Forskningsstrategi for Nordisk institutt for sjørett

1. Fagområder, forskningsprofil og internasjonalt samarbeide

Nordisk institutt for sjørett er et nordisk institutt med nordisk styre. I vedtektene heter det bl.a.

«Nordisk institutt for sjørett skal fremme forskning og undervisning i de nordiske land i sjørett, alminnelig transportrett, energi- og petroleumsrett og beslektede fagområder. Instituttet skal videre opprettholde en høy kompetanse i alminnelig formuerett.

Instituttet skal innenfor sine fagområder:

…

Utvikle internasjonalt samarbeid. Instituttet skal utgjøre en ledende europeisk institusjon, opprette og vedlikeholde nettverk med tilsvarende institusjoner i Europa, markere nordiske rettsløsninger innenfor EU og andre internasjonale organer og arbeide for et tettere samarbeid med de baltiske stater og nordvestre Russland.

…

Utgjøre et kompetansesenter. Instituttet skal opprettholde et fagbibliotek av høyeste internasjonale klasse, og skal i nødvendig utstrekning bistå med råd, veiledning m.v. til offentlige myndigheter, praktiserende jurister m.v.»

I samsvar med dette har Instituttet drevet omfattende forskning innenfor fagområdene sjørett, veifraktrett, alminnelig transportrett, internasjonal handelsrett, petroleumskontrakter, petroleumsrett (offentlig regulering), og energimarkedsrett (gass og kraft).

Sjø- og transportretten har tradisjonelt vært regulert av internasjonale konvensjoner. I dag spiller også EU-rettslige regler en stadig viktigere rolle. Petroleums- og energisektoren er også i stor grad EU-regulert. Forskningsprofilen er derfor internasjonal og komparativ.

Instituttet er et nordisk kompetansesenter i sjørett og har et tett samarbeid med sjø og transportrettsprofessorer i de andre nordiske land. Vi har en professor II fra Danmark (professor Vibe Ulfbeck, Københavns Universitet) og en fra Sverige (professor Svante Johansson, Gøteborgs Universitet). Videre har vi en forsker med 30 % stilling som bor og arbeider i Helsingfors, tilknyttet universitetet der. Instituttet er videre i ferd med å knytte til seg to professor II fra de øvrige nordiske landene. Vi har nordiske PhD og post doc stipendiater, for tiden en fra Danmark og en fra Latvia.

Instituttet har også utviklet et europeisk samarbeid med sjørettsmiljøene i Southampton, Swansea, Nantes, Bologna og Athen. Dette europeiske kollokviet arrangerer sjørettseminar i fellesskap hvert annet år. Professor Rosa Greeves fra Universitetet i Glasgow, med spesiale i EU-rett, er professor II ved Instituttet. Instituttets nordiske og internasjonale profil er i samsvar med fakultetets strategi om å være blant de ledende i Norden og holde høyt internasjonalt nivå.

Gjennom professor Hans Christian Bugge, som leder Naturressursgruppen, er det også utviklet et samarbeid med Russland i forhold til petroleumsrettslige og miljørettslige spørsmål knyttet til utvinning av olje i Barentshavet. I denne forbindelse samarbeider vi også med russiske advokater.

Instituttets Avdeling for petroleums- og energirett deltar i flere internasjonale samarbeidsprosjekter. Avdelingen arrangerer det årlige internasjonale energirettseminaret i Noordwijk sammen med den nederlandske energirettforeningen og Universitetet i Groningen. Videre er Avdelingen representert i en internasjonal forskergruppe, Academic Advisory Group (AAG), som er ansvarlig for en faglig sesjon på det internasjonale energirettseminaret, som arrangeres av International Bar Association (IBA) hvert annet år.

I samsvar med vedtektene bør instituttets faglige prioriteringer først og fremst relatere seg til instituttets faglige kjerneområder sjørett, transportrett, energi og petroleumsrett (punkt 2). Instituttet har dessuten bidratt med og bidrar til forskning i alminnelig formuerett. Dels henger dette sammen med at de nevnte kjerneområder representerer viktige elementer i den alminnelige formuerett, dels at en rekke av instituttets medarbeidere er ansatt ved Det juridiske fakultet og derfor har en vesentlig del av sine arbeidsoppgaver knyttet til forskning og undervisning utenom instituttet, jfr. nærmere i punkt 3.

