Title: WEBPROSJEKTET "ITL" OG OPPHAVSRETTSLIGE SPØRSMÅL Creator: Per Karlstøm Rights: Copyright (C) 1996 Per Karlstøm Publisher: SiSU http://www.jus.uio.no/sisu (this copy) Date: 1996-11-28 Sourcefile: itl.irv.intellectual.property.rights.1996.norwegian.karlstroem.sst Filetype: SiSU text 2.0 Source digest: SHA256(itl.irv.intellectual.property.rights.1996.norwegian.karlstroem.sst)= 813b4d015904ceeeeccc630aef0f71262da1915c9e9a2411f0f4c3c1f27679d6 Skin digest: SHA256(skin_lm.rb)= 5acda64a9532f9ef6b71693da2b471d4efac2f23a8499e68de066eec8ea9b8e9 Generated by: Generated by: SiSU 2.6.3 of 2010w30/3 (2010-07-28) Ruby version: ruby 1.8.7 (2010-08-16 patchlevel 302) [i486-linux] Document (dal) last generated: Tue Sep 21 17:18:44 -0400 2010 1 WEBPROSJEKTET "ITL" OG OPPHAVSRETTSLIGE SPØRSMÅL 2 Per Karlstrøm per.karlstrom@irv.uit.no Tromsø, 28. november 1996 3 1. Innledning - kort presentasjon av "ITL" 4 Jeg er blitt bedt om å undersøke de opphavsrettslige spørsmål prosjektet "International trade law" (ITL) på World Wide Web (WWW, W3 eller Web) reiser, nærmere bestemt utrede hvem som etter norsk rett har opphavsrett til prosjektet sålangt det oppfyller kravene til former for vern etter å ndsverkloven. 5 WWW er et system som linker sammen informasjon på nettet gjennom såkalt hypertekst. WWW er en fasett av internettet som består av klientmaskiner (mikromaskiner, pc`er) og servere (nettverksmaskiner) som behandler multimedie dokumenter. Klientene bruker browser software (Netscape, IE, Mosaic) for å se dokumenter eller sider. Serverne bruker server software for å vedlikeholde dokumenter og for å skaffe klientene tilgang til dokumentene. Web-dokumenter er lagd av forfattere som bruker et språk kalt Hyper text markup language (HTML). HTML har koder (såkalte "tags") som betegner grafiske elementer og linker (referanser). Klikker en på linker, bringes dokumentet til browseren fra den server der dokumentet er lokalisert og uavhengig av serverens geografiske lokalisering. Dokumentet kan inneholde tekst, bilder, lyd, film eller kombinasjon av disse medier. Dokumentene er adressert med en URL (Uniform Recource Locator). Klienter og servere bruker et dokuments URL for å finne og skille mellom dokumenter. 6 Med hensyn på hva ITL inneholder hitsettes fra URL`en <http://itl.irv.uit.no/trade_law/info/itlp-info.html:> 7 "One of the first law related WWW sites, the International Trade Law site (ITL) run by Ralph Amissah is hosted by the Law Faculty of the University of Tromso, Norway. The ITL provides information and links related to international trade law. The ITL presents the full texts and where relevant country implementation details of several of the most important conventions and other documents used in International trade. It presents these materials by subject (e.g. free trade, sale of goods, transport, insurance, payment), chronologically, and has information pages on trade related organisations. The ITL also maintains extensive links to other sites related by the subject international trade. 8 The International Trade Law site (ITL) otherwise known as Ananse is located at the Law Faculty of the University of Tromsø, in Tromsø - Norway. It was started in July 1993 as an adjunct to a specialisation study in Private Law aspects of International Trade." 9 Målet med ITL er definert på samme URL: 10 "We have defined our objective broadly and generously as being: "To investigate the potential of W3 as an information resource, with regard to legal research and education. This we plan to do taking a practical example, - focusing on international trade law as a limited and vitally important area of law that is of international interest". 11 [This we shall pursue as far as we are able.] 12 This statement of "our objective" dates back to the project's conception in 1993. It ought now be moderated, but its spirit remains unaltered. Within this time span The Web has proven its worth, independently of any individual's efforts or investigations - its creators apart. 