingsoppfordring må følges. Kreditor selv kan klage deg direkte inn for forliksrådet så snart kravet er forfalt, dersom han ønsker det.
Kreditors erstatningskrav for omkostninger
Kreditor kan kreve gebyrmessig erstatning av skyldneren uten hensyn til faktiske kostnader, dersom han tar seg arbeidet med å skrive slike påkrav. Det finnes satser for hvor meget han kan ta seg betalt, og disse kan ikke overskrides med mindre han kan dokumentere større faktiske kostnader enn satsens størrelse. Satsene er en bestemt del av det såkalte rettsgebyret, som er en størrelse som fra tid til annen varieres ved endring av forskriftene. Man kan få oppdaterte opplysninger om rettsgebyrets størrelse ved å henvende seg til Justisdepartementet. Ett rettsgebyr er pr våren 1997 kr 505,-. For utenomrettslige inndrivelseskostnader forøvrig, kan han bare kreve sine faktiske og nødvendige kostnader erstattet, enten han forestår inndrivelsen selv eller leier et inkassobyrå til å gjøre jobben.
Vilkår for at gebyr skal kunne kreves
Påkravet må tilfredsstille visse vilkår for at gebyr skal kunne kreves:
For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, kan kreditor kreve et beløp lik en tidel av rettsgebyret.
For inkassovarsel som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan kreditor for tiden også kreve en tidel av rettsgebyret. Betalingsfristen skal være minst 14 dager regnet fra det tidspunktet varselet ble sendt.
For betalingsoppfordring som tilfredstiller kravene i inkassolovens § 10 (se side 7), og som kreditor selv har sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager etter at purring eller inkassovarsel er sendt, kan kreditor kreve et beløp lik en tredel av rettsgebyret.
Tilbakehold som betalingspress
Kreditor kan i enkelte tilfeller øve betalingspress ved at han kan holde tilbake ting eller ytelser fra skyldneren. Verksteder kan f eks beholde det de har reparert eller laget inntil du betaler. Dette kalles tilbakeholdsrett. Betaler du ikke i løpet av en viss tid, kan kreditor/verkstedet selge tingen for å få dekket kravet sitt. I særlige tilfeller kan tingen også kastes for at tjenesteyteren ikke skal måtte behøve å ta vare på den i urimelig lang tid, f eks fordi tingen ikke har lang holdbarhet eller at utgiftene med å oppbevare og selge den, vil bli større enn den forventede fortjeneste ved et eventuelt salg.
Tilbakeholdstilfellene må ikke forveksles med de tilfellene hvor noe er stjålet for å benyttes som pressmiddel for å få betaling.
b. Krav som inndrives av inkassobyrå
Kreditor vil ofte sende kravet til inkasso hvis du ikke betaler. Enkelte kreditorer gjør dette rutinemessig når man ikke betaler som avtalt. Det betyr at inkassobyrået - som driver inn pengekrav for andre på forretningsmessig basis - tar ansvaret for å inndrive kravet. Dersom kravet i seg selv umiddelbart fremstår som tvilsomt eller de blir kjent med at det er reist innsigelser mot kravet, får byrået en viss selvstendig plikt til å undersøke kravets rettmessighet før de setter i gang inndrivelsen. Det er viktig å være klar over at inkassobyrået ikke har andre rettigheter enn kreditor selv. Et brev fra et inkassobyrå er derfor ikke "farligere" enn om man får et brev fra kreditor. Det er inkassobyrået du etter dette skal forholde deg til, og også betale til. Du må imidlertid betale ekstrautgiftene ved inkasso. Byråene tar seg godt betalt og utgiftene legges til kravet.
Inkassobyrået skal sende inkassovarsel - det vil si varsle skyldneren om at inkassotiltak vil bli satt i verk dersom han ikke betaler innen en frist på minst 14 dager - dersom kreditor ikke allerede har gjort dette. Inkassovarsel kan tidligst sendes på forfallsdagen. Før rettslig inndrivelse kan iverksettes, har byrået også plikt til å sende en betalingsoppfordring med varsel om at rettslig inndrivelse vil bli satt i verk, og betalingsfristen etter varselet - som må være minst 14 dager regnet fra varselets avsendelse - må ha løpt ut. Det finnes noen unntak fra denne varslingsplikten, f eks for pengekrav knyttet til sjekk.
Krav til betalingsoppfordringens form
Etter inkassolovens § 10 skal en betalingsoppfordring angi kreditors navn, hva kravet gjelder, kravets størrelse med særskilt angivelse av hovedkrav og eventuelle tilleggskrav som renter og omkostninger, hvilken sats for forsinkelsesrenter (morarenter) som er brukt og fra hvilken dato det er beregnet slike renter fra, og at unnlatt betaling kan føre til rettslig inndrivelse og ytterligere omkostninger. Også betalingsoppfordringen skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
Unntak fra formkravet
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen om å gi fullstendige opplysninger om kravets størrelse og forsinkelsesrenter dersom beregningen av kravet er særdeles omfattende. Det samlede kravet må likevel alltid oppgis, og kreditor må opplyse om at du kan få en fullstendig oppstilling dersom du spør om det. Varsel om at rettslig inndrivelse vil bli iverksatt, kan sendes senere som et eget brev med ny betalingsfrist på minst 14 dager.
Det er skyldneren som har risikoen for at varslene kommer frem til ham. Dette innebærer at du må betale gebyr selv om du ikke har mottatt varslene, dersom byrået har avsendt varslene på forsvarlig måte til en adresse de hadde rimelig grunn til å regne med å nå deg på. Det vil som hovedregel være den folkeregistrerte adressen dersom de ikke har fått annet opplyst. Det er fordi folkeregisteret skal oppdateres fortløpende.
Inkassobyråets erstatningskrav for omkostninger
Inkassobyrået kan bare kreve sine faktiske og nødvendige omkostninger erstattet. I inkassoforskriften er det oppstilt visse grenser for hvor mye inkassobyråene kan kreve i inkassosalær og andre inndrivelsesomkostninger. Det kan i særlige unntakstilfeller kreves mer enn disse maksimalsatsene, f eks kan inkassobyråene i rimelig utstrekning kreve de faktiske kostnadene de har hatt, dersom disse overstiger maksimalsatsene.
Maksimalsatsene inkassobyråene kan betinge seg for det enkelte krav er:
For krav t o m kr 1 000,- 0,5 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 2 500,- 1 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 5 000,- 1,5 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 10 000,- 2 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 25 000,- 3 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 50 000,- 4 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 100 000,- 5 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 250 000,- 7,5 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 500 000,- 10 ganger rettsgebyret
For krav over kr 500 000,- 12,5 ganger rettsgebyret
Maksimalsatsene for såkalte "tyngre"saker, det vil si i saker hvor skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring med mer enn 14 dager:
For krav t o m kr 1 000,- 1 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 2 500,- 2 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 5 000,- 3 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 10 000,- 4 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 25 000,- 6 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 50 000,- 8 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 100 000,- 10 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 250 000,- 15 ganger rettsgebyret
For krav t o m kr 500 000,- 20 ganger rettsgebyret
For krav over kr 500 000,- 25 ganger rettsgebyret
Med krav menes hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten renter påløpt etter forfall og inndrivelseskostnader. Avtales det et nytt forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn. Det skal likevel aldri tas hensyn til renter som er påløpt etter at kreditor har engasjert en inkassator til å drive inn kravet.
Hvis det er et lite krav, eller det er liten sjanse for at det er noe å hente hos deg, kan det hende at kreditor ikke finner det lønnsomt å fortsette inndrivelsen. Kravet kan da foreldes etter 3 år dersom kreditor forholder seg passiv og du ikke på noen måte vedgår overfor kreditor at du skylder pengene. Se nærmere om foreldelse på side 15. Dersom kreditor derimot er pågående og du ikke har penger til å betale kravet, bør du kontakte inkassobyrået på et tidligst mulig tidspunkt for å be om en betalingsutsettelse og forklare at et forsøk på rettslig inndrivelse kun vil føre til økte omkostninger. Du må da dokumentere at du ikke har noe å betale med eller noe av verdi som namsmannen kan ta utlegg i. Se nærmere om dette på side 12 følgende.
Generelt krav til god inkassoskikk
Alle som driver inn pengekrav for seg selv eller andre, må gjøre dette i overensstemmelse med "god inkassoskikk". Dette betyr at ingen - hverken skyldneren eller hans venner og familie - må utsettes for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Spørsmålet er hva som er nødvendig å gjøre for å inndrive krav på en fornuftig og forsvarlig måte.
Følgen av at et inkassobyrå inndriver et krav i strid med god inkassoskikk, kan lett bli at skyldneren ikke kan kreves for omkostningene ved inndrivelsen. Det vil f eks stride mot god inkassoskikk å inndrive krav som er foreldet eller omtvistet, å kreve skyldneren for ulovlig høy rente eller å opptre særlig indiskret eller sjikanøst overfor debitor.
3. Rettslig inndrivelse
Rettslig inkasso innebærer at kravet bringes inn for domstolene (herunder forliksrådet) eller de offentlige tvangsmyndigheter. Kreditor kan da få hjelp av f eks namsmannen til å inndrive kravet (skattekrav vil det være kemneren eller kommunekassereren som driver inn). Det vil namsmannen gjøre ved å ta pant i eiendeler du har eller å beslutte lønnstrekk. Se nærmere om dette på side 12 følgende under "b. Namsmannen".