2. Forskningsstrategi innenfor instituttets kjerneområder.

2.1  Det samfunnsmessige behov for forskning innenfor instituttets kjerneområder

Sjørett er nevnt som basisfag i Økt satsing på juridisk forskning – brev fra justisdepartementet 16.01.2004 (Krafttaksbrevet). I brevet heter det videre at disse «basisfagene må løpende vedlikeholdes». Instituttet har gjennom mange år opparbeidet bred kompetanse innenfor de fagområder som er nevnt i punkt 1. Det er derfor vesentlig at denne basiskompetansen opprettholdes og vedlikeholdes. Fagene er dessuten gjenstand for nasjonal og internasjonal utvikling som medfører behov for videreutvikling og ny forskning. Et viktig element er at EU-regler spiller en stadig sterkere rolle innenfor skipsfart,- offshore- og energisektoren. Skipsfarten er i tillegg regulert av en rekke internasjonale konvensjoner som er i kontinuerlig utvikling.

I EUs 7. rammeprogram er sektorene transport og energi nevnt blant de tematisk prioriterte satsningsområder. Innenfor transporttemaet er videre to av fem problemstillinger innenfor de faglige prioriterte områdene på Instituttet: «Encouraging modal shift and decongesting transport corridors« og «Improving safety and security«. Det heter videre at «The research scope will embrace all constituents of surface transport systems: products (vehicles, vessels and infrastructures), services, operations as well as organisations, legal and policy frameworks«. Tilsvarende fokuserer energitemaet på «Reduce greenhouse gas emissions«, som ligger innenfor energi/miljø satsningen hos Avdeling for petroleums- og energirett. Instituttets fagområder ligger derfor innenfor prioriterte områder i EU.

Som ytterligere dokumentasjon for det samfunnsmessige behov for forskning innenfor instituttets fagområder nevnes at forskningen på instituttet delvis er eksternt finansiert. Instituttet får hvert år økonomiske bidrag fra Nordisk Ministerråd, Olje og energidepartementet (via NFR), Oljeindustriens landsforening, Eckbos legater og A Jahres fond. Instituttet får også bidrag til forskning fra forskjellige andre fond. Disse institusjonene og fondene hadde neppe bidratt til denne finansieringen hvis de ikke hadde nytte av den forskningen Instituttet driver med.

Det må også nevnes at instituttets ansatte bidrar til utarbeidelse av internasjonale konvensjoner, lover og standardkontrakter på en rekke felt innenfor de rettsområder instituttet arbeider med.

2.2  Prioriterte områder

2.2.1  Kontrakter i skipsfarts- og off shore sektoren.

Kontrakter i skipsfarts- og off shore sektoren har tradisjonelt vært et kjerneområde i instituttets forskning. Det dreier seg om en rekke ulike typer av kontrakter knyttet til skip, offshoreinstallasjoner og transport: bygging, reparasjon, kjøp og salg, finansiering, forsikring, transport av gods, passasjerer og olje/gass. Felles for kontraktene er at de er omfattende, komplekse og internasjonale med sterke innslag av engelsk rett. Skipsfarts- og off shore sektoren står for flere av våre største næringer, både i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. I forhold til disse næringene er det derfor et konstant behov for forskning for å videreutvikle basiskompetansen. Samtidig vil kunnskap om disse spesielle kontraktene bidra til en utvikling av og et samspill med den alminnelige kontraktsretten. Dette fagområdet egner seg derfor godt til et samarbeid med IfP.

I de senere år er også kontrakter i energisektoren knyttet til omsetning av kraft inkludert.

Mye av forskningen de senere år har omhandlet certepartier, sjøforsikring og bygging av offshoreinstallasjoner. Fremover er det særlig behov for forskning knyttet til følgende hovedområder:

Finansiering av skip og offshoreinstallasjoner. Det har skjedd en omfattende utvikling av finansielle instrumenter og annen finansiell regulering i de senere år. Samtidig har forskningen vært begrenset og lite komparativ. Kontraktene er ofte engelske eller har innslag av engelske klausuler som skaper behov for komparativ forskning. Dette forskningsområdet vil også bidra til å videreutvikle og styrke instituttets kompetanse i faget tredjemannsvern, som tradisjonelt har stått sterkt på Instituttet. Temaet kan også sees i sammenheng med fakultetets generelle behov for å forske innenfor faget tredjemannsvern.

