Lex Mercatoria

www.lexmercatoria.org

www.jus.uio.no/lm

  toc   scroll    txt   pdf   pdf    odt    A-Z  Document Manifest   home 
<< previous TOC next >>
< ^ >

WEBPROSJEKTET "ITL" OG OPPHAVSRETTSLIGE SPØRSMÅL

Per Karlstrøm <per.karlstrom@irv.uit.no> Tromsø, 28. november 1996

1. Innledning - kort presentasjon av "ITL"

2. Opphavsretten

2.1 ITL`s oppfatning av opphavsrettsspørsmålet
2.2 Terminologi og rettslig plassering  1 
2.3 Er ITL vernet verk?
2.4 Hvem er opphavsmann til eller frembringer av ITL?

3. ITL og forholdet til verten

Endnotes

Endnotes

Endnotes

Metadata

SiSU Metadata, document information

Manifest

SiSU Manifest, alternative outputs etc.

WEBPROSJEKTET "ITL" OG OPPHAVSRETTSLIGE SPØRSMÅL

Per Karlstøm

copy @ Lex Mercatoria

WEBPROSJEKTET "ITL" OG OPPHAVSRETTSLIGE SPØRSMÅL

Per Karlstrøm <per.karlstrom@irv.uit.no> Tromsø, 28. november 1996

2. Opphavsretten

2.1 ITL`s oppfatning av opphavsrettsspørsmålet
2.2 Terminologi og rettslig plassering  1 
2.3 Er ITL vernet verk?
2.4 Hvem er opphavsmann til eller frembringer av ITL?
17

På ovennevnte URL finner vi følgende kommentarer til opphavsrettsspørsmål:

"ITL is the SOLE Property of Ralph Amissah. It is kindly hosted by IRV".

Dessuten:

"Authors/ contributors retain copyright to materials published by ITL".

Sålangt ITL om dette.

Åndsretten eller immaterialretten omhandler retten til ikke-legemlige ting. Som en generisk betegnelse på immaterielle produkter som - foreløpig forutsetningsvis - ITL, kan man gjerne bruke uttrykket "åndsprodukt". Et åndsprodukt må holdes atskilt fra produkter som innebærer en manifestasjon av åndsproduktet.

Den som fremstiller åndsprodukter kalles "åndsprodusent". I forhold til de individuelle immaterielle lovene, er det vanlig å benytte en mer spesifikk terminologi: i opphavsrettslig sammenheng betegner man det beskyttede åndsproduktet som "åndsverk", mens åndsprodusenten blir benevnt som "opphavsmannen".

Det følger av lov om opphavsrett til åndsverk m. v. av 12. mai 1961 nr 2 (åvl.) § 1, 1. ledd at den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket. 2. ledd angir hva som forstås med åndsverk etter loven: litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform. Bestemmelsen oppregner videre - ikke uttømmende - eksempler på hva som kan anses som åndsverk.

Kjennemerket på at et åndsverk foreligger er tredelt: 1) det må være frembrakt av ånd, dernest 2) må verket være av en viss originalitet (verkshøyde) og 3) endelig må verket etter dets art falle inn under områdene litteratur, vitenskap eller kunst.

Når verk som etter deres art ikke utgjør åndsverk, kan verket omfattes av åvl. § 43, katalogregelen. Dette gjelder formularer, tabeller og lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger. Opplysninger skapes ikke. Det er i seleksjonen og redigeringen av opplysninger at det kan ligge en skapende virksomhet som resulterer i åndsverk.

Den som av flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk,  2  har opphavsrett til samleverket, jf åvl. § 5. Denne retten gjør imidlertid ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.

30

Det er ikke nødvendig for vårt formål her å avgjøre hvilket vern ITL har etter de immaterielle vernereglene, men jeg vil nødvendigvis famle innom dette temaet da det selvsagt ikke er interessant å peke ut opphavsmannen  3  til åndsverket eller den som har frembrakt  4  katalogverket, uten å ha fastslått om verket i det hele tatt er et åndsverk eller katalogverk.

Det er først nødvendig å identifisere ITL; hva slags type åndsprodukt er web-prosjektet? Det er etter min oppfatning ingen som helst tvil om at ITL er en database.  5  Norsk dataordbok  6  definerer database teknisk slik:

"et sett med data som hører sammen og som er organisert i samsvar med et skjema, for å tjene en eller flere anvendelser. Ofte er dataredundans i databasen redusert".