13 "To explore, utilize and demonstrate the potential of the new IT mediums insofar as they pertain to our chosen subject area." 14 Towards greater: transparency; harmonisation and unification; and uniformity of application - in international trade." 15 2. Opphavsretten 16 2.1 ITL`s oppfatning av opphavsrettsspørsmålet 17 På ovennevnte URL finner vi følgende kommentarer til opphavsrettsspørsmål: 18 "ITL is the SOLE Property of Ralph Amissah. It is kindly hosted by IRV". 19 Dessuten: 20 "Authors/ contributors retain copyright to materials published by ITL". 21 Sålangt ITL om dette. 22 2.2 Terminologi og rettslig plassering1 1 Se Anne Lise Sijthoff Stray: Opphavsretten (kommentarutgave), Universitetsforlaget 1989, s. 19 flg. Stray tar for seg de elementære begrepene. 23 Å ndsretten eller immaterialretten omhandler retten til ikke-legemlige ting. Som en generisk betegnelse på immaterielle produkter som - foreløpig forutsetningsvis - ITL, kan man gjerne bruke uttrykket "åndsprodukt". Et å ndsprodukt må holdes atskilt fra produkter som innebærer en manifestasjon av å ndsproduktet. 24 Den som fremstiller å ndsprodukter kalles "åndsprodusent". I forhold til de individuelle immaterielle lovene, er det vanlig å benytte en mer spesifikk terminologi: i opphavsrettslig sammenheng betegner man det beskyttede å ndsproduktet som "åndsverk", mens å ndsprodusenten blir benevnt som "opphavsmannen". 25 Det følger av lov om opphavsrett til å ndsverk m. v. av 12. mai 1961 nr 2 (åvl.) § 1, 1. ledd at den som skaper et å ndsverk har opphavsrett til verket. 2. ledd angir hva som forstås med å ndsverk etter loven: litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform. Bestemmelsen oppregner videre - ikke uttømmende - eksempler på hva som kan anses som å ndsverk. 26 Kjennemerket på at et å ndsverk foreligger er tredelt: 1) det må være frembrakt av å nd, dernest 2) må verket være av en viss originalitet (verkshøyde) og 3) endelig må verket etter dets art falle inn under områdene litteratur, vitenskap eller kunst. 27 Når verk som etter deres art ikke utgjør å ndsverk, kan verket omfattes av å vl. § 43, katalogregelen. Dette gjelder formularer, tabeller og lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger. Opplysninger skapes ikke. Det er i seleksjonen og redigeringen av opplysninger at det kan ligge en skapende virksomhet som resulterer i å ndsverk. 28 Den som av flere å ndsverk eller deler av å ndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk,2 har opphavsrett til samleverket, jf å vl. § 5. Denne retten gjør imidlertid ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av. 2 Det er teorien som opererer med disse tre betingelser for at et verk skal kunne anses som å ndsverk. Interesserte kan ta for seg Ragnar Knophs "Åndsretten" fra 1936, et verk som har inspirert både dommer og forarbeidene til loven. Se Sijthoff Stray, Opphavsretten s. 32 flg. 29 2.3 Er ITL vernet verk? 30 Det er ikke nødvendig for vårt formål her å avgjøre hvilket vern ITL har etter de immaterielle vernereglene, men jeg vil nødvendigvis famle innom dette temaet da det selvsagt ikke er interessant å peke ut opphavsmannen3 til å ndsverket eller den som har frembrakt4 katalogverket, uten å ha fastslått om verket i det hele tatt er et å ndsverk eller katalogverk. 3 Lovforarbeidene (Komitéinnst. 1959 s. 12) nevner som eksempel på samleverk fagbøker med bidrag fra flere forfattere. Det må kreves av et samleverk at sammenstillerens innsats er å tilføre en enhet som er noe mer enn en fysisk forbindelse av enkelte verk. 4 Den som skaper et å ndsverk, har opphavsrett til verket og enerett til å fremstille eksemplar verket og gjøre det tilgjengelig for almenheten, jf Å vl. § § 1 og 2. 31 Det er først nødvendig å identifisere ITL; hva slags type å ndsprodukt er web-prosjektet? Det er etter min oppfatning ingen som helst tvil om at ITL er en database.5 Norsk dataordbok6 definerer database teknisk slik: 5 Det er den som har frembrakt sammenstillingen i katalog m. v. som har enerett til ettergjøring, jf Å vl. § 43. 