Bygging av skip og offshoreinstallasjoner. Disse kontraktsformene regulerer et til dels meget komplekst samvirke mellom bestiller og oppdragstager. Forholdet preges av at kravene til oppfyllelse endres i løpet av kontraktsperioden som følge av bl.a. teknologisk utvikling, myndighetsinngrep og endrede prioriteringer fra bestillers side. Kontraktsformene er velegnede for å studere avanserte teknikker for håndtering av dynamikk i tilvirkningskontrakter. Forskning i slike teknikker er praktisk viktig og har fått øket oppmerksomhet, både innenfor de spesielle sektorer og som bidrag til utviklingen av den generelle kontraktsrett. Forskningsområdet har også internasjonale aspekter. Skip og offshoreinnretninger bygges til dels i utlandet under andre kontraktsregimer enn det norske eller i kombinasjon med norske klausuler, hvilket krever komparativ forskning for å avklare norske bestilleres og underleverandørers rettsposisjoner. Samtidig kan forskning i norsk kontraktspraksis på dette området gi bidrag til den internasjonale utvikling.

Stykkgodstransport, herunder multimodale transporter. Transportkontraktene for stykkgods er regulert av internasjonale konvensjoner om sjø-, veifrakt- og lufttransport. En ny konvensjon om sjøtransport (UNCITRAL) er på trappene og skaper i seg selv behov for ny forskning. Samtidig reises det spørsmål om bruk av preseptoriske internasjonale regler er en hensiktsmessig måte å regulere forholdet mellom transportør og avsender i dagens samarbeidskonstellasjoner. Videre medfører utviklingen blant annet av transportretten innen EU hvor det er et siktemål å flytte en del av landeveistransporten over til andre transportformer, som sjø- og jernbane, at det fokuseres mer på transporter med bruk av mer enn ett transportmiddel, jfr. ovenfor under 2.1 om EUs prosjekt «Encouraging modal shif»«. Dette aktualiserer spørsmålet om hvorfor man ikke har lykkes med å harmonisere det internasjonale regelverket for multimodale transporter og om slik harmonisering er hensiktsmessig. Et viktig element her er å undersøke likheter og ulikheter i praktiseringen av gjeldende regelverk i utvalgte europeiske rettssystemer. Temaet ligger vel til rette for nordisk samarbeid. Dels har alle de nordiske land hatt representanter i arbeidet med den nye UNCITRAL konvensjonen, dels har det juridiske fakultet i København konossementer som sitt satsnings område. Vår ansatte i Helsinki har satt i gang et forskningsprosjekt – Intertran – som tar opp en del av disse problemstillingene.

2.2.2  Sikkerhet og ansvar innenfor skipsfarts-, offshore, og energisektoren.

Ansvarsregulering hører i likhet med kontraktene innenfor Instituttets kjerneområde og har generert mye forskning de senere år. Nye internasjonale regler på flere områder, særlig innenfor forurensning og passasjerskader, skaper behov for ny forskning. Mange av reglene er initiert av EU og EU har også fått øket kompetanse i forhold til inngåelsen av de maritime ansvarskonvensjonene. Forskningen her må derfor ha et EU perspektiv.

Ansvarsreguleringen fokuserer på fordeling og finansiering av risiko for skade. I den senere tid har man rettet oppmerksomheten mer mot regulering av sikkerhet for å unngå skader. Dette har særlig sammenheng med økt fokus på forurensning og den generelt økende risiko for terror og piratvirksomhet. Aspekter som arbeidsmiljø, forurensningsvern og terrorismevern har derfor fått større plass, samtidig som selve sikkerhetstenkningen har utviklet seg. Sikkerhetsstyringssystemer er blitt et sentralt styringsverktøy, og den offentlige kontrollen med sikkerhet i skipsfarts og offshore sektoren har gått gradvis i retning av mer overordnet kontroll. I forhold til skipsfart har sikkerhetsperspektivet fått et klart EU aspekt, ikke minst som følge av en rekke alvorlige ulykker i EU's nærområder. EU deltar både med egen regulering knyttet til sikkerhet og politisk ved påvirkning av internasjonale organer som IMO. Mens IMO fremdeles er dominerende når det gjelder å skape sjøsikkerhetsstandarder, medfører EUs regulering en regionalisering av skipssikkerhetsreguleringen når det gjelder kontrollperspektivet. En dreining fra flaggstats- til kyststatsregulering er også et karakteristisk trekk. Ny omfattende lovgivning viser den store aktualiteten spørsmål knyttet til sikkerhet har.

