Forskningsstrategi 2011 - 2016

Ny forskningsstrategi for Nordisk institutt for sjørett ble vedtatt i juni 2011.

Innhold 

1.  Bakgrunn
2.  Rammene for forskningen
3.  Hovedmålsettinger
3.1  Kompetanse
3.2  Innretning
3.3  Fagorientering
4.  Gjennomføring: Avdeling for sjørett
4.1  Kontrakter
4.2  Sjøsikkerhet
4.3  Ansvar
4.4  Offentlig  infrastruktur i transportsektoren
5.  Gjennomføring: Avdeling for petroleums- og energirett
5.1  Petroleumsrett
5.2  Energirett
5.3  Et internasjonalt perspektiv på petroleums- og energiretten
5.4  Langsiktige målsettinger
5.5  Publisering på engelsk

Nettversjonen er uten noter, men de finnes i pdf under Se også.


1.   Bakgrunn

Forskningsstrategien for Nordisk institutt for sjørett (NIFS) for perioden 2011-2016 bygger på tidligere forskningsstrategier og diskusjoner på et instituttseminar for ansatte og styremedlemmer i juni 2011. Strategien definerer overordnede målsettinger for forskningen, hvilke ressurser som står til rådighet og muligheter for å gjennomføre målsettingene i Instituttets avdelinger.

Først redegjøres det for rammene for forskningen ved NIFS.

2.  Rammene for forskningen

Nordisk institutt for sjørett er et nordisk institutt med nordisk styre. I vedtektene heter det:

”Nordisk institutt for sjørett skal fremme forskning og undervisning i de nordiske land i sjørett, alminnelig transportrett, energi- og petroleumsrett og beslektede fagområder. Instituttet skal videre opprettholde en høy kompetanse i alminnelig formuerett.

I samsvar med dette er Instituttets kjerneområder innen forskning nå sjørett, veifraktrett, alminnelig transportrett, internasjonal handelsrett, petroleumskontrakter, petroleumsrett (offentlig regulering) og energimarkedsrett (gass og kraft). I tillegg skal instituttet   ”opprettholde høy kompetanse i alminnelig formuerett”. For å inkludere forskningen som har vært gjort i de senere år, er det nødvendig å tilføye kompetanse innenfor EU-rett, folkerett og forvaltningsrett.

Siden instituttet er nordisk og delfinansiert av Nordisk ministerråd (NMR), må utgangspunktet for forskningen være det nordiske perspektivet.  I de senere år har NMR imidlertid fått en mer global innretning og dessuten fokusert på forskning rettet mot miljøspørsmål.

Fakultetets faglige prioriteringer er nedfelt i Strategisk plan 2010-20 for Det juridiske fakultet. Våre fag ligger innenfor  temaene ”rett, stat og marked” og ”rett og miljø” under de faglige prioriteringene. Både den nylige evalueringen av fakultetet fra Norges forskningsråd (NFR) og Strategisk plan har videre fremhevet internasjonalisering som en fremtredende målsetting, jfr  Et grense¬sprengende universitet (punkt 3). Dette gjelder både forskningens innhold og publiserings¬kanaler. Strategisk plan fremhever også tverrvitenskapelig forskning som et mål.

3.   Hovedmålsettinger

Med utgangspunkt i rammene nevnt ovenfor har vi formulert følgende målsettinger for forskningen:

3.1 Kompetanse

NIFS skal opprettholde høy kompetanse innenfor kjerneområdene sjørett, veifraktrett, alminnelig transportrett, internasjonal handelsrett, petroleumskontrakter, petroleumsrett (offentlig regulering) og energimarkedsrett (gass og kraft). NIFS skal dessuten ha kompetanse innenfor alminnelig formuesrett, EU-rett, folkerett og forvaltningsrett.