6 Internasjonalt har man ennå ikke kommet frem til en entydig juridisk definisjon av database. Ulike konvensjoner definerer ulikt, se Bernkonvensjonen art 2 (5) og TRIPS Agreement art 10 (2). Av interesse er også WIPO`s nye forslag til tilleggsprotokoller til Bernkonvensjonen, CRNR/DC/4 art. 5 og CRNR/DC/6 art. 1 (1) og art. 2. 32 "et sett med data som hører sammen og som er organisert i samsvar med et skjema, for å tjene en eller flere anvendelser. Ofte er dataredundans i databasen redusert". 33 I den danske oversettelsen til EU`s databasedirektiv7 heter det i artikkel 1 (2): 7 Hofstad, Knut, Løland, Ståle og Scott, Per, Norsk Dataordbok, 5. utg., Universitetsforlaget 1993. 34 "I dette direktiv forstås ved "database" en samling af værker, data eller andet selvstændigt materiale, der er struktureret systematisk eller metodisk og kan konsulteres individuelt ved brug af elektronisk udstyr eller på anden måde". 35 Med hensyn til hvilken informasjon ITL inneholder, viser jeg til den henvisning jeg har gjort ovenfor til ITL`s informasjonsside på nettet. Jeg synes de to definisjonene ovenfor samsvarer rimelig godt. De sentrale kjennetegnene for en database er at den består av en organisert samling av informasjon av enhver art, hvor det er mulig å trekke ut enkeltelementene. Disse kjennetegn har ITL. 36 Som tidligere nevnt har jeg sett det slik at det ikke er så viktig i denne fremstillingen å avgjøre hvorvidt ITL, helt eller delvis, er vernet som å ndsverk (herunder samleverk) eller som katalogverk. Jeg nøyer meg i det følgende med å fremsette noen vurderinger som skulle antyde hvor landet ligger. Men først av alt skal jeg peke på to problemstillinger som må holdes fra hverandre: spørsmålet om rettighetene til de enkelte verk som er lagret eller registrert i basen (forholdet baseansvarlig og rettighetshaver til det enkelte dokument) må skilles fra spørsmålet om rettighetene til selve basen (i hvilken utstrekning er basen som sådan rettslig beskyttet). 37 Jon Bing8 opererer med en grunnleggende oppdeling av typer vern for databaser der skillelinjene går på hvorvidt 1) basen inneholder elementer som er å ndsverk eller inneholder elementer som ikke nyter selvstendig vern, og 2) hvorvidt sammenstillingen er "skapende" eller "rutinemessig". Bing opererer således med fire kategorier, men ikke nødvendigvis fire verneresultater etter min oppfatning. 8 Fra De Europæiske Fællesskabers Tidende nr L 77/24, Europa-parlamentet og Rådets direktiv 96/9/EF av 11. mars 1996. Som følge av EØS- avtalen skal direktivet implementeres i norsk intern rett fra 1. januar 1998. I engelsk versjon defineres database som "a collection of independent works, data or either materials aranged in a systematic or methodical way and individually accessible by electronic or other means". Det vises forøvrig til fortalene (recitals) 13, 14, 17, 19, 20, 21, 22 og 23 i direktivet. 38 Jeg skal kort antyde et slikt skjema anvendt på ITL. Databasen ITL må - som sådan - tilfredsstille kravene til beskyttelse etter katalogregelen i å vl. § 43, eller de generelle opphavsrettslige kriteriene i å vl. § 1, for å være beskyttet9 . Jeg vil ikke gå inn på de ulike individuelle elementene i ITL, det interessante er om databasen som sådan er beskyttet. Forutsetter man at de individuelle elementene i ITL er å ndsverk, vil ITL kunne få vern som samleverk etter å vl. § 5, 1. ledd. Vilkåret er at sammenstillingen er resultat av en individuell, skapende innsats. Den skapende innsats trer frem ved utvelgelsen og presentasjonen. Jeg vil tro at Ralph Amissahs fortløpende arbeid med ITL nettopp er karakterisert av kreativ utvelgelse i og presentasjon av rettsområdet internasjonal handelsrett. Utvelgelseskriteriene bestemmer han selv og såvidt jeg vet er de ikke faste. Hva så med kravet til verkshøyde (originalitetstesten)? Verkshøydekravet10 er etter norsk - og nordisk - rett ganske høyt, ofte definert ved hjelp av et dobbeltfrembringelseskriterium: hvis det er lite sannsynlig at to uavhengige å ndsarbeidere kommer frem til nøyaktig samme å ndsprodukt, er verkshøydekravet tilfredsstilt. I ITL`s tilfelle antar jeg at kravet er tilfredsstilt. Basen er etter det jeg forstår unik i verdenssammenheng på sitt felt. 9 Bing, Jon, Offentlige informasjonstjenester, Complex 6/94, TANO 1994, s. 71 10 Tilfredsstilles ikke noen av disse kravene, betyr det at man kan trekke ut informasjon fra databasen hvis man har rettighetene til de enkelte individuelle delene. 