Kreditor må ha tvangsgrunnlag
For å kunne drive inn et krav rettslig, må man ha tvangsgrunnlag, altså et rettslig grunnlag for kravet. Dette innebærer at kravet er formelt fastslått med hensyn til riktighet og størrelse, slik at det ikke kan være tvil om at kreditor har en slik rett. Begrunnelsen for at kreditor må ha et rettslig grunnlag, er at han ikke skal kunne tvangsgjennomføre urettmessige krav. Det finnes forskjellige rettslige grunnlag som kan tjene som tvangsgrunnlag: Det kan f eks være et eksigibelt gjeldsbrev (det må lyde på en bestemt pengesum, det må stå at skyldneren vedtar at det kan inndrives uten søksmål og dom, det henviser til tvangsfullbyrdelseslovens § 7-2 bokstav a) og må være undertegnet av to vitner), en avtalt panterett, et legalpant/lovbestemt panterett (som f eks kommunale skatte- og avgiftskrav er) eller en dom eller et forlik i forliksrådet. Har kreditor ikke sikret seg et slikt særlig tvangsgrunnlag ved avtale og har han det heller ikke i medhold av loven, er han med andre ord tvunget til å skaffe seg det ved en dom eller et forlik. Man kan få namsmannens hjelp til å inndrive kravet bare dersom man har et slikt tvangsgrunnlag.
a. Forliksrådet
Hva er forliksrådet?
Forliksrådets hovedoppgave er å forsøke å få i stand en minnelig ordning eller avtale mellom deg og kreditor. Hensikten med forliksrådsbehandlingen er å unngå en eventuell ressurskrevende rettssak. Et poeng ved måten denne meglingen foregår på, er at det blir et personlig møte mellom deg, kreditor og medlemmene av forliksrådet. Det er ikke nødvendig å benytte advokat.
Selv om forliksrådet består av ikke-jurister, har forliksrådet adgang til å avsi dom i saken dersom megling ikke fører frem og en av partene begjærer at dom skal avsies.
Årsaken til at kreditor ønsker å få til et forlik eller en dom i forliksrådet, er at det hindrer at kravet foreldes og det gir tvangsgrunnlag.
Kreditor vil sende inn en "forliksklage" til forliksrådet. Behandlingen av klagen koster 1 rettsgebyr, det vil si pr våren 1997 kr 505,-. Dette beløpet må kreditor i første omgang betale, men han vil vanligvis ta det med i kravet som han retter mot deg. Gebyret må du imidlertid som hovedregel bare betale dersom du taper i forliksrådet og motparten får kravet sitt fastslått i dommen eller dersom du uteblir fra møtet. Dersom saken ender med forlik, er det vanlig at hver av partene bærer sine omkostninger. Når forliksrådet mottar forliksklagen, vil de sende deg en kopi av forliksklagen. Samtidig blir du bedt om å gi et "tilsvar".
Se forøvrig Juss-Buss' brosjyre "Forliksrådet - hvorfor, hvordan og hva skjer".
Tilsvar og oppmøte
Tilsvar er svar på klagen. Dersom man ikke avgir tilsvar kan det bli avsagt uteblivelsesdom i samsvar med klagers/kreditors påstand (se nærmere om dette på side 11). Man kan enkelt gi sitt svar ved å krysse av på ett av de følgende tre alternativer som står på tilsvarsarket man får tilsendt sammen med forkynnelsen av innkallingen til forliksrådet:
(1) Jeg godtar klagers påstand.
(Dom vil bli avsagt. De vil ikke bli innkalt til å møte i forliksrådet.)
(2) Jeg godtar IKKE klagers påstand.
(De vil bli innkalt til megling i forliksrådet.)
(3) Jeg godtar klagers påstand, men ønsker megling i forliksrådet.
(De vil bli innkalt til megling i forliksrådet.)
Har du kommentarer til klagen, er det viktig at du tar dette med i tilsvaret til klagen. Det kan være du mener at kravet ikke eksisterer, at det er foreldet, at du allerede har betalt eller at kravet er for høyt. Det kan også være at det er mangler ved det du har kjøpt, slik at du f eks vil kreve prisavslag. Disse motargumentene kan skrives nederst på tilsvarsarket, eller skrives ned på et eget ark som vedlegges. Det er viktig at du sammen med tilsvaret vedlegger kopier av kvitteringer eller annet som kan dokumentere hvor mye du har betalt til kreditor, eventuelt også annen dokumentasjon som kan underbygge det du vil hevde på møtet.
På selve møtet legger du fram saken slik du ser den. Dersom du er enig i at du skal betale noe, men har svært dårlig råd, kan du fortelle om din vanskelige økonomiske situasjon og fremvise den dokumentasjonen du har på dette. Før du kommer til møtet bør du derfor forberede deg ved å lage oversikt over økonomien din og finne ut hvor mye du har mulighet til å betale. Det er mange ulike ordninger du kan forsøke å oppnå, slik som f eks å prøve og få i stand en gunstigere nedbetalingsordning, eller be om en betalingsutsettelse. Se nærmere om dette på sidene 22 og 23.
Hvis du ikke møter - uteblivelsesdom og tap
Du bør uansett møte opp i forliksrådet hvis du blir innkalt. Dette er veldig viktig, i det forliksrådet vanligvis avsier en såkalt uteblivelsesdom dersom du ikke møter. Årsaken er at du regnes for å ha hatt mulighet til å protestere mot kravet dersom du ikke har noen gyldig grunn til fravær, og at dine manglende protester i tilfelle skyldes at kravet er rettmessig.
En uteblivelsesdom er en dom som avsies utelukkende på grunnlag av klagerens/kreditorens fremstilling av saken, og hvor han får medhold og tvangsgrunnlag for alt han har med i påstanden sin.
Du bør derfor melde fra dersom du ikke har mulighet til å komme, slik at møtet kan utsettes. Gyldig grunn til fravær er bl a sykdom med sykemelding. Det må med andre ord være svært vanskelig eller ubeleilig å møte. Du må kunne sannsynliggjøre overfor forliksrådet at fraværet er gyldig. Dersom det oppstår en slik uforutsett og kvalifisert hindring for å møte, skal denne opplyses så tidlig som mulig.
Velger forliksrådet å ikke ta stilling til klagen - enten fordi saken er så vanskelig eller så lite opplyst at den ikke egner seg for pådømmelse i forliksrådet - henvises saken til byretten. Det betyr at kreditor må ta ut søksmål for by- eller herredsretten for å få tvangsgrunnlag, og det vil kunne bli svært dyrt. Kreditor må i første omgang må betale omkostningene selv, men i siste omgang er det imidlertid som hovedregel den tapende part som må dekke alle utgifter i saken.
Hvordan angripe forliksrådets avgjørelser?
Det finnes ulike måter å angripe forliksrådets avgjørelser på: Man kan f eks begjære oppfriskning eller anke uteblivelsesdommer, og anke eller påkjære andre avgjørelser. Fristen for å gjøre dette er som regel 1 måned, men i
spesielle tilfeller kan fristen være f eks 14 dager. Hvilken frist som gjelder vil gjerne stå på forkynnelsen av dommen. Dersom en avgjørelse ikke angripes innen de fristene som gjelder for de ulike måtene, vil avgjørelsene bli endelige. Det innebærer at man må rette seg etter dem.
Oppfriskning eller anke av uteblivelsesdommer
Oppfriskning er en spesiell måte å angripe uteblivelsesdommer på. Innklagede kan kreve oppfriskning ved at en "begjæring om oppfriskning" fremsettes overfor forliksrådet enten muntlig eller skriftlig innen 1 måned etter forkynnelsen. Oppfriskning betyr at forliksrådet må behandle saken på ny. Innklagede kan i stedet for å kreve oppfriskning ovenfor forliksrådet, anke uteblivelsesdommen ved å inngi stevning til by- eller herredsretten som nevnt nedenfor. Fristen er her 1 måned, til forskjell fra anke over dommer som ikke er uteblivelsesdommer. I spesielle tilfelle kan man få en tilleggsfrist på 1 uke.
Anke ved stevning til byretten
Anke betyr at man inngir en sak til ny behandling og prøving for en høyere instans. Dersom man vil "anke" en forliksrådsdom, så skjer ikke dette ved anke, men ved at man inngir en stevning til by- eller herredsretten. Stevningen må være levert innen 2 måneder etter forkynnelsen av forliksrådets dom.
Stevning til byretten når saken er henvist dit
Dersom forliksrådet har henvist saken til retten f eks fordi den er vanskelig og ikke egner seg til pådømmelse i forliksrådet, må klager innen 1 år fra henvisningsdagen inngi stevning for by- eller herredsretten. Gjør han ikke det, må han på ny bringe saken inn for forliksrådet dersom han ønsker å gå videre med den.
Kjæremål til byretten
Kjæremål er den vanlige fremgangsmåten dersom man vil angripe rettslige beslutninger som ikke kan ankes, men det er ikke så vanlig å bruke kjæremål ved saker som har vært behandlet i forliksrådet. Kjæremålsfristen er som regel 14 dager.
Særlig ankefrist i husleieforhold
Tvister som har sitt utspring i husleieforhold hører som hovedregel inn under de alminnelige domstoler (by- og herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett). I visse spesielt fastsatte tilfeller skal imidlertid sakene behandles i forliksrådet eller bygningsrådet før de kan bringes inn for by- eller herredsretten. Disse tilfellene er grovt skissert saker om leietagerens forandring av leiligheten, utleierens forandringer og nyinnredninger av leiligheten og leierens oppsetting av skilter, markiser og liknende. I saker om oppsigelse må leietageren reise søksmål direkte for byretten innen 30 dager etter at oppsigelsen er mottatt. Ankefristen i husleiesaker er 14 dager.
b. Namsmannen
Hva er utlegg?
Neste skritt i inndrivelsen er at kreditor går til namsmannen for å begjære utlegg. Det vil si at det tas pant i dine eiendeler eller at arbeidsgiveren blir pålagt å trekke i lønnen din. Gjenstander det er tatt pant i, selges hvis du ikke betaler innen en viss tid. Betaler du litt på kravet, reduseres utlegget tilsvarende og dersom du betaler 1/5 av kravet, kan saken utsettes.
Hvem kan ta utlegg?
De offentlige tvangsmyndigheter, oftest representert ved namsmannen, er de eneste som har lov til å drive med rettslig inndrivelse av pengekrav. I lensmannsdistriktene vil det være lensmannen som er namsmann og i byene er det underfogden som har denne oppgaven. Kreditor har ikke lov til å hente ting hjemme hos deg, selv om han har pant i dem. Det gjelder generelt at man ikke
selv kan ta seg til rette, dette vil være straffbart etter straffelovens § 393 og kalles "selvtekt". Selvtekt kan derfor anmeldes som et straffbart forhold. En eventuell anmeldelse må foretas innen 6 måneder. Kreditor har heller ikke lov til å true deg på andre måter. Se nærmere om god inkassoskikk på side 8.