  1. NIFS skal videreføre kompetansen innenfor kjerneområdene ved å analysere problemstillinger som:
  2. utviklingen i nasjonale, nordiske og internasjonale regler og avtaler innenfor disse områdene
  3. utviklingen i organiseringen av skipsfarts-,   petroleums- og  energisektoren
  4. eksisterende og ny alminnelige formuesrett, forvaltningsrett, EU rett og folkerett
  5. miljøhensyn og utviklingen i miljøretten

3.2 Innretning

Forskningen skal først og fremst ha en nordisk innretning med sikte på at den skal ha  nordisk nytte.

På de områder der et internasjonalt perspektiv er relevant bør forskningen ha en internasjonal innretning.

3.3 Fagorientering

I den utstrekning det er hensiktsmessig for å belyse eller videreutvikle et tema, bør forskningen legges opp tverrfaglig.

4.   Gjennomføring: Avdeling for sjørett

Forskningen på Avdeling for sjørett har tradisjonelt vært delt inn i Kontrakter og  Ansvar og sikkerhet.  Som et fjerde nytt tema tar vi med Infrastruktur i transportsektoren.

4.1  Kontrakter

Kontrakter i skipsfartsektoren har tradisjonelt vært et kjerneområde i instituttets forskning.  Det dreier seg om en rekke ulike typer av kontrakter knyttet til skip og transport: bygging, reparasjon, kjøp og salg, finansiering, forsikring og transport av gods og passasjerer. Felles for kontraktene er at de er omfattende, komplekse og internasjonale med sterke innslag av engelsk rett.  Forskning på dette området er velegnet for å opprettholde og videreutvikle  nordisk og internasjonal kompetanse innenfor sjørett, alminnelig formuerett og EU-rett. I en del sammenhenger kan man også trekke inn miljøhensyn.  I det følgende gjennomgås relevante kontraktsområder.

Finansering av skip/tredjepersonvern har tradisjonelt stått sterkt på NIFS, men det er ikke gjort så meget på skipsfartssiden de senere år.   Spørsmål knyttet til dette  området kan analyseres i tilknytning til nasjonal og internasjonal utvikling av finansielle instrumenter og annen finansiell regulering i de senere år. Analysen kan gjelde   innholdet i avtalene, vernet av tredjeperson og rammelovgivningen. Kontraktene er ofte engelske eller har innslag av engelske klausuler, noe som skaper behov for komparativ forskning.

Byggekontrakter har særlig vært et forskningstema for Petroleumsavdelingen selv om også Sjørettsavdelingen har kompetanse på dette området.  Kompetansen kan videreutvikles ved å se byggekontraktene i forhold til alminnelig bygge- og entrepriserett og ved å velge et internasjonalt komparativt perspektiv. Eksempelvis kan man avklare norske bestilleres og underleverandørers rettsposisjoner når skip bygges i utlandet under andre kontraktsregimer enn det norske, eller i kombinasjon med norske klausuler.

Heller ikke når det gjelder kjøp og salg av skip er det gjort mye i de senere år ,   men her kan kompetanse opprettholdes/videreutvikles ved sammenligninger med utgangspunkt i alminnelig kjøpsrett.

Stykkgodstransport, herunder multimodale transporter, ligger innenfor instituttets kjernekompetanse. Denne kompetansen kan opprettholdes og videreutvikles ved å se på:

  1. Transportregimer som hittil har vært gjenstand for beskjeden forskning, særlig jernbanetransport. Denne forskningen bør være internasjonal/komparativ.
  2. Nye regler, jf. først og fremst ny konvensjon om sjøtransport (Rotterdam reglene). Forskningen bør her ha et nordisk og internasjonalt perspektiv.
  3. Behovet for preseptorisk lovgivningen innenfor dagens transportmarked. Forskningen kan her gjerne være tverrvitenskapelig.
  4. Reguleringen av multimodale transporter i lys av EUs prosjekt ”Encouraging modal shift”, herunder hvorfor man ikke har lykkes med å harmonisere det internasjonale regelverket for multimodale transporter, og om slik harmonisering hensiktsmessig. Forskningen bør her være internasjonal/komparativ.
  5. Reguleringen av multimodale transporter i forhold til alminnelige kjøpsrettslige regler om risikofordeling og ansvar.
  6. Reguleringen av multimodale transporter i forhold til utviklingen mot et  utvidet spekter av tjenesteytelser på transportørsiden (for eksempel logistikk og lagringsavtaler).
  7. Integrering av miljøhensyn i reguleringen av unimodale og multimodale transporter.