39 Der de individuelle elementene ikke er å ndsverk, kan heller ikke databasen vernes som samleverk. Men databasen kan få vern som selvstendig verk etter å ndsverkloven, selv om det kan by på vanskeligheter for en samling data å oppnå slik beskyttelse. Den som velger ut vil som oftest gå etter faste kriterier - og sammenstillingen blir gjerne lett preget av at informasjonen skal være lett å finne. Jeg tror ikke det ville være uskjønnsomt å betrakte ITL som en "skapende" eller selektiv sammenstilling av elementer der basen som sådan kvalifiserer som å ndsverk.11 11 Ulike rettstradisjoner har ulike originalitetstester: Storbrittania og Irland har det såkalte "sweat of the brow"-prinsippet, på kontinentet kreves det et "individual stamp" og i USA fastslo US Supreme Court I den såkalte Fist-saken at kravet var "a minimal level of creativity". 40 Jeg lar imidlertid dette spørsmålet stå å pent. 41 Å vl. § 43, katalogregelen, er egentlig ikke en del av opphavsretten, men en egen selvstendig beskyttelsesregel.12 Ofte er denne regelen egnet til å beskytte databaser. I noen tilfelle - muligens også i ITL-tilfellet - vil katalogvernet supplere det opphavsrettslige vernet og i kombinasjon vil de to reglene gi det totale vern. 12 Dertil kommer det at ITL har lokal søkemotor for søk i egne data (Exite). 42 Det er ikke uholdbart å anvende katalogregelen13 på ITL. ITL er en sammenstilling av et større antall opplysninger, en samling (katalog) av opplysninger som ikke er skapt av databasefrembringeren. Hva ligger i kravet til "større antall"? Det er i samsvar med lovens formål å sette som forutsetning for vern at det ligger arbeid og kostnader bak frembringelsen.14 Ralph Amissah har sagt til meg at han har bl. a. brukt mye tid på bakgrunnsundersøkelser og til å kontakte forskjellige instanser for informasjon og for å få tillatelse til å bruke stoff disse har rettigheter til. 13 Konkurranserettslig inspirert. Kan bli supplert av den mer generelle konkurranserettslige regelen i markedsføringsloven § 1. 14 Se om dette hos Bjerke, Bjørn, Databasedirektivet: Innhold og konsekvenser, Opphavsrett og multimedia, Rapport fra Norsk Impact seminar i Oslo, juni 1995, s. 33 - 34. Også: Stensaasen, Tarjei, Rettslig vern av edb-programmer og databaser, TANO 1987, kap. 3. 43 Med dette lar jeg spørsmålet om hvilket vern ITL har ligge. Det er imidlertid på det rene at ITL er vernet etter å ndsverkloven. 44 2.4 Hvem er opphavsmann til eller frembringer av ITL? 45 Når vi så endelig er fremme ved det egentlige tema, så betrakter jeg dette spørsmålet som ukomplisert i forhold til de spørsmål vi har vært igjennom. Spørsmålet er om Ralph Amissah eller Universitetet i Tromsø v/ Institutt for rettsvitenskap (IRV) har opphavsrett og/eller rettigheter som frembringer av databasen ITL. 46 Vi må gå tilbake til utgangspunktet: en av de tre betingelsene for at et verk skal kunne betegnes som et å ndsverk, er at det er skapt av å nd. Det følger av uttrykket "åndsverk" i å vl. § 1. 47 I Norden holdes det strengt på at opphavsretten er knyttet til en å ndelig prestasjon hos den enkelte å ndsprodusent. I dette ligger det at det må være en fysisk person, ikke en juridisk person. Opphavsrett kan juridiske personer kun erverve gjennom overdragelse. 