Hva kan det tas utlegg i?
Namsmannen har i utgangspunktet plikt til å ivareta ditt rettskrav på å få beholde det nødvendigste. Du bør likevel for sikkerhets skyld fylle ut skjemaet du mottar i posten når namsmannen varsler deg om at kreditor har begjært utlegg. I dette fyller du ut opplysninger om din økonomiske situasjon, om du er gift, har barn å forsørge, med videre. Dersom du ikke gjør dette, risikerer du at namsmannen tar for mye i utlegg, slik at du får dårligere økonomi enn nødvendig. De eiendeler og penger du har rettskrav på å beholde og som kreditor derfor ikke kan få utlegg i, kalles dekningsfrie eller beslagsfrie midler. Du har selv ansvaret for å si i fra til namsmannen dersom din økonomi endrer seg ved at den blir bedre eller dårligere.
Namsmannen vil ofte ta utlegg ved å beslutte trekk i lønn eller trygd (utleggstrekk). Arbeidsgiveren din pålegges da å holde igjen et beløp hver måned som skal brukes til nedbetaling av gjelden. Det er ikke lov å ta så mye at du ikke har igjen penger til mat, klær, utgifter til bolig, strøm og annet som er rimelig og nødvendig i det daglige, se mer om dette på sidene 19 og 20.
Namsmannen kan også ta utlegg i fast eiendom (hus eller adkomstdokument til leilighet) eller gjenstander som du eier. Han vil da møte opp hjemme hos deg. Han kan i visse tilfeller avholde utleggsforretningen på sitt kontor, f eks dersom du ikke har noe å ta utlegg i. Han kan velge å ta utlegg i lett omsettelige gjenstander hvis du har slike. Du kan peke ut det du helst vil at han skal ta, men det er namsmannen som har valgretten. Har kreditor panterett eller tilbakeholdsrett i en ting, har han rett til å få utlegg i denne. Det man pleier å ta er verdifulle og lett omsettelige ting som biler, motorsykler, stereoanlegg, video, dyre smykker, fotoapparat og malerier, boksamlinger, antikviteter, sølvtøy, minkpels med videre. Gjenstander som er av en viss økonomisk verdi og som er lett omsettelige, kan likevel unntas fra beslag dersom de er av særlig personlig verdi (affeksjonsverdi) slik som f eks en giftering gjerne er. Og det er selvfølgelig ikke lov til å ta eiendeler til personlig bruk, vanlig og nødvendig utstyr og innbo som møbler, klær, kjøkkentøy, vaskemaskin, fryser og liknende. Det avgjørende for hvilke ting det ikke kan tas dekning i, er om skyldneren trenger tingen og om verdien av tingene ikke er større enn at det er rimelig å unnta dem fra beslag.
I første omgang beholder du tingene, og du kan stort sett bruke dem som før. Namsmannen noterer imidlertid hva det er tatt utlegg i, og du har plikt til å ta vare på tingene slik at de ikke ødelegges. Du har ikke lov til å selge dem eller gi dem bort.
Behandlingstid og omkostninger
Hvor lang behandlingstiden er på namsmannens kontor vil avhenge av saksmengden til enhver tid, men det vil gå minst 4 uker før det skjer noe i saken. Du vil få varsel før utleggsforretningen skjer, slik at du får en sjanse til å forhindre det ved å betale gjelden. Et utlegg bør derfor ikke komme overraskende på deg. Kreditor betaler 1 rettsgebyr, det vil si pr våren 1997 kr 505,- for selve begjæringen om tvangsfullbyrdelse, og i tillegg 1,5 ganger rettsgebyret hvis namsmannen tar utlegg. Kreditors omkostninger blir lagt til kravet mot deg. Ved å ringe namsmannen kan du få nærmere opplysninger om omkostningene.
Dersom det blir truffet beslutning om at tvangssalg av løsøre skal gjennomføres, betales det et tillegg på 3 ganger rettsgebyret. Dersom det blir besluttet tvangsdekning f eks i bolig, adkomstdokumenter til leierett til bolig eller i motorvogn (diverse formuesgoder som kan stå i registre), betales et tillegg på 9 ganger rettsgebyret. Når tilbakelevering til selger av gjenstand som selger har salgspant i blir gjennomført, betales det et tillegg på 2 ganger rettsgebyret. Når det gjennomføres et salg av verdipapirer, fondsaktiver og andre pengekrav for at kreditor skal få dekning, betales et tillegg på 1 rettsgebyr. Dette er kun en gjengivelse av visse praktiske hovedregler.
Klage
Du kan klage på utlegget som namsmannen har tatt, f eks hvis du mener at det namsmannen har tatt utlegg i, ikke tilhører deg. Dette må som hovedregel gjøres innen tvangsdekning (salg) er begjært. Er gjenstanden solgt, er det for sent å klage. Du kan imidlertid klage på lønnstrekk dersom ikke hele trekkperioden er utløpt. Beslutning om trekk i lønn kan f eks kreves omgjort hvis din økonomiske situasjon har endret seg siden avgjørelsen ble tatt. Ta da personlig kontakt med namsmannen som tok utlegget og forklar situasjonen. Klagen sendes til namsretten.
Tvangsauksjon
Hvis du fortsatt ikke betaler, vil kreditor som siste utvei kreve at den pantsatte gjenstanden eller eiendommen selges. Salgssummen går til betaling av inkassoomkostningene og selve kravet. Blir ikke alt dekket av salget, vil du fremdeles skylde det resterende. Du kan prøve å få solgt gjenstanden selv, før tvangsauksjon begjæres. Dette må du ha kreditors tillatelse til, og han må godkjenne prisen du får. Fordelen er at du unngår ekstra saksomkostninger og kan få høyere pris fordi prisene på tvangsauksjoner normalt er lavere enn på det
åpne marked. Det finnes regler om at skyldneren i visse tilfeller må skaffes et nytt sted å bo hvis boligen hans skal selges på tvangsauksjon. Se mer om dette på side 29.
Bostøtte
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningen er å bidra til at eldre, trygdede og
barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe, eller bli boende i en god og hensiktsmessig bolig. For at du skal kunne motta bostøtte, stilles det krav til både husstanden og boligen. Bostøtten blir behovsprøvd ut fra forholdet mellom boutgiftene og husstandens samlede inntekt. I de fleste kommunene er det boligkontoret eller sosialkontoret som fungerer som bostøttekontor. For å få mer informasjon om økonomisk rådgivning, ulike støtteordninger eller liknende, kontakt hovedkontoret i Oslo eller et av avdelingskontorene.
4. Er kravet foreldet?
Foreldelse av pengekrav
Pengekrav kan foreldes. Når kravet er foreldet betyr det at du ikke lenger har noen rettslig plikt til å betale. Kreditor kan altså ikke få utlegg eller tvinge deg til å betale, dersom du nekter og påberoper deg at kravet er foreldet. Du kan selvfølgelig betale hvis du vil det.
Hovedregelen er at pengekrav foreldes etter 3 år. Det gjelder blant annet vanlige regninger. Det er en rekke unntak fra regelen; for gjeldsbrev og pengelån er foreldelsestiden 10 år. Fristen avbrytes hvis du på noen måte viser eller erkjenner overfor kreditor at du skylder pengene, f eks ved å love å betale eller ved at du betaler renter. Det er derfor viktig å undersøke om kravet helt eller delvis er foreldet før du uforbeholdent godtar det. Kreditor kan bare avbryte den løpende foreldelsestiden (slik at 3 års- eller 10 års-perioden begynner å løpe på nytt) ved å sende inn klage til forliksrådet, domstolene eller namsmannen. Fristen avbrytes ikke ved at kreditor sender inkassovarsel, betalingsoppfordring eller liknende. Får kreditor dom for kravet eller at en eventuell mekling ender med et forlik, starter det i alle tilfeller å løpe en ny foreldelsesfrist på 10 år - også for krav som i utgangspunktet foreldes etter 3 år.
Bortfall og foreldelse av panteresikkerhet
Har kreditor etter avtale panterett i noe du eier, gjelder pantesikkerheten så lenge gjenstanden eller boligen som er stilt som sikkerhet eksisterer, også etter at selve pengekravet mot deg er foreldet. Hvis eiendommen eller gjenstanden totalødelegges, vil pantesikkerheten bortfalle. At pantesikkerheten bortfaller, medfører ikke at du uten videre blir kvitt gjelden, og kreditor vil oftest ha krav på forsikringen eller erstatningen som kommer i stedet for den ødelagte sikkerheten. Dersom kreditor har registrert lovbestemt panterett, foreldes pantesikkerheten dersom begjæring om tvangsdekning ikke er innkommet til namsretten innen 3 år etter kravets forfall eller dersom dekningen ikke gjennomføres uten unødig opphold. For ikke-registrerte lovbestemte panterettigheter gjelder det en tilsvarende 2 års frist.
IV. GJELDSFORHANDLINGER MED KREDITORENE
1. Utgangspunktet: Du skylder pengene
Utgangspunktet er at kreditor har rett til å kreve pengene av deg. Ditt problem kan være at du ikke har mulighet til å betale de avdragene som er fastsatt. Det du da kan gjøre, er å prøve å få avtalt en ny ordning som din økonomiske situasjon makter. Det gjelder å få kreditorene dine til å forstå at det ikke nytter å gå hardere på deg. Du må vise at det er dine muligheter som er begrenset, ikke viljen din. Husk at kreditorene ikke er rettslig forpliktet til å inngå noen ny avtale med deg. Det er derfor viktig at du forsøker å oppnå deres godvilje og forståelse. For å klare det, er det viktig at du "spiller med åpne kort". Informér om all gjeld du har. Hold ikke opplysninger om din økonomi tilbake. Henvend deg til kreditorene så snart som mulig når du får betalingsproblemer og dokumentér din økonomiske situasjon overfor dem. Dersom du ønsker å søke namsmannen om å få gjeldsordning, må du først prøve å få til en avtale med kreditorene. Det kan være en praktisk fordel å innfri små krav med en gang. Da får du disse ut av verden, færre kreditorer å forholde deg til og du unngår å betale svært små månedlige avdrag til disse under en gjeldsordning.