Certepartier er også et kjerneområde innenfor sjøretten, hvor instituttet har stor kompetanse. Offshore certepartier er relelvante både for sjørettsfaget og petroleumsrettsfaget, og egner seg godt for samarbeide mellom avdelingene.   Kompetansen kan vedlikeholdes og videreutvikles ved å se på:

  1. Erstatning ved mislighold i certepartikontrakter, hvor man kan trekke inn alminnelig kontraktsrett og anvende et internasjonalt perspektiv.
  2. Certepartiklausuler i forhold til generelle miljøhensyn. En slik analyse bør være internasjonal og kan også være tverrvitenskapelig.
  3. Certepartiklausuler i forhold til alminnelig erstatningsrett, kjøpsrett og kontraktsrett. En slik analyse kan være nordisk eller internasjonal, og man kan eventuelt trekke på rettsøkonomi.
  4. Offshorecertepartier i lys av alminnelig nasjonal og internasjonal kontraktsrett.
  5. Offshorecertepartier i lys av utviklingen i tjenestespekteret.

Ved Petroleumsavdelingen forsker Ivar Alvik på realytelser og risikoallokering i borekontrakter. Dette passer godt inn i Sjørettsavdelingens satsing knyttet til offshore-certepartier og fokus på tjenesteaspektet..

Sjøforsikringskontrakter har også vært et kjerneområde innenfor sjøretten, ikke minst fordi Instituttet har deltatt i utarbeidelsen av Norsk Sjøforsikringsplan 1996 og de norske vareforsikringsvilkårene 1995 og 2004. Det har vært skrevet mye innen dette området de senere årene.    Kompetansen kan videreutvikles gjennom å se på:

  1. Utviklingen i regelverket ved at de norske vilkårene gjøres nordiske
  2. Energiforsikring som et område vi ikke har arbeidet mye med
  3. Hvordan forsikring av varer fungerer i forhold til ansvarsreglene i COTIF-CIM- systemet.

4.2  Sjøsikkerhet  

Et viktig område for forskningen de senere år har vært sjøsikkerhet . Sjøsikkerhetsprosjektet har arbeidet med rettslige problemer knyttet til sjøsikkerhet, sjømiljøspørsmål og terrorismesikkerhet til sjøs, særlig i tilknytning til skipsfarten og nordområdene. Prosjektet har en klar internasjonal profil og en tverrvitenskapelig innretning. Det har også en klar miljøorientering.

Prosjektet nærmer seg nå en avslutning, men den opparbeidede kompetansen kan videre-utvikles gjennom forskning knyttet til:

  1. Miljøsikkerhet
  2. Sikkerhetskrav og risiko knyttet til sjørøveri og terrorisme
  3. Vern av liv

Generelt kan denne forskningen knyttes til

  1. Virksomheten i Barentsregionen
  2. Nye rettslig utfordringer gjennom EU-samarbeidet.

4.3   Ansvar

Reguleringen av ansvar i skipsfartsforhold er et annet hovedområde innenfor Sjøretts-avdelingens forskningskompetanse. Mye forskning knyttet til ansvarsspørsmål har i de senere år vært inkludert i sjøsikkerhetsprosjektet, se ovenfor.  Kompetansen kan videreutvikles ved å se på sjørettslige erstatningsregler i lys av:

  1. Alminnelig erstatningsrett med et nasjonalt, nordisk eller internasjonalt perspektiv
  2. Utviklingen av infrastrukturen i transportsektoren, herunder statens ansvar for infrastruktur i form av kart, fyr, merker, loser, GPS etc.  Denne forskningen vil klart ha et nordisk perspektiv og kan også gjøres internasjonal.