I de andre nordiske land er det særlig Åbo Akademi i Finland ved professor Hannu Honka som har arbeidet med sikkerhetsspørsmål. Instituttet samarbeider allerede nært med ham og ønsker å styrke dette samarbeidet. I Europa forøvrig er universitetet i Nantes ved Gwenaelle Poutiere-Maulion og universitetet i Maine ved Martin Rogoff aktuelle samarbeidskandidater.

Dette fagområde har en klar side til nordområdesatsningen fra de tre juridiske fakulteter i fellesskap, jfr. brev av 16.06.06 til Jarle Aarbakke, leder for ekspertutvalget for nordområdene, som peker på «Studier av nasjonale og internasjonale regler for sikkerhet i skipsfarts- og petroleumssektoren« som tema. Inn under dette faller for eksempel sikkerhet i forhold til terroranslag og driftsuhell. Det samfunnsmessige behovet for forskning innenfor dette området bekreftes av EUs satsning på sikkerhet og transport og av at OLF har gitt uttrykk for ønske om at instituttet skal arbeide med spørsmål knyttet til sikkerhet.

Instituttets satsning på disse områdene skjer først og fremst gjennom sjøsikkerhetsprosjektet, hvor to av våre post doc og flere vitenskapelig assistenter deltar. Noen hovedproblemstillinger under dette prosjektet er

Folkerettslige spørsmål knyttet til regulering av sikkerhet og ansvar. En kombinasjon av flere forskjellige internasjonale konvensjoner som regulerer ansvars og sikkerhetsspørsmål og EUs regulering skaper spørsmål om forholdet mellom de forskjellige regelsettene. Et aktuelt spørsmål er hvor langt EUs kompetanse rekker mht regulering av sikkerhet og ansvar i skipsfarts og offshoresektoren. Et annet spørsmål gjelder forholdet mellom kyststats-, havnestats- og flaggstatsjurisdiksjon med sikte på å forebygge miljøskader til sjøs, dvs. hvor langt rekker flaggstatens jurisdiksjon i forhold til passering og anløp i andre stater, og hvor langt rekker kyststatens og havnestatens jurisdiksjon i forhold til utenlandske skip i havn og i havområdene utenfor sjøterritoriet. Denne problemstillingen er vesentlig i forhold til Norges interesser som kyststatsnasjon, og vil være særlig aktuell i forhold til utvinning av olje i nordområdene og transport av olje langs den norske kysten.

En analyse av forholdet mellom ansvarsregler, forebyggelsesregler og sanksjoner for å oppnå mest mulig sikkerhet. Et viktig element her er bruken av funksjonelle sikkerhetsregler og hvilken betydning disse har for å etablere ansvarsgrunnlag i forhold til erstatningsrettslige og strafferettslige sanksjoner.

Forholdet mellom organisering av rederi og offshorevirksomhet og ansvars og sikkerhetsregulering. Hvem er ansvarssubjekt, og hvilke muligheter finnes til å identifisere selskaper med felles eiere med hverandre i forhold til denne typen regler.

Fordeling og finansiering av risiko for forurensning. Dette spørsmålet er regulert forskjellig i skipsfarts- og offshore sektoren. Videre er det forskjeller mellom reguleringen i USA og de internasjonale konvensjonene som Norge og de øvrige nordiske land har ratifisert. Det er nærliggende å undersøke hva som er den mest hensiktsmessige løsningen på dette punkt.

Nordområdesatsningen er tenkt som et samarbeid mellom de tre juridiske fakultetene i Tromsø, Bergen og Oslo. Sikkerhetsprosjektet egner seg godt til samarbeid på tvers av fakultetene, for eksempel økonomisk og teknisk forskning omkring risikostyring.

Et fremtidig område under dette prosjektet er sikkerhet knyttet til pirater og terrorisme. Videre vil instituttet satse på sikkerhet innen energisektoren.

2.2.3  Energimarkedsrett

Ved Avdeling for petroleumsrett har forskningen de senere år fokusert på energimarkedsrett, dvs. reguleringen av henholdsvis gassmarkedet og kraftmarkedet. I begge markeder er den nasjonale reguleringen basert på EUs direktiver og forordninger som er innlemmet i EØS-avtalen. Energimarkedsretten er i rivende utvikling, både nasjonalt og på fellesskapsnivå. Dette innebærer et stort behov for forskning. Norge er en viktig energinasjon og vår regulering av gassmarkedet og kraftmarkedet følges med betydelig interesse, også internasjonalt.