Bør du slå deg selv konkurs?
Det har ingen hensikt å begjære seg selv konkurs. Etter en konkursbehandling skylder du fremdeles de pengene som ikke ble dekket ved oppgjøret. Det er ikke slik som mange tror, at restgjelden slettes. Tvertimot koster det mye å gjennomføre en konkurs. Utgiftene belastes den som har gått konkurs, og dekkes før andre krav.
2. Hva skal du si til kreditorene dine?
Det finnes selvsagt ingen regler om hvor mange ganger og på hvilken måte du bør henvende deg til dine kreditorer. Du kan velge å henvende deg muntlig eller be om et møte dersom du synes det er lettere enn å skrive brev. Vi vil i det følgende likevel nokså skjematisk skille mellom første og annen gangs henvendelse og vise hvordan du kan henvende deg skriftlig. Dette vil forhåpentligvis gjøre at du enklere kan få oversikt over hvordan du kan gå frem for først å få nøyaktige opplysninger om din økonomiske situasjon, for deretter å kunne forhandle med dine kreditorer.
a. Første gangs henvendelse til kreditorene
Be om opplysninger
Du må skaffe deg best mulig oversikt over din økonomiske situasjon. For å få riktige opplysninger bør du henvende deg til alle kreditorene. Du må da be om å få en oppdatert oversikt over hvor mye kreditor mener at hovedkravet, renter og eventuelle omkostninger utgjør. Unngå en uforbeholden erkjennelse av kravet, da det kan være foreldet. Dersom noen retter et krav mot deg og du ikke er sikker på årsaken til dette, så kan det for ordens skyld være lurt å be om å få tilsendt det rettslige grunnlaget for kravet. Det kan f eks være en avtale eller en dom.
Spør også om å få en en midlertidig betalingsutsettelse
Betalingsutsettelsen bør vare inntil du har fått mer oversikt over situasjonen og kan fremlegge et forslag til ny ordning med kreditorene. Hensikten med dette er å begrense inndrivelseskostnadene. Utgiftene belastes i siste omgang den som skylder pengene ved at omkostningene legges til kravet. Jo lenger kreditor har kommet i inndrivelsesprosessen, jo vanskeligere vil det være å få utsettelse eller en ny nedbetalingsordning.
Alle kreditorene må gis de samme opplysningene
Det er praktisk å sende ut likelydende brev til alle kreditorene og underrette om at du arbeider med å få oversikt over din gjeld og at du vil forsøke å få i stand en ordning med alle kreditorene. I brosjyrens kapittel VI nr 1 er det tatt inn et eksempel på hvordan et slikt brev kan se ut.
b. Annengangs henvendelse til kreditorene
Før du henvender deg til kreditorene for annen gang, bør du ha laget en mest mulig fullstendig oversikt over din økonomiske situasjon. Se mer om hvordan du lager en slik oversikt på side 19 følgende. I brevet bruker du denne oversikten til å redegjøre for din økonomiske situasjon overfor kreditorene. Hensikten er å vise hva du klarer å betale i avdrag eller eventuelt at du for tiden ikke makter å betale noe.
Det er viktig at du dokumenterer dine påstander. Legg derfor ved kopier av legeerklæringer, lønnsslipper, husleiekvitteringer, selvangivelsen, brev fra sosialkontor, trygdekontor og andre papirer du mener er av betydning.
Punkter du bør ha med i brevet er:
a) Overskrift: Overskriften bør gi opplysninger som kan identifisere hvilken sak det gjelder, det vil si gjeldsbrevets nummer, ditt navn og fødselsnummer eller annen referanse nevnt i brev fra kreditor. Eks: "Vedr kravbrev av 00 00"
b) Hva problemet er: Du kan innlede med at du har betalingsproblemer, samt gi en oversikt over hvor mye gjeld du har totalt og hvor mange kreditorer det er til sammen (se skjemaet til dette bruk i kapittel VI nr 3). Fortell om alle forhold som påvirker inntektsmulighetene eller øker utgiftene dine på nåværende tidspunkt: Om du forsørger noen, din og eventuelle barns alder, hva du jobber med, om du lever av trygd og liknende. Du kan eventuelt kort forklare hvordan situasjonen har endret seg slik at du ikke lenger klarer å betale som ventet, f eks at du har mistet jobben din, men vær klar over at kreditorene ikke automatisk har taushetsplikt slik som leger og advokater har.
c) Oppstilling over inntekter og utgifter pr måned. Se nærmere om dette på side 19 og 20, samt skjemaet i kapittel VI nr 2. Vis hvor mye du har igjen til å betale renter og avdrag, eventuelt at du ikke har mer enn det du må ha til livsopphold, og derfor for tiden ikke har noe å betale med. Dersom du ikke har noe å ta utlegg i, må du informere kreditorene om dette. Du må også si i fra dersom eiendelene allerede er pantsatt for hele verdien.
d) Kom med forslag til en ordning. Du bør ta en vennlig tone, og være nøktern og saklig. Husk at du ikke har krav på noe overfor kreditor. Prøv å vise hvorfor du mener ditt forslag på lang sikt vil være den beste løsningen.
Argumenter kan være betydningen for deg og din familie, at dine sjanser for å komme ovenpå igjen bedres og at du dermed kan få større muligheter til å kunne betale etterhvert. Fortell hvordan du tror betalingsmulighetene dine vil utvikle seg og hvorfor, f eks at de vil bedres som følge av friskmelding og videreutdanning. Se på side 22 og 23 om hvilke ordninger du kan foreslå.
Når du inngår en avtale med kreditorene, bør du be om at alle sender deg en skriftlig bekreftelse av avtalen dere har inngått. Dersom en kreditor ikke skriftlig bekrefter avtalen, så er det i alle tilfeller lurt i ettertid selv å gjøre dette, slik at det senere ikke kan oppstå tvil om hva som ble avtalt. Årsaken er at kreditor får en plikt til å reagere dersom han mener at du har misforstått avtalen. Gjør han ikke det, er din kopi av din bekreftelse av avtalens innhold et godt bevis på at nettopp en slik avtale er inngått. Behold derfor alltid en kopi av brevene du sender.
3. Hvordan lage en økonomisk oversikt?
a. Hvor mye penger kan du beholde - hvor mye skal du betale?
Er de nødvendige utgiftene større enn inntektene?
Det vil være lettere å få kreditorene til å gå med på dine forslag desto lengre du strekker deg med hensyn til hva du kan betale. Et minimum av penger har du likevel krav på å beholde, og det kan lønne seg å legge seg så nær denne nedre grensen som du synes du kan klare. Du bør i utgangspunktet ikke stilles vesentlig dårligere med hensyn til hva du skal betale og sletting av restgjeld enn du ville bli etter en ordning etter gjeldsordningsloven, med mindre du får andre spesielle fordeler. Se nærmere om gjeldsordningsloven i kap IV.
Livsopphold
Barne- og familiedepartementet har uttalt at "85% av satsen for minstepensjon bør være utgangspunkt når det gjelder å fastsette hva skyldneren under en gjeldsordning skal kunne avsette til å dekke livsopphold, utover nødvendig husleie". Dette beløpet - som pr våren 1997 er kr 4 661,- for et enslig voksent menneske - legges oftest også til grunn for hva debitorer har krav på å beholde i gjeldssaker der debitor ikke har fått en tvungen gjeldsordning, siden dette regnes for å være et eksistensminimum i vår velferdsstat. Dersom man bor sammen med sin ektefelle og denne har egen inntekt, utgjør 85 % av minstepensjon pr våren 1997 kr 3 770,- pr måned, og kr 6 113,- pr måned dersom du forsørger din ektefelle fordi denne ikke har egen inntekt.
Livsoppholdsbeløpet skal dekke alle utgifter til mat, klær, forsikringer, telefon med videre. Helt spesielle utgifter kan du føre opp særskilt og forklare hvorfor dette er en nødvendig kostnad for deg. Slike spesielle utgifter kan f eks være ekstra utgifter til transport eller medisiner ved kroniske tilstander.
Utgifter til eiet eller leiet bolig
Ovennevnte beløp inkluderer ikke dekning av utgifter til bolig. Utgifter til dette må derfor legges til de kr 4 661,- (alternativt kr 3 770,- eller kr 6 113,-) for å kunne finne frem til hvilket beløp man til sammen har krav på å beholde. Strømutgifter må som andre utgifter dekkes gjennom det man ellers har til selve livsoppholdet. Det finnes ikke noen fast norm for hvor store utgifter du kan ha til bolig, men de må ikke være urimelig høye. Som en slags referanse på hva som anses for å være en rimelig leie, kan man se hen til namsmennenes satser. I Oslo - hvor boligprisene er høye - legger namsmannen til grunn at en enslig person trenger kr 3 700,- pr måned til å dekke utgifter til bolig, når det ikke foreligger dokumentasjon på faktiske boutgifter. En husstand som består av to personer antas å ha behov for kr 4 500,- pr måned. For hvert enkelt husstandsmedlem utover to personer, kan man øke leien med kr 500,- pr måned. Dette er imidlertid ikke bindende satser, hvert enkelt tilfelle skal vurderes konkret. Det innebærer at når de faktiske utgifter til bolig er dokumentert overfor namsmannen, så vil han ved skjønn avgjøre om utgiftene er rimelige. Denne vurderingen foretas på bakgrunn av de opplysninger namsmannen har om antall husstandsmedlemmer, leilighetens størrelse, om man bor i et unødvendig dyrt strøk, hvor vanskelig det er å skaffe seg en bolig på det aktuelle tidspunktet, samt landsdelens boligprisnivå. Resultatet av vurderingen kan dermed bli at man godtar kr 4 300,- pr måned som en rimelig boutgift for en enkelt person, dersom en slik utgift dokumenteres.