4.4   Offentlig  infrastruktur i transportsektoren 

Et nytt tema er offentlig infrastruktur i transportsektoren. Et slikt tema kan dels bidra til å videreutvikle klassisk sjørettslig kompetanse ved å se på spørsmål knyttet til statens ansvar for infrastruktur, jfr. ovenfor, eller de tradisjonelle sjørettslige kontraktene i lys av omorganisering av infrastruktur.  Temaet kan også gi grunnlag for ny kompetanse ved å se på:

  1. forholdet mellom eieren av infrastrukturen, som ofte er et statlig eller kommunalt organ, og de som driver infrastrukturen
  2. og forholdet mellom driverne og brukerne (transportørene og transportkjøperne). 

Et viktig element her er forholdet mellom statlig styring og private kontrakter, som har vært en viktig problemstilling på Avdeling for petroleumsrett, men  hittil ikke særlig aktuelt på Avdeling for sjørett.

5.  Gjennomføring: Avdeling for petroleums- og energirett  

Hovedlinjene i Petroleumsavdelingens virksomhet frem til i dag er reflektert i Virksomhetsoversikten 2010-11. Mulige temaer for fremtidig forskning er antydet i Avdelingens idébank, som oppdateres årlig.

Avdelingens forskning fordeler seg om lag halvt om halvt på petroleumssektoren og energisektoren (andre energiformer enn petroleum). Innenfor hver sektor forskes det ut fra offentligrettslige, privatrettslige og EØS-rettslige innfallsvinkler. Grenselinjene mellom petroleums- og energirett blir imidlertid i mange sammenhenger stadig mindre tydelige sett fra Avdelingens perspektiv. Eksempelvis er det betydelige fellestrekk i markedsreguleringen av gass og kraft, og havenergiloven er i stor grad tuftet på petroleumslovens system og prinsipper. Selv om vanntette skott ikke eksisterer, tilsier de grunnleggende forskjellene at forskningsstrategien knyttes til hvert av områdene.

5.1 Petroleumsrett

Forskningen har her i de senere år tatt opp reguleringen av gassmarkedet, der norsk regulering reflekterer gassmarkedsdirektivet.  Også reguleringen av gass nedstrøms i Europa har vært studert, og standardkontrakter for kortsiktig gassalg var tema for en doktoravhandling (Sondre Dyrland, 2007). Området er imidlertid stort og i bevegelse, slik at det er behov for fortsatt forskningsmessig bearbeidelse av det, på både vit.ass.- og stipendiatnivå i form av flere avhandlinger. Et tilknyttet tema er arkitekturen for det norske gassnettet og Gasscos rolle i denne sammenheng.

Grenseområdet petroleum – miljø har vært emne for avhandlingsarbeid på alle nivåer, og vil fortsatt være det. Carbon capture and storage (CCS) reiser en rekke rettslige spørsmål i grenseområdet mellom tradisjonell petroleumsrett og miljørett. Temaet kan bearbeides ut fra folkerettslige, forvaltningsrettslige, kontraktsrettslige og erstatningsrettslige betraktninger, samtidig som rettsutviklingen i EU vil få betydning. Selv om den politiske prioriteringen på området ennå kanskje ikke er helt entydig, bør Petroleumsavdelingen løpende bygge opp kompetanse på området, bl.a. i samarbeid med Naturressursgruppen.

LNG har utviklet seg noe annerledes enn man forutså for få år siden, bl.a. som følge av fremveksten av skifergass, men er fortsatt åpenbart en side av norsk petroleumsvirksomhet som Avdelingen bør videreføre forskning på.

HMS (helse, miljø, sikkerhet) har vært og er et viktig tema for juridisk forskning på Avdelingen, og flere avhandlinger er publisert gjennom årene. Avdelingen deltar i Sjørettsavdelingens Sjøsikkerhetsprosjekt, og stipendiat Hanne Sofie Logstein arbeider med en avhandling om funksjonskrav og styringssystemer i sikkerhetsreguleringen i petroleumsvirksomheten, hvor hun bl.a. analyserer reguleringsteknikker på området. Avdelingen bør opprettholde og videreutvikle forskning på sikkerhetsregulering.