I den danske oversettelsen til EU`s databasedirektiv  7  heter det i artikkel 1 (2):

"I dette direktiv forstås ved "database" en samling af værker, data eller andet selvstændigt materiale, der er struktureret systematisk eller metodisk og kan konsulteres individuelt ved brug af elektronisk udstyr eller på anden måde".

Med hensyn til hvilken informasjon ITL inneholder, viser jeg til den henvisning jeg har gjort ovenfor til ITL`s informasjonsside på nettet. Jeg synes de to definisjonene ovenfor samsvarer rimelig godt. De sentrale kjennetegnene for en database er at den består av en organisert samling av informasjon av enhver art, hvor det er mulig å trekke ut enkeltelementene. Disse kjennetegn har ITL.

Som tidligere nevnt har jeg sett det slik at det ikke er så viktig i denne fremstillingen å avgjøre hvorvidt ITL, helt eller delvis, er vernet som åndsverk (herunder samleverk) eller som katalogverk. Jeg nøyer meg i det følgende med å fremsette noen vurderinger som skulle antyde hvor landet ligger. Men først av alt skal jeg peke på to problemstillinger som må holdes fra hverandre: spørsmålet om rettighetene til de enkelte verk som er lagret eller registrert i basen (forholdet baseansvarlig og rettighetshaver til det enkelte dokument) må skilles fra spørsmålet om rettighetene til selve basen (i hvilken utstrekning er basen som sådan rettslig beskyttet).

Jon Bing  8  opererer med en grunnleggende oppdeling av typer vern for databaser der skillelinjene går på hvorvidt 1) basen inneholder elementer som er åndsverk eller inneholder elementer som ikke nyter selvstendig vern, og 2) hvorvidt sammenstillingen er "skapende" eller "rutinemessig". Bing opererer således med fire kategorier, men ikke nødvendigvis fire verneresultater etter min oppfatning.

Jeg skal kort antyde et slikt skjema anvendt på ITL. Databasen ITL må - som sådan - tilfredsstille kravene til beskyttelse etter katalogregelen i åvl. § 43, eller de generelle opphavsrettslige kriteriene i åvl. § 1, for å være beskyttet  9  . Jeg vil ikke gå inn på de ulike individuelle elementene i ITL, det interessante er om databasen som sådan er beskyttet. Forutsetter man at de individuelle elementene i ITL er åndsverk, vil ITL kunne få vern som samleverk etter åvl. § 5, 1. ledd. Vilkåret er at sammenstillingen er resultat av en individuell, skapende innsats. Den skapende innsats trer frem ved utvelgelsen og presentasjonen. Jeg vil tro at Ralph Amissahs fortløpende arbeid med ITL nettopp er karakterisert av kreativ utvelgelse i og presentasjon av rettsområdet internasjonal handelsrett. Utvelgelseskriteriene bestemmer han selv og såvidt jeg vet er de ikke faste. Hva så med kravet til verkshøyde (originalitetstesten)? Verkshøydekravet  10  er etter norsk - og nordisk - rett ganske høyt, ofte definert ved hjelp av et dobbeltfrembringelseskriterium: hvis det er lite sannsynlig at to uavhengige åndsarbeidere kommer frem til nøyaktig samme åndsprodukt, er verkshøydekravet tilfredsstilt. I ITL`s tilfelle antar jeg at kravet er tilfredsstilt. Basen er etter det jeg forstår unik i verdenssammenheng på sitt felt.

Der de individuelle elementene ikke er åndsverk, kan heller ikke databasen vernes som samleverk. Men databasen kan få vern som selvstendig verk etter åndsverkloven, selv om det kan by på vanskeligheter for en samling data å oppnå slik beskyttelse. Den som velger ut vil som oftest gå etter faste kriterier - og sammenstillingen blir gjerne lett preget av at informasjonen skal være lett å finne. Jeg tror ikke det ville være uskjønnsomt å betrakte ITL som en "skapende" eller selektiv sammenstilling av elementer der basen som sådan kvalifiserer som åndsverk.  11 

Jeg lar imidlertid dette spørsmålet stå åpent.

Åvl. § 43, katalogregelen, er egentlig ikke en del av opphavsretten, men en egen selvstendig beskyttelsesregel.  12  Ofte er denne regelen egnet til å beskytte databaser. I noen tilfelle - muligens også i ITL-tilfellet - vil katalogvernet supplere det opphavsrettslige vernet og i kombinasjon vil de to reglene gi det totale vern.