Følgende sentrale temaer peker seg ut hva gjelder kraftmarkedet:

1. Kommisjonens og ESAs seneste undersøkelser hva gjelder konkurranseforholdene i energimarkedet viser at markedet ikke fungerer tilfredsstillende. Et stort problem er konsentrasjonstendensene i markedet i form av fusjoner og selskapsovertakelser, hvilket innebærer en remonopolisering av markedet. ESA påviser i sin Energy Sector Inquiry at dette er et problem også i det norske og nordiske markedet. Et viktig forskningstema fremover blir derved kontroll med fusjoner i kraftmarkedet, nasjonalt og internasjonalt.
2. Det er videre et behov for forskning på de nye reglene i industrikonsesjonsloven om offentlig eierskap til kraftverk, samt utleie av vannkraftproduksjon. Disse reglene er et resultat av at EFTA-domstolen underkjente det tidligere hjemfallsinstituttet som stridende mot EØS-avtalens regler om fri etableringsrett og fri flyt av kapital.
3. Et viktig forskningstema er den nye organiseringen og reguleringen av utenlandshandelen med kraft, der man kobler (sammen) nordiske og europeiske markedsplasser. Et aktuelt eksempel er koblingen av den nordiske (Nord Pool) og hollandske kraftbørsen (APX). Prisdannelsen i de respektive markeder styrer kraftutvekslingen gjennom kabelen NorNed. Markedskoblingen krever et utstrakt samarbeid mellom kraftbørsene og mellom systemoperatørene i Norge og Nederland. Et tilsvarende samarbeid er aktuelt for så vidt angår kobling av markedsplasser på kontinentet.

Følgende sentrale temaer peker seg ut hva gjelder gassmarkedet:

1. På norsk kontinentalsokkel er en hovedutfordring å utvikle små – og til dels økonomisk marginale gassfelt – i nærheten av eksisterende infrastruktur og få transportert gassen til markedet. Se Faktaheftet 2006 for petroleumsvirksomheten. Et hovedspørsmål er i hvilken grad dagens norske rammeverk er tilpasset denne utfordringen. Problemstillingen berører alle faser av virksomheten (leting, utvinning, produksjon og avslutningsfasen).
2. Videre oppstår spørsmål om adgang for norsk gass til infrastruktur på kontinentet og i UK. Med infrastruktur forstås her både rørledninger, installasjoner for lagring av gass, og mottaksterminaler for LNG (flytende gass). Her oppstår både spørsmål etter EØS-retten og etter nasjonal rett i importlandet.

2.2.4  Energi/miljø

Ved Avdeling for petroleumsrett har man i de senere år startet forskning på regulering i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Avdelingens fokus ligger her på organiserte markeder som virkemidler i ressursforvaltningen (markeder for grønne og hvite sertifikater, markeder for klimagasser). Man bygger her videre på erfaringer fra gassmarkedet og kraftmarkedet. Forskningen skjer innenfor rammen av Fakultetets forskergruppe for naturressursforvaltning (Naturressursgruppen), der tre andre institutter er representert. Naturressursgruppen har for dette formål mottatt midler fra Norges Forskningsråd.

I denne forbindelse skal også nevnes at Avdelingen forsker på rettslige sider ved fangst, transport og deponering av CO2 på kontinentalsokkelen.

Forskningen innenfor energi og miljø vil i årene fremover stå sentralt i lys av en tiltagende energiknapphet og økende klimagassutslipp. De forskningsmessige utfordringene oppstår både innenfor energiretten og miljøretten, og ikke minst i skjæringspunktet mellom de to rettsdisipliner. Utfordringen her er å utvikle markedsinstrumenter som ivaretar – og ikke minst balanserer – hensynene til konkurranse, forsyningssikkerhet og miljø.

Følgende sentrale forskningstemaer peker seg ut:

1. Rammen for det pågående prosjektet i regi av Naturressursgruppen, er særlig den europeiske reguleringen. Men temaet er omfattende og kan lett utvides til flere avhandlinger. Blant annet kan man belyse hvordan handelen med sertifikater og kvoter forholder seg til WTOs regelverk.
2. Fangst, transport og injeksjon av CO2 (CO2-kjeden) er et tema som nå står i fokus hos såvel norske som internasjonale myndigheter, blant annet innenfor EU. Norsk kontinentalsokkel har et stort potensial hva gjelder deponering av CO2. Regjeringens arbeid med CO2-kjeden er omtalt i Faktaheftet 2006 for energi og vannressurser i Norge, Vedlegg 2. Temaet kan belyses fra så vel offentligrettslige, kontraktsrettslige, erstatningsrettslige, EØS-rettslige og folkerettslige innfallsvinkler. Studier av andre lands lovgivning er også aktuelt. Så langt har den juridiske forskningen på dette området vært av begrenset omfang.