Modningen av deler av norsk sokkel, inntreden av nye aktører i tillatelsene, kravene til ”corporate governance” i rettighetshavergruppene og endring av styrkeforhold mellom operatør og øvrige rettighetshavere har bidratt til behov for ny forskning også innen tradisjonelle petroleumsrettslige temaer. Bruk av eksisterende infrastruktur er et stadig aktuelt tema som antar nye former etter hvert som sokkelen modnes. Det samme gjelder fjerning av infrastruktur, som reiser spørsmål over hele spekteret fra folkerett til kontrakts- og erstatningsrett. På utbyggingssiden ser man nye prosjektformer, bl.a. med øket bruk av FPSOer (produksjons- og lagringsskip) med tilhørende nye eier- og driftsformer.  Flere avhandlinger og artikler er skrevet om slike emner i de senere år, men det er behov for videre bearbeidelse her.

5.2 Energirett 

En sentral oppgave for Avdelingen er å opprettholde og videreutvikle den kompetanse innen energirett som er bygget opp over årene siden Ulf Hammers doktoravhandling ”Tilrettelegging av kraftmarkedet” fra 1999. Publiseringen har vært omfattende siden da, i form av vit.ass.-avhandlinger, doktoravhandlinger og artikler.

Markedsregulering vil fortsatt stå sentralt i Avdelingens energirettslige forskning, særlig i lys av den rettsutvikling som her skjer innen EU sammenholdt med fremveksten av et felles europeisk kraftmarked.

Forsyningssikkerhet er gjenstand for øket oppmerksomhet fra både nasjonale og internasjonale myndigheter. Det reiser en rekke kompliserte spørsmål om bruken av rettslige verktøy for å definere, tilrettelegge for og håndheve forsyningssikkerheten. Avdelingen har tidligere analysert elementer i dette bildet, men det er behov for mer omfattende arbeid.

Grenseoverskridende temaer har vært emne for flere doktoravhandlinger, særlig Henrik Inadomis avhandling om private kraftutbyggingsprosjekter i utviklingsland (2007) og Anne-Karin Nesdams avhandling om det indre transportmarkedet, med særlig fokus på den europeiske reguleringen av adgang til nett innenfor kraft- og gassektorene (2007). Stipendiat Catherine Banet arbeider med en avhandling om grønne sertifikater, som ligger i grensesnittet energi/miljø.  I dette grensesnittet er det åpenbart behov for ytterligere innsats, bl.a. i lys av Norges forpliktelser under Kyoto-protokollen. Problemstillingene knytter seg dels til håndtering av CO2-problemet (deponering av CO2 og etablering av markeder for CO2-kvoter), og dels til utvikling av nye energikilder og tilhørende markeder for grønne sertifikater. De reguleringsmessige utfordringene er store.

5.3   Et internasjonalt perspektiv på petroleums- og energiretten 

Internasjonal petroleums- og energivirksomhet har gjennomgående ikke hatt en fremtredende plass i Avdelingens forskning, selv om en rekke avhandlinger gjennom årene helt eller delvis har hatt dette perspektivet, bl.a. som følge av EU/EØS-retten. Etter hvert er det imidlertid blitt tydeligere at norsk petroleums- og energivirksomhet er gått inn i, eller i alle fall er på vei inn i, en ny fase hvor virksomheten selv blir mer internasjonal. Industri med base, kapital og kunnskap i Norge orienterer seg i økende grad ut av landet og norsk sokkel. Dette gjelder olje- og energiselskaper (eksempelvis Statoil og Statkraft), men også norske leverandøreselskaper (som Aker Solutions og Aibel, mens tjenesteleverandører innen for eksempel boring og seismikk lenge har drevet internasjonalt). Samtidig ser vi en økende ”eksport” av norsk erfaring og innsikt også innen petroleums- og energiforvaltning, eksempelvis gjennom bistandsprogrammet olje-for-utvikling i regi av Norad.