Livsopphold til barn
Man må videre legge til utgifter til livsopphold for barn. Den såkalte SIFO-normen kan benyttes til å beregne hvor mye hvert barn trenger. Dette beløpet vil kunne variere med barnets alder. Normen er bare et hjelpemiddel for å beregne utgifter, og legger til grunn at varene man kjøper er rimelige, men av vanlig god kvalitet. Du kan like gjerne gjøre et overslag selv, men det kan være at kreditor lettere godtar en objektiv vurdering enn en skjønnsmessig. SIFO-normen gir også informasjon om voksnes og hele familiers forbruk, men mange kreditorer synes nok at dette budsjettet er for romslig når det benyttes også for den voksne delen av familien. Skjemaet kan fås tilsendt ved henvendelse til Statens institutt for forbruksforskning, og er enkelt i bruk.
Regnestykket (hvordan man har beregnet utgifter til barn bør spesifiseres) vil etter dette kunne se ut som følger:
utgifter til livsopphold, 1 voksen person kr 4 661,- pr mnd
+ utgifter til bolig kr x xxx,- pr mnd
+ utgifter til 1 barn x år kr x xxx,- pr mnd
=det totale beløp husstanden har krav på å beholde kr x xxx,- pr mnd
Hva skal du betale?
Alle husstandens inntekter skal føres opp. Det betyr at også eventuelle stønader, trygdeytelser, pensjoner og lignende regnes som inntekt. Det avgjørende for hva som skal regnes som inntekt i denne forbindelse, er hva du og din eventuelle familie rent faktisk har til disposisjon. Det er de inntekter du/dere måtte ha som overstiger det totale du/dere etter dette har krav på å beholde, som skal deles mellom kreditorene. Se nærmere om fordelingen av pengene på side 21.
Dersom det etter dette ikke finnes midler utover det din husstand trenger til livsopphold, kan ikke kreditorene kreve å få noe utbetalt til seg før du igjen har midler "til overs". Noen forsøker fra tid til annen likevel å tvangsinndrive kravet sitt, noe som bare medfører økte omkostninger. Du må da kontakte kreditorene og dokumentere at det ikke er noe å hente hos deg i den nærmeste fremtiden. Dersom du har mindre penger enn det du i følge dette regnestykket burde ha, bør du henvende deg til namsmannen for å få redusert eventuelle lønnstrekk som løper.
b. Hvordan skal du fordele pengene dersom du kan betale noe?
Pengene skal fordeles forholdsmessig
Det er et generelt prinsipp at alle kreditorer skal behandles likt. Det betyr sjelden at kreditorene får samme pengesum, men at de får dekket like stor brøkdel av kravene sine, f eks slik at alle får 30% dekning. Kreditorene deler med andre ord på den summen du kan avse pr måned etter størrelsen på de forskjellige kravene. Resten av gjelden er imidlertid ikke ettergitt, med mindre du får en konkret avtale med den enkelte kreditor om dette.
Regn ut hvor stort hvert krav er i forhold til hele gjelden din tilsammen:
Eksempel 1: Et av kravene er på kr 25 000,-. Hele gjelden er på kr 75 000,-. Kr 25 000,- deles på 75 000,-. Dette kravet er altså 25 000: 75 000=0,33=33%=1/3 av den totale gjelden.
Eksempel 2: Ett av kravene er på kr 10 000,-. Hele gjelden er på kr 500 000,-. Dette kravet er altså 10 000:
500 000=1/50 av hele gjelden.
Regn ut hvor mye hver kreditor skal ha av din totale månedlige betaling:
Eksempel 1: Du kan betale kr 1 500,- pr måned. En av kreditorene har et krav på kr 25 000,- som er 1/3 av den totale gjelden din. Du betaler dermed 1/3 av kr 1 500,- pr måned, dvs 1 500: 3=kr 500,- pr måned.
Eksempel 2: Du kan betale kr 3 000,- pr måned. En av kreditorene har et krav på kr 10 000,- som er 1/50 av all gjelden din. Du betaler dermed 1/50 av kr 3 000,- pr måned: 3 000: 50=kr 60,- pr måned.
Unntak fra prinsippet om forholdsmessig betaling
I enkelte tilfeller må det gjøres unntak fra likedelingsprinsippet. Avtalen med de kreditorene som har pantesikkerhet - f eks i boligen din - må som regel opprettholdes. Årsaken er at kreditor kan kreve pantet solgt dersom det ikke betales som avtalt, og at pantet sikrer kreditor dekning så langt pantesikkerheten rekker. Dersom kreditor ikke har sikkerhet for hele sitt krav, må den usikrede delen av kravet behandles som annen gjeld uten pantesikkerhet, og med andre ord bare få forholdsmessig dekning. Gjeld som det er kausjonert for, er det normalt ikke grunnlag for å særbehandle.
c. Hva kan du foreslå for kreditorene?
Det er mange alternativer for hva du kan be om. De ulike ordningene vil ofte kombineres, slik at man kommer frem til en avtale som passer best mulig i det enkelte tilfellet. Når du har utarbeidet et forslag til en ny ordning med kreditorene, må du være forbredt på ytterligere forhandlinger med dem, i det det ikke er sikkert at de vil godta forslaget uten endringer.
a) Betalingsutsettelse for å få et "pusterom" inntil du får jobb, forsørgelsesbyrden opphører og så videre.
b) Rentene "fryses", det vil si at det ikke lenger skal løpe renter. Hvis renter ikke påløper, unngår man at kravet vokser raskere enn det man klarer å betale. Rentefritak kan bety det samme som rentefrys, men det kan også bety at man bare skal være fritatt for renter i en nærmere bestemt periode.
c) Avdragsordning med lavere avdrag. Forholdsmessige betalinger til hver kreditor etter hvor stort krav de har i forhold til din totale gjeld, se forklaringen ovenfor på side 21.
d) Det opprinnelige kravet nedbetales først. Deretter betaler du ned rentene. Rentesummen som påløper vil da bli lavere og lavere. Normalt betaler en først renter, før en begynner å betale på selve kravet. Det fører til at mange aldri klarer å betale på mer enn rentene. Dermed kan den totale gjelden stige i stedet for å synke.
e) Delvis reduksjon av gjelden. Dette innebærer at en del av gjelden slettes. Du avtaler en avdragsordning for nedbetaling av resten. Får du kreditor med på dette, vil det påløpe mindre renter og du vil kunne få bedre muligheter til å betale gjelden. Ofte vil man avtale at man betaler ned på gjelden over en viss periode (som f eks kan være 5 år), for deretter å få slettet resten av kravet. Dette er et alternativ som samsvarer med gjeldsordningslovens normalordning, se kapittel IV. En annen mulighet er å be om at man kun betaler hovedkravet og at renter og omkostninger slettes.
f) Full slettelse av gjelden. Dette kan man kanskje be om hvis man over hodet ikke har mulighet til å betale noe, og hvis sjansene for en fremtidig bedring i betalingsevnen er meget usannsynlige. Forutsetningen må være at ethvert forsøk på å komme på fote igjen vil bli nyttesløst med en slik gjeld, eller at kreditor likevel ikke har noe å vinne ved å fastholde kravet. Det er imidlertid nesten umulig å få kreditor med på en avtale om full ettergivelse av gjelden.
g) Refinansiering
Et alternativ til en ny avtale med kreditor som beskrevet ovenfor, er å refinansiere gjelden. Du kan altså ta opp et nytt lån for å betale ned det gamle. Husk bare at gjelden med dette ikke er betalt! Fordelene med refinansiering kan være:
a) Du får en utsettelse med betalingen.
b) Kostnadskrevende inndrivelse ved utlegg og tvangsauksjon kan forhindres.
c) Hvis du tar opp et stort lån og betaler ut små lån, så får du bare
en kreditor å forholde deg til og samarbeide med.
d) Renten kan bli lavere. Sammenlign derfor først renten for det
nye lånet med renten som løper på det lånet du har.
Oslo kommune ved Etat for eiendom og utbygging har en egen ordning med refinasiering av boliglån for personer med betalingsvansker. For å få hjelp kreves det blant annet at man står i fare for å miste sin bolig, og at boligen har en nøktern standard. Denne ordningen finnes også i en del andre kommuner.
Målet for henvendelsen til kreditor er å få istand en ny avtale. Du bør derfor ha tenkt nøye igjennom hvor mye du kan betale pr måned. Vår erfaring er at kreditorene er mye mer villige til å samarbeide bare de får noe fra skyldneren. Du må være villig til å strekke deg så langt du bare kan. Det er likevel viktig å ikke love for mye. Du må være sikker på at du vil klare å holde den nye avtalen. Gå derfor ikke ut med urimelige eller altfor urealistiske forslag.
4. Hva er spesielt med Lånekassen som kreditor?
Fordi Lånekassen er bundet av sine forskrifter, vil det være umulig å forhandle med Lånekassen på samme måte som man kan med andre kreditorer. Forskriftene og diverse søknadsskjemaer kan du få tilsendt ved å ringe Lånekassen. Det antydes her bare de reglene som gjelder:
Ettergivelse av studielånet gis bare ved arbeidsuførhet over 50%. Man må være uførepensjonert med en pensjon under et bestemt nivå.
Man kan få betalingsutsettelse og/eller rentefritak om man har inntekt under et bestemt nivå. Inntekten må dokumenteres. Det er liknende regler om man er arbeidsløs, gravid eller er under fulltidsutdanning.
5. Hvor tilbys økononomisk rådgivning?
Det finnes en rekke steder du kan få hjelp dersom du ikke synes du klarer å få oversikt over økonomien og forhandle med kreditorene på egen hånd:
Husbanken tilbyr økonomisk rådgivning til sine kunder. Du bør derfor ta kontakt med Husbanken dersom du har gjeld der som du har problemer med å betale.
Det er også mulig å få økonomisk rådgivning i de enkelte kommuner. Dersom du skulle ønske det, må du ta kontakt med sosialkontoret.