48 Så langt kan vi slå fast at Ralph Amissah har opphavsrett og/eller rettigheter som frembringer av databasen ITL. 49 I mange land15 er regelen den at opphavsretten til verk som blir til i arbeidsforhold, tilkommer arbeidsgiveren. I nordisk rett tilkommer opphavsretten den arbeidstaker som skaper verket. Bare ved overdragelse går retten over til arbeidsgiveren.16 15 Lund, Astrid, Grensedragningen mellom opphavsrettslig beskyttelse og vern etter katalogregelen, NIR 1981, s. 321. Bull, Jørgen, Rettslig beskyttelse av dataprogrammer, Oslo 1973, s. 50. Begge referert til av Bjerke, Bjørn, Databasedirektivet: Innhold og konsekvenser, Opphavsrett og multimedia, Rapport fra Norsk Impact seminar i Oslo, juni 1995, s. 33 - 34. 16 USA, England, Nederland m. fl. Se Sijthoff Stray, Opphavsretten, s. 170 - 171. 50 Om overdragelse ikke er bestemt ved avtale mellom arbeidsgiver eller ved kollektiv arbeidsavtale, vil den normalt antas å følge av omstendighetene, dvs. selve arbeidsforholdet. I ansettelsesforhold anses derfor opphavsretten overdradd gjennom ansettelsesavtalen, dersom verket er skapt på arbeidsgivers område, typisk eksempel er journalisten i avis. Slik er det også for dataprogrammerere i dag når det gjelder dataprogram. 51 Det kan også oppstå spørsmål når en arbeidstakers virksomhet utvides slik at hans produkter utnyttes ut over det som var forutsatt da arbeidsvilkårene ble fastsatt. 52 Generelt kan man si at svært ulike ordninger er i bruk på ulike samfunnsområder. I universitetssammenheng har forskere - i spann med mange andre friheter - hatt full opphavsrett til de fagbøker de undertiden presterer i sine universitetskontorer og med bruk av universitetets ressurser. 53 Ralph Amissah har i tiden ITL har eksistert17 vært ansatt som Edb-konsulent ved Institutt for rettsvitenskap (IRV), Universitetet i Tromsø. Han har etterhvert fått bruke halve arbeidstiden sin på prosjektet, men ITL har vært og er noe som tar beslag i svært mye av hans fritid, hverdag som helg. Amissah har også vært engasjert av IRV som foreleser i spesialfaget "International Trade Law". Spesialfaget har også sterk tilknytning til databasen. For ordens skyld skal det også nevnes at Amissah mener at han har opphavsretten til ITL og at IRV`s tekniske utstyr er vert for databasen, se min henvisning ovenfor til ITL`s informasjonsside. 17 NOU 1985:6, Arbeidstakers opphavsrett, delinnstilling II fra Opphavsrettsutvalget. 54 Såvidt jeg kjenner til er det ingenting i Amissahs individuelle arbeidsavtale eller i kollektive avtaler, som skulle tilsi at de rettigheter han har som opphavsmann er overført universitetet som arbeidsgiver eller for den saks skyld som eier av det tekniske utstyr som er vert for databasen. 55 Jeg kan heller ikke se at omstendigheter rundt arbeidsforholdet skulle tilsi at overdragelse har funnet sted. 56 Konklusjonen må derfor bli at Ralph Amissah er den som er opphavsmann til og/eller er frembringer av web- prosjektet og databasen ITL. 57 3. ITL og forholdet til verten 58 Jeg tenkte jeg avslutningsvis skulle komme med noen merknader som går på de betenkeligheter universitetet har til å i større grad enn i dag bidra ø konomisk til opprettholdelse og utvikling av ITL. Betenkelighetene er knyttet opp til opphavsrettsspørsmålene. 59 Jeg vil anbefale at dette så langt som det er praktisk og juridisk mulig, får sin løsning avtalerettslig. 60 Det antas at universitetets interesse går i retning av undervisningsformål og den ikke ubetydelige informasjonsverdi prosjektet kan gi universitetet internasjonalt. Det kunne eksempelvis være mulig å kunne avtale at web-databasen, uansett Amissahs arbeidsforhold, hadde sin kopi eller var i original på universitetets maskin som vertsmaskin. 61 Bruk til undervisnings- og forskningsformål i forhold til spesialfaget "International trade law" ved IRV, kan også få en avtalemessig avklaring. 62 Avtaleløsninger i forhold til andre ting kan tenkes, f. eks. et sterkere innslag av UiTø-relevante elementer på websidene til ITL. Det tenkes da særlig på UiTø-symboler (logo), men også flere linker til andre UiTø-sider. 63 Endnotes 64 * Per Karlstrøm 65 Endnotes 66 Endnotes