Denne eksporten av norsk kunnskap, teknologi og kapital innen petroleums- og energiområdet aktualiserer nye juridiske problemstillinger. Avdelingen har som en av sine viktigste strategiske satsninger i de kommende år å bidra til oppbyggingen av norsk juridisk kunnskap og forskning omkring disse problemstillingene. Det første vit.ass.-arbeidet innen området er igangsatt, og det arbeides med prosjektskisser som grunnlag for en langsiktig og tematisk variert innsats. Til aktuelle forskningsområder hører eksempelvis

  1. ulike reguleringsmodeller for politisk styring av virksomhetene, særlig kontrakts- og konsesjonsbaserte modeller;
  2. håndtering av politisk risiko og beskyttelse av investeringer gjennom internasjonale rettslige mekanismer;
  3. rettslige verktøy, herunder leveransekontrakter, for styring av langvarige investeringsprosjekter  i andre land;
  4. utfordringer i møtet med lavere standarder for menneskerettigheter og HMS i andre land.

5.4 Langsiktige målsettinger 

Avdelingens langsiktige forskningsstrategi er basert på tre ”søyler”. Dette forhindrer ikke at man vil forske på andre temaer som måtte dukke opp, blant annet hva gjelder petroleumsutvinning i Nordområdene og nye regler for offentlig eierskap til kraftverk. Vi vil også søke å videreføre ”tradisjonelle” petroleumsrettslige emner som har fått ny aktualitet og til dels nye trekk som følge av modningen av norsk sokkel, standardiseringen av samarbeidsavtalene, EØS-rettslig dimensjon og klarere internasjonalt perspektiv.

For det første tar vi sikte på å forske videre på energimarkedsretten. Avdelingens parallelle satsing på gassmarked og kraftmarked skyldes at vi ser en klar reguleringsmessig konvergens mellom de to markeder. Dette har kommet til uttrykk i Europaparlamentets nye direktiver for gassmarkedet og kraftmarkedet, som ble vedtatt samtidig i 2003 og som i sitt innhold er svært like. De suppleres av to forordninger for henholdsvis adgang til kraftnett for grenseoverskridende krafthandel, og adgang til gasstransmisjonsnett. Alle, unntatt gasstransmisjonsforordningen, ble innlemmet i EØS-avtalen i 2005 og gjennomført i norsk rett. Direktivene og forordningene tar sikte på å etablere et reelt indre energimarked i Europa. De danner grunnlaget for etableringen av en europeisk energimarkedsrett.

Energimarkedsretten er i kraftig utvikling. Dette har kommet til uttrykk i form av Kommisjonens tredje energimarkedspakke. Her er det inntatt nye regler om eiermessig atskillelse av TSOer og nye regler for organisering av de nasjonale energiregulatorene. Avdelingen har ansatt en stipendiat for å skrive om organiseringen av de nye energiregulatorene og de prinsipielle spørsmål denne organiseringen reiser. Det er Avdelingens langsiktige målsetting å være i den forskningsmessige fronten på dette området.

For det annet tar vi sikte på å utvikle kompetansen på interaksjonen mellom energi og miljø. Også her står man overfor en reguleringsmessig konvergens. Det er interessant å merke seg at organiserte markeder peker seg ut som sentrale virkemidler innenfor dette forvaltningsområdet (markeder for grønne sertifikater, markeder for klimakvoter). Her kan Avdelingen bygge videre på sin kompetanse fra energimarkedene.  Videre er også dette området i kraftig utvikling. Det kommer til uttrykk i Kommisjonens nylige tiltakspakke for energi/miljø, som har nye regler om fornybar energi, CO2- fangst og deponering (CCS). Avdelingens satsning vil her primært skje innenfor rammen av Naturressursgruppen, på grunnlag av midler hovedsakelig fra NFR, men det vil også være naturlig å utnytte parallellene til tradisjonell petroleumsrett ved forskning innen Avdelingens rammer.

For det tredje deltar vi i Sjøsikkerhetsprosjektet i samarbeid med Avdeling for Sjørett, se pkt. 4.2 ovenfor. Forskere innenfor Instituttets to avdelinger skal analysere sikkerhetsreguleringen innenfor de respektive sektorer, samt tilgrensende ansvars- og jurisdiksjonsspørsmål. Sentrale satsningsområder på petroleumssektoren vil være normering i form av funksjonskrav (med tilhørende veiledninger), forholdet til regler for flytende og undersjøiske innretninger (og sjøfartsregler i det hele), forholdet til landregler (ettersom mer og mer av virksomheten foregår på land), og forholdet mellom ulike tilsynsorganer.