I Oslo har man et eget kontor som driver med gjeldsrådgivning -"Gjeldsrådgivningskontoret i Oslo" (GRO) - som hører inn under Etat for Eiendom og utbygging. Der tilbys du hjelp til frivillige forhandlinger etter mønster av gjeldsordningsloven.
For å kunne gi god rådgivning er imidlertid rådgiverne avhengige av å ha fullstendig informasjon om din økonomi. Du bør derfor ta med deg alle papirer og opplysninger du har om din økonomiske situasjon til det rådgivningskontoret du ønsker hjelp av. Noen har også egne skjemaer som du må fylle ut før de kan gi deg råd, med det formål å få en oversikt over din økonomiske situasjon.
IV. GJELDSORDNINGSLOVEN
Formålet med en gjeldsordning er å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi.
1. Hva er gjeldsordning?
Gjeldsordning innebærer at skyldneren etter at han over en periode på noen år har betalt etter evne på gjelden, får anledning til å bli kvitt det resterende av den usikrede gjelden.
Hva slags ordning kan du oppnå?
Gjeldsordningsloven skal legge forholdene til rette for at skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer etter søknad om gjeldsforhandling kan oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av namsretten (tvungen gjeldsordning). Loven skal sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt som mulig, samt at det skjer en ordnet fordeling av skyldnerens midler mellom fordringshaverne.
Om ordningen er frivillig eller tvungen refererer seg altså til om kreditorene forhandler om en ny ordning frivillig, eller om de må tvinges til å godta en ny avtale ved at namsretten stadfester at et bestemt avtaleforslag skal gjelde mellom deg og dine kreditorer.
Hvor lenge skal en gjeldsordning vare?
Det er meningen at gjeldsordningen som hovedregel skal vare i en periode på 5 år. Det er viktig å være klar over at man både i gjeldsforhandlingsperioden og i perioden en gjeldsordning varer, vil måtte venne seg til en enkel levestandard, se nærmere om hvor mye penger man har rett til å beholde på side 19 og 20. Man kan i særlige tilfeller beholde litt mer til livsopphold, mot å utvide perioden til f eks 6-8 år.
2. Hvem kan få gjeldsordning?
Bestemte vilkår må være oppfylt for at man skal kunne få en ordning med kreditorene i medhold av gjeldsordningsloven. Det er ikke nok at man har gjeldsproblemer.
Alle de følgende vilkårene må være oppfylt:
a) Loven omfatter gjeld du har som privatperson
Du må være en privatperson som har gjeldsproblemer. Det vil si at privatpersoner ikke omfattes av loven når gjelden har sammenheng med næringsvirksomhet.
Det gjøres likevel to unntak fra regelen om at næringsgjelden ikke skal kunne tas med i en gjeldsordning: Det ene unntaket er når næringsvirksomheten har opphørt og det til næringsvirksomheten ikke er knyttet uavklarte forhold som i vesentlig grad vanskeliggjør gjennomføringen av en gjeldsforhandling. Det andre unntaket er når den del av gjelden som knytter seg til virksomheten er forholdsvis ubetydelig, sett i forhold til resten av gjelden.
b) Gjeldsproblemet må være varig
Dette betyr at det ikke er nok at du for tiden eller i den nærmeste framtid har problemer med å betale gjelden. For å fastslå om du er varig ute av stand til å betjene din gjeld, må man få en total oversikt over din økonomiske situasjon. Det må settes opp en oversikt over dine inntekter og utgifter, samt hva du har av eiendeler og gjeld.
Fremtidsutsikter vil ofte spille en rolle. Vil du i løpet av den nærmeste tiden få endret din inntektssituasjon på grunn av lønnsforhøyelse eller andre forhold, slik at du kan oppfylle dine økonomiske forpliktelser, anses du ikke for å ha varige gjeldsproblemer. Det må imidlertid være sikkert at du får endret betalingsevnen.
Arbeidsledighet regnes normalt som en midlertidig situasjon. Det er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig at du er arbeidsledig og at du av den grunn ikke klarer å betale ned gjelden.
Det kan likevel være at arbeidsledigheten er så langvarig og at mulighetene for å komme ut i arbeid er så små, at du tross alt blir ansett for å falle inn under loven. Det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Her er det forskjellige forhold som kan tillegges vekt, blant annet alder, utdannelse og hvor lenge du har vært arbeidsledig. Hvis man er 25 år gammel og arbeidsløs skal det mer til for å si at man ikke får ny jobb, enn når man er 60 år og arbeidsløs. Har man utdannelse og arbeidserfaring kan dette tilsi at det er stor sannsynlighet for at man kan komme tilbake til yrkeslivet.
Er varig sykdom årsaken til betalingsproblemene, kan du anses for å falle inn under loven. Er man handikappet eller ufør, kan det medføre at man har liten sjanse til å komme ut i arbeidslivet.
c) Gjeldsordningen må ikke virke støtende overfor samfunnet
Gjeldsordning kan nektes helt eller for enkelte krav hvis det virker støtende overfor andre skyldnere (f eks eventuelle kausjonister) eller samfunnet forøvrig. Denne bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil. Man ønsker ikke å hjelpe skyldnere som for å komme inn under loven, bevisst misligholder gamle lån samtidig som de stifter ny gjeld som de bør vite at de ikke har mulighet til å betjene. Skyldes gjelden økonomiske forpliktelser man er pålagt på grunn av straffbare handlinger, kan det medføre at gjeldsordning blir nektet fordi man da anses å ha en spesielt sterk moralsk plikt til å gjøre opp for seg.
d) Du kan kun få gjeldsordning én gang
Gjeldsordning gis kun én gang, men det er ingen begrensninger med hensyn til hvor mange ganger du kan søke.
3. Hva må du gjøre for å få gjeldsordning?
Du må selv ha forsøkt å forhandle med kreditorene dine
For at forsøket skal anses mislykket, er det nok at én kreditor nekter å forhandle. Dersom Lånekassen er en av flere kreditorer, vil det være enkelt å finne ut om forhandlinger vil føre frem. Som nevnt i avsnittet om Lånekassen på side 24, vil Lånekassens egne forskrifter være avgjørende for om låntageren oppfyller vilkårene for rentefrys eller ettergivelse.
Du må søke om gjeldsforhandling hos namsmannen på ditt hjemsted
Du skal bruke et eget skjema som du får hos namsmannen. Søknaden skal inneholde en fullstendig oversikt over dine inntekter, utgifter, gjeld, formuesgjenstander og andre forhold av betydning. Det skal også gis slike opplysninger for eventuell ektefelle eller samboer. Du plikter å gi korrekt informasjon. Dersom du bevisst gir feilaktige opplysninger, kan dette føre til at gjeldsforhandlinger blir nektet åpnet. Du skal gi namsmyndighetene fullmakt til å innhente opplysninger om dine økonomiske forhold.
Dersom du bor sammen med en eller flere personer, dere har en felles husholdning og i det vesentligste er ansvarlige for hverandres gjeld, kan dere søke om å åpne gjeldsforhandlinger sammen.
Du må utarbeide et forslag til ordning med kreditorene
Man skal forsøke å bli enig med kreditorene om en ny ordning av gjelden, og man står forholdsvis fritt til å foreslå hvordan gjelden skal ordnes. Se nærmere om forskjellige ordninger du kan foreslå på side 22 og 23.
Hovedregelen er at alle kreditorene skal behandles likt, se side 21. Dette innebærer at samtlige kreditorer skal være med i gjeldsordningen og at de må få de samme betingelsene. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder kreditorer med krav som har tilstrekkelig (reell) pantesikkerhet, skatte- og avgiftskrav og bidragskrav, som skal betales fullt ut på vanlig måte.
Namsmannen har plikt til å gi deg så mye hjelp som du har behov for, under ditt arbeid med å få i stand en gjeldsordning. Dette gjelder både ved gjennomføring av gjeldsforhandlingene, ved utarbeidelsen av et forslag til gjeldsordning og eventuelt også med en begjæring om tvungen gjeldsordning.
4. Gjeldsforhandlingsperioden
Dine plikter i gjeldsforhandlingsperioden
Uten kreditorenes samtykke er det ikke adgang til å stifte ny gjeld mens gjeldsforhandlingene pågår. Siden du slipper å betale dine kreditorer i denne perioden, pålegger loven deg å avsette lønn og annen inntekt du måtte ha utover det du og din husstand trenger til nødvendig underhold. Normalt vil dette skje ved at namsmannen foretar lønnstrekk. Dine eiendeler har du som hovedregel ikke rett til å selge, gi bort, pantsette eller lignende. Har du avtalt å kjøpe ting eller tjenester som du strengt tatt ikke trenger, må du avbestille disse. F eks vil du måtte avbestille ferieturen, men ikke reparasjonen av høreapparatet ditt. Dersom namsmannen mener det er helt klart at du ved en gjeldsordning vil måtte selge din bolig eller andre eiendeler, kan han kreve at du gjør dette i gjeldsforhandlingsperioden.
Tvungen gjeldsordning
Dersom du ikke greier å oppnå enighet med alle dine kreditorer, kan du sende begjæring (krav) til namsmannen om at namsretten må tvinge kreditorene til å måtte akseptere ordningen du har foreslått. Du må henvende seg til namsmannen og kreve tvungen gjeldsordning innen utløpet av gjeldsforhandlingsperioden på 3 måneder. Namsmannen oversender deretter saken til namsretten for å få en avgjørelse av om forslaget til tvungen gjeldsordning skal godtas. Hvis namsretten finner at forslaget ikke oppfyller lovens vilkår, skal du få en frist til å komme med et nytt forslag.
6. Hva skjer under og etter gjeldsordningen?
a. Under gjeldsordningen
Under gjeldsordningsperioden skal du oppfylle din del av avtalen, noe som normalt innebærer å betale avdragene som fastsatt.
