Pensjon - et spennende forskningsfelt

Pensjonsretten var opprinnelig et ytterst begrenset rettsområde dominert av aktuarer (forsikringsmatematikere) og med liten interesse for juristene. Men de siste årene har det skjedd store endringer innenfor dette området. Vi har fått en rekke nye lover og regler, som også har ført til et langt større produktspekter. Dette har igjen ført til at området er blitt interessant for juristene.
–For meg er det morsomt å være den første juristen som skriver avhandling om dette rettsområdet. Samtidig er det en stor utfordring å avgrense temaet, forteller Malling, som er stipendiat ved Nordisk institutt for sjørett (NIFS).

Hun er godt i gang med avhandlingen, som kommentator professor Mads Bryde Andersen, Center for Pensionsret ved Københavns universitet, karakteriserte som lovende, spennende og velkvalifisert.

Samfunnsaktuelt

-Et ekstremt interessant tema, sprengfullt av problemstilllinger, sier Bryde Andersen. -Det er særdeles viktig at UiO forsker på pensjonsordningene, som er vår alderdomssikring: Hva innebærer de nye ordningene og hvordan kan de endres? Det har faktisk stor samfunnsmessig betydning å få sikkerhet i disse spørsmålene. Pensjonsfondet forvalter,  som det største pengefondet i Norge, enorme verdier.

Veileder, professor Trine-Lise Wilhelmsen påpekte at pensjon er et viktig tema både samfunnsmessig og for partene i arbeidslivet, hvor mange hensynspiller inn,  også politiske hensyn. De store regelendringene stiller helt nye krav til kompetanse, noe også advokatkontorene merker og etterspør.

På evalueringen deltok også professor Asbjørn Kjønstad, en kapasitet på trygderett og velferdsrett og Vibeke Skou, som er lovrådgiver i Skattelovavdelingen i Finansdepartementet. Tolkninger fra Finansdepartementet er, i tillegg til dommer, en viktig rettskilde for Loven om obligatorisk tjenestepensjon 2005.

Komplisert

Tidligere var det bare ytelsesbaserte ordninger som gav skattelette. I år 2000 kom ytelsespensjonsloven og innskuddspensjonsloven, som åpnet for et langt bredere spekter av produkter og valgmuligheter. En målsetting var at flere små og mellomstore bedrifter skulle etablere tjenestepensjonsordninger for sine ansatte.  Færre enn ventet tok i bruk de nye ordningene, og lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005. Loven innebærer at private foretak plikter å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte, etter ytelsespensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Etter dette har vi fått en vridning fra ytelsebaserte til innskuddsbaserte ordninger.

Mallings avhandling  handler om skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Sentrale punkter er minstekravene lovene stiller til produktene og hvilke valgmuligheter som er åpnet for arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Malling vil også gjøre rede for arbeidsgivernes adgang til å endre etablerte pensjonsordninger. Slike endringer må skje innenfor lovverkets rammer og være i tråd med avtalene som er inngått mellom partene. Her reiser det seg mange interessante avtalerettslige spørsmål knyttet til det spesielle trepartsforholdet pensjonsordningene bygger på.

I sin analyse av reguleringen av pensjonsproduktene vil Malling vurdere om de nye reglene virker etter sitt formål - noe som er av interesse uansett hvilke konkrete løsninger politikerne vedtar.

NIFS vil styrke forskningsmiljøet

Instituttet har lang tradisjon for å sette i gang ny forskning i takt med samfunnsutviklingen. Forskning på petroleum ble startet da Norge begynte å bore etter olje på norsk sokkel og på energi i forbindelse med omorganiseringen av energimarkedet.  Instituttet har lenge hatt kompetanse i sjøforsikring som del av sjøretten, og fra sjøforsikring ble kompetansen utvidet til alminnelig forsikringsrett. NIFS kompetanse på dette området er nå anerkjent i Norden og i Nordisk ministerråds siste evaluering ble det stilt spørsmål om NIFS burde ha en egen avdeling for forsikringsrett.

–Ved fakultetet er det NIFS som underviser i forsikringsrett. Vi har ”stjålet” faget, sier Wilhelmsen. – Nå ser vi at endringene i pensjonsordningene skaper et helt nytt forskningsområde innenfor personforsikring.

-Vi er i ferd med å etablere et samarbeid med Københavns universitet, som har forsket mye på pensjonsordninger. De har andre ordninger enn oss, noe som gjør det interessant å sammenlikne og kan gi gode faglige diskusjoner, forteller Wilhelmsen. Se den danske Pensionsretsportal.

Instituttet har nettopp ansatt to nye vitenskapelige assistenter innenfor pensjonsforsikring. Den ene er finansiert av Wessmanns Minnefond. Den andre er finansiert av NFR innenfor prosjektet Et trygdesystem i sterk forandring. Dette hører i utgangspunktet til Institutt for offentlig rett og ledes av Asbjørn Kjønstad, men  NIFS har ansvar for et delprosjekt knyttet til personforsikring og erstatning.  De vitenskapelige assistentene er ansatt et år for å skrive en 60 poengs masteroppgave.
 

Av Kirsti Aarseth