For det fjerde ønsker vi å igangsette et prosjekt knyttet til internasjonal petroleums- og energivirksomhet, se pkt. 3 ovenfor. Dette vil være ressursmessig krevende og faglig utfordrende, men vi mener dette perspektivet må bringes tydelig inn i Avdelingens virksomhet.

5.5 Publisering på engelsk 

På rådsmøtet i 2004 ble Avdelingen oppfordret til å utarbeide en strategi for publisering på engelsk. Rettens internasjonalisering gjør seg stadig sterkere gjeldende på energisektorene. Dette får betydning for Avdelingens arbeid på flere måter.

Innenfor forskningsområdet energimarkedsrett har Avdelingen knyttet seg til et internasjonalt nettverk. Det årlige europeiske energirettseminaret i Noordwijk, arrangeres av Nordisk Institutt for sjørett i samarbeid med Universitetet i Groningen og den nederlandske energirettforeningen NeVER. Vi har også knyttet oss til et internasjonalt nettverk som tilrettelegger deler av det internasjonale energirettseminaret som arrangeres av IBA annet hvert år. I forbindelse med hvert av de nevnte seminarer utgis det en bok på engelsk. Representanter for Avdelingen bidrar jevnlig med artikler i bøkene. De bidrar også med fagartikler i internasjonale tidsskrifter og i Instituttets egen årbok SIMPLY.

Avdelingen deltar i etableringen av North Sea Energy Law Programme (NSELP) sammen med universitetene i København, Groningen og Aberdeen, som er delvis finansiert av EU (se http://nselp.eu/). Programmet er først og fremst rettet mot praktiserende jurister fra Europa. Hver institusjon skal stå for en intens undervisningsperiode på to uker, slik at studentene samles fire ganger spredt over et år. Kurset avsluttes med en større avhandling. Oslos emne ”Oil and Gas: Exploration and Production” ble undervist første gang i januar 2010. Som en del av studiematerialet har vi oversatt deler av Kaasens bok ”Petroleumskontrakter” (Universitetsforlaget 2006) samt en artikkel om formalisme i tilvirkningskontrakter til engelsk (”Formalism in complex onshore and offshore construction contracts” I: MarIus nr. 394 (= SIMPLY 2009) (2010). s. 103-137).

Henrik Inadomis og Henrik Bjørnebyes avhandlinger er skrevet på engelsk. Catherine Banet skriver også på engelsk. Avhandlingene viser at temaet for større arbeider blir stadig mer internasjonalt. Det er for tiden et mål at stipendiater ved Avdelingen - uansett avhandlingens tema  - publiserer minst en fagartikkel i et internasjonalt tidsskrift i løpet av stipendiatperioden.

Naturressursgruppen har knyttet seg til internasjonale nettverk i forbindelse med sitt prosjekt på området energi/miljø, se pkt. 3 ovenfor. Det er et mål at medlemmer av gruppen jevnlig publiserer fagartikler internasjonalt.

Det er ikke et mål at vit.assistenter skal skrive sine arbeider på engelsk. Tidsrammen for slike arbeider tillater normalt ikke det. Men vi vil oppfordre vit.assistenter til å skrive et sammendrag av avhandlingen på engelsk. Instituttets årbok  SIMPLY (utgitt i MarIus-serien) er et naturlig sted å publisere slike engelske sammendrag. Og flere av de vitenskapelige assistentene får anledning til å holde foredrag om sine sitt emne på engelsk.

Oslo, juni 2011

Trine-Lise Wilhelmsen                                                      Knut Kaasen
instituttleder                                                                      avdelingsleder

Tilbake til Innhold

 

Publisert 2. okt. 2012 13:50 - Sist endret 8. jan. 2016 15:43