Hva kan du beholde i gjeldsordningsperioden?
a) Inntekter: Du kan beholde inntekter til dekning av utgifter til bolig og til avdrag på den pantesikrede delen av gjelden som ikke skal tas med i gjeldsordningen. Dessuten vil du kunne beholde en månedtlig sum til nødvendige livsoppholdsutgifter. Beregningen er den samme som beskrevet på sidene 19 og 20.
b) Bolig: Du vil måtte selge boligen din eller eventuelle adkomstdokumenter til den, dersom kreditorene får best dekning ved et salg og i hvert fall dersom boligens standard overstiger det som er rimelig for deg og din familie. Dersom dette medfører at du eller din familie taper retten til nødvendig husvære, kan namsretten bestemme at tvangsdekning bare kan gjennomføres dersom dere får en erstatningsbolig som tilfredsstiller rimelige krav. En slik erstatningsbolig må kreves eller "begjæres" overfor namsretten. Du og din familie må dessuten etter evne ha gjort det dere kan for å skaffe dere en annen bolig. Dersom dere har unnlatt å vise vilje til en slik aktivitet, skal ikke namsretten ta begjæringen om erstatningsbolig til følge. Man kan imidlertid ikke få rett til erstatningsbolig hvis det dreier seg om inndrivelse av forfalte avdrag eller renter på lån med avtalt pant i boligen.
c) Andre eiendeler: Du vil kunne beholde personlige eiendeler som klær og lignende, samt vanlig innbo som møbler og annet utstyr du trenger i ditt hjem. Er du i ditt yrke avhengig av bil, vil du kunne beholde denne dersom dens verdi sammen med andre ting du trenger i forbindelse med yrke eller utdanning ikke overstiger 2/3 av folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp (G) utgjør pr våren 1997 kr 41 000,-.
Se mer utfyllende om dette på side 12 følgende under "Namsmannen" og på side 19 følgende under "Hvordan lage en økonomisk oversikt".
Endring av gjeldsordningen under gjeldsordningsperioden
Dersom din økonomi blir dårligere, slik at du får problemer med å oppfylle gjeldsordningen, vil du kunne be om omgjøring hos namsretten, dersom du ikke kan lastes for at din økonomi er blitt dårligere.
Dersom du får bedre økonomi under gjeldsordningen, har du plikt til å informere om dette. Namsretten kan også omgjøre ordningen på begjæring fra en av fordringshaverne i ordningen, dersom det inntrer vesentlige forbedringer i din økonomi.
Dersom du på noen måte gjør deg skyldig i uredelighet eller grovt har tilsidesatt dine plikter i henhold til ordningen, kan namsretten på begjæring fra en av fordringshaverne som er med i ordningen, oppheve gjeldsordningen.
b. Etter gjeldsordningen
Gjeldsordningens virkninger
Hvilke virkninger en oppfylt gjeldsordning vil ha, avhenger av hva slags gjeldsordning du har avtalt. Hovedregelen er at ved en tvungen gjeldsordning vil restgjelden med visse viktige unntak falle bort ved gjeldsordningens utløp. Dette vil nok i de fleste tilfeller gjelde også ved en frivillig ordning.
Enkelte gjeldsposter vil altså bestå etter en gjeldsordning. Det gjelder for det første krav som er sikret ved pant innenfor omsetningsverdien av pantegjenstanden. For pant i bolig skal man dessuten legge til 10 %. Eks: Verdien på boligen er kr 500 000,-. Lånet er pantesikret for kr 700 000,- i boligen. Du vil da skylde 500 000,- +10 %=550 000,- etter en gjeldsordning, fratrukket det du har betalt ned på gjelden. Resten av lånet vil altså falle bort dersom det er avtalt full gjeldssanering. Også andre typer krav vil bestå etter en gjeldsordning, slik at gjelden skal betales fullt ut. Dette gjelder bl a voldsoffererstatning og bidragsforpliktelser til barn og/eller tidligere ektefelle etter barneloven eller ekteskapslovgivningen.
Etterfølgende endringer av gjeldsordningen
En gjeldsordning kan også bli tatt opp til ny vurdering og endres i en periode på 5 år etter at den er avsluttet. Dette vil kunne skje dersom du arver, vinner eller mottar midler av betydelig omfang innen 5 år etter at du har oppfylt avtalen du fikk med kreditorene. En betingelse for dette er imidlertid at en av kreditorene overfor namsretten krever at gjeldsordningen skal endres slik at kreditorene kan få større dekning for sine krav.
Når det har gått mer enn 5 år etter at gjeldsordningsperioden er omme, kan ikke ordningen lenger endres. Dette innebærer at du etter denne tid f eks kan arve eller vinne betydelige midler, uten at kreditorene da kan forlange å få del i disse midlene ved å få mer betaling enn det som ble avtalt.
V. ORDLISTE
Begjæring - Dette er et formelt juridisk uttrykk som man bruker i en rekke tilfeller når man skal kreve noe, f eks må en tvungen gjeldsordning begjæres.
Beslagsfrie midler - se dekningsfrie midler.
Bo - Det finnes mange typer bo, slik som dødsbo, uskiftebo og konkursbo. "Bo" er betegnelsen på en egen formuesmasse med verdier og gjeld. Når f eks noen dør, oppnevnes en person til å sørge for at gjelden betales og at de verdiene som etter dette måtte være til overs, fordeles mellom arvingene. Denne personen kalles gjerne "bobestyrer" fordi han er ansvarlig for å forvalte/gjøre opp dødsboet.
Debitor - Skyldneren; den som skylder pengene.
Dekning - Betyr nesten det samme som betaling, men refererer seg mer til hvor stor andel av kravet som er betalt: Dersom du har betalt hele kravet, så har kreditor fått full dekning for sitt krav.
Dekningsfrie midler - Dette er betegnelsen på de ting og penger som du har krav på å beholde til det nødvendige livsopphold og som kreditor derfor ikke har lov til å ta til dekning av sitt krav.
Eksigibelt gjeldsbrev - Gjeldsbrev eller panterett som kan drives inn direkte av namsmannen uten å gå via søksmål og dom, fordi det i seg selv er tvangsgrunnlag. Denne type gjeldsbrev må lyde på et bestemt beløp og det må stå klart at det kan inndrives uten søksmål og dom. Teksten henviser til tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav a). Gjeldsbrevet må også undertegnes av to vitner.
Forfall - Den dato da din betalingsplikt inntrer og gjelden eller et avdrag skal betales.
Forholdsmessig betaling - Hver kreditor får like stor prosentvis dekning av sine krav. Det vil si at hver kreditor får en så stor del av det du kan avse i måneden, som tilsvarer størrelsen på det du skylder ham i forhold til all den gjelden du har. På den måten lar du ingen kreditorer bli forfordelt og få større dekning av kravet enn de andre. Dette er den løsningen som brukes i konkurser.
Forkynnelse - Dette er en juridisk betegnelse som brukes når rettsvesenet meddeler en part noe, f eks når forliksrådet gir deg beskjed om at du er innkalt til møte.
Forliksklage - Kreditor sender en klage til forliksrådet med en påstand om at du f eks skylder ham penger, og krever et møte for å få til et forlik eller en domsavgjørelse han kan bruke for å få namsmannens hjelp til å inndrive kravet.
Forsinkelsesrenter - Det begynner å løpe en høyere rente hvis du ikke betaler når du skal. Er det ikke fastsatt noen rentesats på forhånd, er denne renten pr våren 1997 12%. Løper det allerede en rente som er høyere, går denne opp med 1%. Foreligger det ikke noen bestemt forfallsdato, løper forsinkelsesrentene først fra 1 måned etter påkrav. Denne type renter er også kalt morarenter eller strafferenter.
Gjeldsbrev - Et skriftlig og i det ytre selvstendig løfte om å betale penger, eller å være penger skyldig. Et gjeldsbrev er ikke i det ytre selvstendig dersom det ikke klart fremgår om skyldneren virkelig skylder pengene, f eks dersom forpliktelsen er betinget av en spesiell hendelse som gjeldsbrevet ikke gir svar på om er inntrådt.
Gjeldsordning - Man kan få enten frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Søknaden om gjeldsordning må sendes til namsmannen på stedet der du bor.
Gjeldssanering - Gjelden slettes helt eller delvis. Dette er ikke noe du har krav på, men noe som avhenger av en avtale mellom deg og kreditor. Kombineres som oftest med en ny nedbetalingsordning tilpasset dine betalingsmuligheter.
Hoveddebitor - Uttrykket brukes ofte for å skille mellom låntageren og kausjonisten ("kausjonsdebitor") da kausjonisten også kan være ansvarlig for den samme gjelden som hovedskyldner. Dette vil være tilfellet dersom han har avtalt at han skal betale dersom hovedskyldner misligholder, hovedskyldner har misligholdt og långiver har gjort ansvaret etter avtalen gjeldende.
Inkasso - Utenomrettslig inkasso er når kreditoren skriver betalingsoppfordring til deg for å få inn det han har tilgode. Kreditor kan også overlate inndrivelsen til et inkassobyrå. Rettslig inkasso er det når kreditor senere klager deg inn for forliksrådet for deretter å benytte en eventuell dom eller et forlik som grunnlag for å få namsmannens bistand til å få lønnstrekk eller pant i noe du eier.
Kausjon - Løfte om økonomisk sikkerhet fra en tredjeperson. Långivere stiller ofte som betingelse at slikt løfte avgis for å låne ut penger.
Kausjonist - Den som har gitt en garanti til kreditor om å betale hvis den egentlige skyldneren ikke kan eller vil betale.
Kausjonsdebitor - Den som skylder banken penger fordi han har kausjonert og hoveddebitor ikke betaler, slik at banken i stedet krever ham.
Krav - Krav og gjeld betyr det samme, men man snakker om krav når man ser saken fra kreditors side (det er kreditors krav), og man taler om gjeld når man ser saken fra debitors side (det er debitors gjeld).
Kreditor - Den som har penger tilgode; den debitor/skyldneren skylder penger til.
Legalpant - En lovbestemt panterett; en rett til pantesikkerhet som noen har fordi det står i loven. Se også nedenfor under "Pant".