Det er ikke uholdbart å anvende katalogregelen  13  på ITL. ITL er en sammenstilling av et større antall opplysninger, en samling (katalog) av opplysninger som ikke er skapt av databasefrembringeren. Hva ligger i kravet til "større antall"? Det er i samsvar med lovens formål å sette som forutsetning for vern at det ligger arbeid og kostnader bak frembringelsen.  14  Ralph Amissah har sagt til meg at han har bl. a. brukt mye tid på bakgrunnsundersøkelser og til å kontakte forskjellige instanser for informasjon og for å få tillatelse til å bruke stoff disse har rettigheter til.

Med dette lar jeg spørsmålet om hvilket vern ITL har ligge. Det er imidlertid på det rene at ITL er vernet etter åndsverkloven.

45

Når vi så endelig er fremme ved det egentlige tema, så betrakter jeg dette spørsmålet som ukomplisert i forhold til de spørsmål vi har vært igjennom. Spørsmålet er om Ralph Amissah eller Universitetet i Tromsø v/ Institutt for rettsvitenskap (IRV) har opphavsrett og/eller rettigheter som frembringer av databasen ITL.

Vi må gå tilbake til utgangspunktet: en av de tre betingelsene for at et verk skal kunne betegnes som et åndsverk, er at det er skapt av ånd. Det følger av uttrykket "åndsverk" i åvl. § 1.

I Norden holdes det strengt på at opphavsretten er knyttet til en åndelig prestasjon hos den enkelte åndsprodusent. I dette ligger det at det må være en fysisk person, ikke en juridisk person. Opphavsrett kan juridiske personer kun erverve gjennom overdragelse.

Så langt kan vi slå fast at Ralph Amissah har opphavsrett og/eller rettigheter som frembringer av databasen ITL.

I mange land  15  er regelen den at opphavsretten til verk som blir til i arbeidsforhold, tilkommer arbeidsgiveren. I nordisk rett tilkommer opphavsretten den arbeidstaker som skaper verket. Bare ved overdragelse går retten over til arbeidsgiveren.  16 

Om overdragelse ikke er bestemt ved avtale mellom arbeidsgiver eller ved kollektiv arbeidsavtale, vil den normalt antas å følge av omstendighetene, dvs. selve arbeidsforholdet. I ansettelsesforhold anses derfor opphavsretten overdradd gjennom ansettelsesavtalen, dersom verket er skapt på arbeidsgivers område, typisk eksempel er journalisten i avis. Slik er det også for dataprogrammerere i dag når det gjelder dataprogram.

Det kan også oppstå spørsmål når en arbeidstakers virksomhet utvides slik at hans produkter utnyttes ut over det som var forutsatt da arbeidsvilkårene ble fastsatt.

Generelt kan man si at svært ulike ordninger er i bruk på ulike samfunnsområder. I universitetssammenheng har forskere - i spann med mange andre friheter - hatt full opphavsrett til de fagbøker de undertiden presterer i sine universitetskontorer og med bruk av universitetets ressurser.

Ralph Amissah har i tiden ITL har eksistert  17  vært ansatt som Edb-konsulent ved Institutt for rettsvitenskap (IRV), Universitetet i Tromsø. Han har etterhvert fått bruke halve arbeidstiden sin på prosjektet, men ITL har vært og er noe som tar beslag i svært mye av hans fritid, hverdag som helg. Amissah har også vært engasjert av IRV som foreleser i spesialfaget "International Trade Law". Spesialfaget har også sterk tilknytning til databasen. For ordens skyld skal det også nevnes at Amissah mener at han har opphavsretten til ITL og at IRV`s tekniske utstyr er vert for databasen, se min henvisning ovenfor til ITL`s informasjonsside.

Såvidt jeg kjenner til er det ingenting i Amissahs individuelle arbeidsavtale eller i kollektive avtaler, som skulle tilsi at de rettigheter han har som opphavsmann er overført universitetet som arbeidsgiver eller for den saks skyld som eier av det tekniske utstyr som er vert for databasen.

Jeg kan heller ikke se at omstendigheter rundt arbeidsforholdet skulle tilsi at overdragelse har funnet sted.

Konklusjonen må derfor bli at Ralph Amissah er den som er opphavsmann til og/eller er frembringer av web- prosjektet og databasen ITL.


 1. Se Anne Lise Sijthoff Stray: Opphavsretten (kommentarutgave), Universitetsforlaget 1989, s. 19 flg. Stray tar for seg de elementære begrepene.