3. Faglige prioriteringer utenfor kjerneområdene

Ifølge vedtektene skal instituttet også bidra til kompetanse innenfor de alminnelige formuerettslige fagene. Instituttet har i mange år drevet betydelig forskning innenfor tredjemannsvern, fast eiendoms rettsforhold, kontraktsrett og forsikringsrett. Som strategiske satsningsområder hører de to første fagene inn under IfP, mens forskning på kontraktsrettsområdet nødvendigvis må skje i et samarbeid mellom IfP og NIFS, sml. det som er sagt under pkt. 2. Derimot har instituttet hovedansvar for forskning i forsikringsrett. Forskningen har hittil hovedsakelig angått skadeforsikring, dvs. forsikring mot skade på og tap av materielle verdier, inntektstap og erstatningsansvar. Fremover er det to områder som peker seg ut:

3.1  Tvungen ansvarsforsikring – forsikringsdekning av personskade

I erstatningsretten ser man stadig flere tvungne ansvarsforsikringsformer hvor forsikringen for skadevolder fungerer som en ansvarsforsikring og for skadelidte som en ulykkesforsikring. Sentrale eksempler er bilansvarsloven, yrkesskadeforsikringsloven og legemiddelansvaret. Erstatningen til skadelidte utmåles etter erstatningsrettslige prinsipper. Karakteristisk for personskadeerstatning er at en sammenvevning mellom påført skade og iboende helsemessige svakheter reiser vanskelige årsaksproblemer i skjøten mellom jus og medisin, at skadeutviklingen kan strekke seg over lang tid og derfor skaper manglende oversikt for selskapene, og en utvikling i rettspraksis mot flere erstatningsberettigede poster og høyere erstatningsbeløp. Videre fører ordningene til en utvikling av skade- og sykdomsbegrepene. Disse spørsmål har i liten grad vært gjenstand for forskning. Eksempler på juridiske/rettsøkonomiske problemstillinger som bør analyseres er:

Forholdet mellom tvungne ansvarsforsikringsordninger, frivillige ulykkes-, og sykeforsikringer og trygdesystemet. Hvilke skader/sykdommer dekkes under de forskjellige ordningene og hvordan er disse ytelsene samordnet.

I hvilken utstrekning er tvungne ansvarsforsikringsordninger et hensiktsmessig virkemiddel for å finansiere personskaderisiko.

En rettsøkonomisk analyse av de tvungne ordningene – forholdet mellom premie og forsikringsprodukt.

Problemstillingen kan utvides til å omfatte tvungne ansvarsforsikringsformer i skipsfarten, først og fremst knyttet til passasjerskader (Athenkonvensjonen), men eventuelt også i forhold til forurensning og HNS ansvar.

3.2  Pensjonsforsikring

Pensjonsforsikringsmarkedet har vært gjenstand for omfattende endringer i de senere år. Dette gjelder både de rettslige rammebetingelsene for livsforsikringsselskapene og innholdet i pensjonsforsikringsproduktene. Utviklingen i den offentlige kontrollen av livsforsikringsmarkedet har gått fra standardiserte produkter, minimal konkurranse og omfattende offentlig kontroll til rammeverk for virksomheten og effektiv konkurranse. På produktsiden har man gått fra en type skattefavorisert pensjonsforsikringsprodukt med et begrenset regelverk til en rekke nye produkter hvor lovgivningen dels regulerer innholdet i produktet, dels gir de rettslige rammene for skattefavoriserte pensjonsordninger. I tillegg er det innført lovbestemt tjenestepensjon for alle arbeidstagere. Det er derfor et stort behov for å analysere og vurdere disse reglene. En stipendiat er allerede i gang med en PhD avhandling om tjenestepensjon i privat sektor, om produktregulering og fordeling av rettigheter etter forsikringsavtalene. Andre temaer er

Tjenestepensjon i offentlig sektor

Nytt rettslig rammeverk for livsforsikringsselskapene – fra detaljkontroll til rammelov

Forholdet mellom pensjonsforsikring og trygd

Begge disse temaene egner seg som et samarbeid med Institutt for Privat rett (erstatning og forsikring) og Institutt for offentlig rett (erstatning og trygd). IfO har fått støtte fra NFR til et prosjektet Et trygdesystem i forandring som vi samarbeider med.