Mislighold - Det at man ikke oppfyller en avtale riktig. I gjeldssaker vil det si at du betaler for sent, betaler for lite eller ikke betaler i det hele tatt. Som regel vil det stå på gjeldsbrevet hva som vil skje ved mislighold, f eks at hele kravet må betales med én gang dersom et avdrag ikke betales til avtalt tid. Dette kalles ekstraordinært forfall.
Morarenter - Se forsinkelsesrenter.
Namsmannen - Instans i kommunen som bl a står for inndrivelse av krav når du ikke betaler. Namsmannen står for utlegg og tvangsauksjoner. På landet er det gjerne lensmannen som er namsmann.
Pant - Kreditor får sikkerhet i en ting eller eiendom for å få betaling. Denne sikkerheten/panteretten gir ham rett til å kreve tingen/eiendommen solgt for å få betaling dersom du ikke betaler innen en viss tid. Panterett må som regel avtales, men enkelte typer krav har sikkerhet gjennom lovregler (slik som f eks kommunale avgifter). Se også ovenfor under "Legalpant".
Preklusivt proklama - En melding til kreditorene om å melde sine krav innen en nærmere bestemt frist. Gjør de ikke det, mister de kravet. Meldingen settes bl a inn i Norsk Lysningsblad, og må skrives på en bestemt måte.
Påkrav - Kreditor gir debitor beskjed om at han vil ha betaling. Hvis debitor ikke får beskjed om at betaling skal skje en bestemt dato, må han betale straks.
Referanse - Et nummer eller et navn som viser hva saken gjelder og eventuelt hvem som er saksbehandler. Det brukes av offentlige kontorer, inkassoselskaper og andre for lettere å finne fram til riktig sak, og kan f eks være nummeret på gjeldsbrevet eller kontonummeret ditt. Referanse finnes på alle brev du får, og bør brukes hver gang du henvender deg til kreditor eller et kontor.
Refinansiering - Betyr at skyldneren tar opp et helt nytt lån med nye betingelser (slik som ny rente og nye forfallsdatoer) for å betale ned ett eller flere gamle lån. Han "bytter" m a o et eller flere gamle lån med et nytt.
Rentefritak - Uttrykket er dekkende for flere alternative ordninger; det kan f eks enten medføre at rentene slutter å løpe fra en bestemt dato eller at renter ikke skal løpe i en bestemt periode. Det som er felles for de ulike ordningene, er at man i større eller mindre utstrekning fristas fra å betale renter.
Rettsgebyr - Dette er gebyr som betaling til staten i forbindelse med f eks namsmennenes eller domstolenes utførelse av arbeidsoppgaver, og beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr som kalles rettsgebyret. Det koster f eks 1 rettsgebyr å få behandlet en klage i forliksrådet. Rettsgebyrets størrelse endres jevnlig. Et rettsgebyr er pr våren 1997 kr 505,-.
Skyldner - Den som skylder pengene; låntageren, også kalt debitor. Når et kausjonsansvar er gjort gjeldende slik at kausjonisten også kreves for betaling, kalles låntageren gjerne hoveddebitor fordi han som låntager er den hovedansvarlige for sitt lån.
Tilsvar - Ditt svar på kreditors påstand når du blir innkalt til forliksrådet eller stevnet for retten. Her gir du beskjed om du er enig i kravet eller ikke, og begrunner ditt synspunkt.
Tvangsauksjon - Fast eiendom eller gjenstander som er pantsatt eller tatt utlegg i, selges på auksjon. Dette skjer etter krav fra en kreditor når du ikke betaler. Namsmannen står for auksjonen, og ofte brukes det en medhjelper. Det påløper omkostninger ved auksjonen.
Tvangsfullbyrdelse - Betyr at den som begjærer fullbyrdelse får tvangsmyndighetenes hjelp til å tvinge gjennom fullbyrdelse/oppfyllelse av sin rettighet. Rettigheten som kreves fullbyrdet kan enten fremgå av loven eller bero på en avtale. I saker om pengekrav - som som oftest grunner seg på en avtale mellom långiver og låntager - vil tvangsfullbyrdelse medføre at skyldneren tvinges til å oppfylle sin betalingsplikt, f eks ved at noen av hans eiendeler selges eller ved at det foretas trekk i hans lønn.
Tvangsgrunnlag - Dette er det rettslige grunnlaget for å kunne kreve tvangsgjennomføring ved tvangsmyndighetenes hjelp. Det er bl a nødvendig for å kunne få namsmannens hjelp til å inndrive et krav. Begrunnelsen for at kreditor må ha et rettslig grunnlag, er at han ikke skal kunne tvangsgjennomføre urettmessige krav. F eks vil en dom eller et eksigibelt gjeldsbrev være tvangsgrunnlag.
Tvangsmyndigheter - Offentlig myndighet som utfører tvangsgjennomføring eller tvangsfullbyrdelse av rettigheter på begjæring fra rettighetshaveren. Det kan være namsmannen som tvangsinndriver en kreditors pengekrav på begjæring fra kreditor, men det kan også være kemneren som inndriver skattekrav på vegne av staten.
Uskifte - Når man er gift og ektefellen dør, kan man vente med å gi avdødes arvinger arv til man selv dør. Fordi boet ikke er skiftet med arvingene, sier man at man "sitter i uskifte".
Uteblivelsesdom - Dersom du blir innkalt til forliksrådet/retten men unnlater å skrive tilsvar eller å møte, vil det bli avsagt uteblivelsesdom. En slik dom tar alle klagers påstander til følge og fører til tap for deg.
Utlegg - Panterett eller lønnstrekk som kreditor har fått ved hjelp av namsmannen når skyldneren ikke betaler. Fast eiendom eller gjenstander selges etter en tid på tvangsauksjon hvis skyldneren fremdeles ikke betaler. Salgssummen går til betaling av salgsomkostninger og gjeld.
VI. SKJEMAER OG ANNET TIL HJELP
1. Eksempel på første brev til kreditorene
Inge N Penger
Smalastien 3
6969 Oslo 00 00 1998
A/S Snarkjøp
Snaregata 11
9696 Oslo
Deres ref.: Tom K Asse
VEDRØRENDE KRAVSKRIV AV (DATO)
Jeg viser til inkassovarsel av 00 00 i år.
På grunn av arbeidsledighet har jeg lenge hatt store gjeldsproblemer. Disse problemene ønsker jeg nå å ordne opp i, og arbeider derfor nå med å skaffe meg oversikt over min eventuelle gjeld. Jeg ber om at De sender meg en oppdatert oversikt over det A/S Snarkjøp mener å ha tilgode hos meg, hvor størrelsen på henholdsvis hovedkrav, renter og omkostninger fremgår.
For å få den nødvendige ro til å gjennomgå min økonomi og til å forhandle med alle kreditorer, ber jeg om at videre pågang stilles i bero inntil videre.
Snarlig tilbakemelding imøtesees.
Med vennlig hilsen
Inge N Penger
2. Skjema til hjelp for å få oversikt over inntekter og utgifter
INNTEKTER PR MND
. . . .
. Arbeidsinntekt . . 10 161,- . Trygd . . . Forsørgerbidrag . . . Barnetrygd . . .
. . . .
. . . .
. . . .
SUM MÅNEDLIGE INNTEKTER ..................... KR 10 161,-
UTGIFTER PR MND
. . . . Bolig . Leie, e v t renter og avdrag . 4 000,- .
. Livsopphold . Voksen, 85% av minstepensjon . 4 661,-
. . Barn 1 .
. . Barn 2 .
. Særlige utgifter . f eks ved kronisk sykdom . .
. . . .
. . . .
SUM MÅNEDLIGE UTGIFTER:....................... KR 8 661,-
Sum månedlige inntekter - sum månedlige utgifter
=REST TIL TOTAL MÅNEDLIG NEDBETALING: KR 1 500,-
3. Skjema til hjelp for å få oversikt over gjeldspostene
. . . . . . .
KREDITOR INKASSOBYRÅ DATO SALDO ANDEL AV AVDRAG PR MND
. ALL GJELD .
Finansus Inkassering A/S 5/3 50 000,- 1/6 250,- .
Kredittkjøp 2/3 100 000,- 1/3 500,- .
Ola Dunk 9/3 150 000,- 1/2 750,- .
SUM GJELD: 300 000,-
SUM MÅNEDLIGE BETALINGER: 1 500,-
4. Huskeliste
1. Spør kreditorene om å få en oversikt over eventuelle krav og betalingsutsettelse.
2. Lag en økonomisk oversikt over alle inntekter, utgifter, beheftede eiendeler og gjeld.
3. Forsøk å forhandle med kreditorene om en ordning på bakgrunn av oversikten.
4. Søk namsmannen om gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven dersom for-handlingene ikke fører frem og du tror du er varig ute av stand til å betjene din gjeld.
5. Husk at kreditorene ikke kan ta fra deg det nødvendigste og at det er mulig å komme ovenpå igjen; vær på offensiven og kast aldri kvitteringer!
5. Adresse- og telefonliste
Juss-Buss
Arbinsgt.7
0253 Oslo
Tlf 22 85 18 50
Fax 22 84 29 01
Gjeldsrådgivningskontoret i Oslo,
Trondheimsveien 5
0560 Oslo
Tlf 22 66 79 70
Statens institutt for
forbruksforskning
Postboks 173
1324 Lysaker
Tlf 67 59 96 00
Justisdepartementet
Postboks 8005
Dep
0030 Oslo
Tlf 22 34 90 90
Husbanken, hovedkontoret i Oslo,
Fritjof
Nansens vei 17
0369 Oslo
Tlf 22 96 16 00
Husbankens avdelingskontor:
Bergen, tlf 55 23
42 00
Bodø, tlf 75 52 35 40
Hammerfest, tlf 78 41 23 33
Trondheim, tlf 73 89 23 00
Lånekassen, hovedkontoret i Oslo,
Postboks 195 Økern
0510 Oslo
Tlf 22 72 67 00
Namsmannen (byfogden) i Oslo
Pilestr. 19,
0164 Oslo
Postboks 8003 Dep
0030 Oslo
Tlf 22 99 92 00
Forliksrådene i Oslo
Økern vn 11
0640 Oslo
Tlf 22 66 78 00