 2. Det er teorien som opererer med disse tre betingelser for at et verk skal kunne anses som åndsverk. Interesserte kan ta for seg Ragnar Knophs "Åndsretten" fra 1936, et verk som har inspirert både dommer og forarbeidene til loven. Se Sijthoff Stray, Opphavsretten s. 32 flg.

 3. Lovforarbeidene (Komitéinnst. 1959 s. 12) nevner som eksempel på samleverk fagbøker med bidrag fra flere forfattere. Det må kreves av et samleverk at sammenstillerens innsats er å tilføre en enhet som er noe mer enn en fysisk forbindelse av enkelte verk.

 4. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket og enerett til å fremstille eksemplar verket og gjøre det tilgjengelig for almenheten, jf Åvl. §§ 1 og 2.

 5. Det er den som har frembrakt sammenstillingen i katalog m. v. som har enerett til ettergjøring, jf Åvl. § 43.

 6. Internasjonalt har man ennå ikke kommet frem til en entydig juridisk definisjon av database. Ulike konvensjoner definerer ulikt, se Bernkonvensjonen art 2 (5) og TRIPS Agreement art 10 (2). Av interesse er også WIPO`s nye forslag til tilleggsprotokoller til Bernkonvensjonen, CRNR/DC/4 art. 5 og CRNR/DC/6 art. 1 (1) og art. 2.

 7. Hofstad, Knut, Løland, Ståle og Scott, Per, Norsk Dataordbok, 5. utg., Universitetsforlaget 1993.

 8. Fra De Europæiske Fællesskabers Tidende nr L 77/24, Europa-parlamentet og Rådets direktiv 96/9/EF av 11. mars 1996. Som følge av EØS- avtalen skal direktivet implementeres i norsk intern rett fra 1. januar 1998. I engelsk versjon defineres database som "a collection of independent works, data or either materials aranged in a systematic or methodical way and individually accessible by electronic or other means". Det vises forøvrig til fortalene (recitals) 13, 14, 17, 19, 20, 21, 22 og 23 i direktivet.

 9. Bing, Jon, Offentlige informasjonstjenester, Complex 6/94, TANO 1994, s. 71

 10. Tilfredsstilles ikke noen av disse kravene, betyr det at man kan trekke ut informasjon fra databasen hvis man har rettighetene til de enkelte individuelle delene.

 11. Ulike rettstradisjoner har ulike originalitetstester: Storbrittania og Irland har det såkalte "sweat of the brow"-prinsippet, på kontinentet kreves det et "individual stamp" og i USA fastslo US Supreme Court I den såkalte Fist-saken at kravet var "a minimal level of creativity".

 12. Dertil kommer det at ITL har lokal søkemotor for søk i egne data (Exite).

 13. Konkurranserettslig inspirert. Kan bli supplert av den mer generelle konkurranserettslige regelen i markedsføringsloven § 1.

 14. Se om dette hos Bjerke, Bjørn, Databasedirektivet: Innhold og konsekvenser, Opphavsrett og multimedia, Rapport fra Norsk Impact seminar i Oslo, juni 1995, s. 33 - 34. Også: Stensaasen, Tarjei, Rettslig vern av edb-programmer og databaser, TANO 1987, kap. 3.

 15. Lund, Astrid, Grensedragningen mellom opphavsrettslig beskyttelse og vern etter katalogregelen, NIR 1981, s. 321. Bull, Jørgen, Rettslig beskyttelse av dataprogrammer, Oslo 1973, s. 50. Begge referert til av Bjerke, Bjørn, Databasedirektivet: Innhold og konsekvenser, Opphavsrett og multimedia, Rapport fra Norsk Impact seminar i Oslo, juni 1995, s. 33 - 34.

 16. USA, England, Nederland m. fl. Se Sijthoff Stray, Opphavsretten, s. 170 - 171.

 17. NOU 1985:6, Arbeidstakers opphavsrett, delinnstilling II fra Opphavsrettsutvalget.


  toc   scroll    txt   pdf   pdf    odt    A-Z  Document Manifest   home 
<< previous TOC next >>
< ^ >

Lex Mercatoria -->

( International Trade/Commercial Law & e-Commerce Monitor )

W3 since October 3 1993
1993 - 2010

started @The University of Tromsø, Norway, 1993
hosted by The University of Oslo, Norway, since 1998
in fellowship with The Institute of International Commercial Law,
Pace University, White Plains, New York, U.S.A.

Disclaimer!

© 

Ralph Amissah




Lex Mercatoria