Forbrukere i Norge risikerer å komme dårligere ut enn EØS-retten tillater

Jusprofessor påviser at den friheten avtaleloven § 36 og 37 gir norske domstoler til å endre urimelige avtaler, begrenses der det dreier seg om forbrukeravtaler som ikke er individuelt forhandlet.

Professor Finn Arnesen leder Senter for europarett. Foto: UiO.

Urimelige vilkår

Der vilkår i slike avtaler medfører en betydelig skjevhet til forbrukerens ugunst, følger det av direktiv 93/13/EØF at domstolene skal sette det urimelige vilkåret til side hvis avtalen for øvrig kan opprettholdes uendret. Der avtalen ikke lar seg opprettholde uten det urimelige vilkåret, skal avtalen kjennes ugyldig. Bare der det å kjenne avtalen ugyldig er til ugunst for forbrukeren, for eksempel der det dreier seg om en låneavtale hvor lånet er brukt, kan det eller de urimelige vilkårene modifiseres.

Den adgangen avtaleloven gir til å endre det urimelige vilkåret eller andre bestemmelser i avtalen slik at avtalen som helhet fremstår som rimelig, er dermed i utgangspunktet utelukket.

Gunstig for forbrukeren

En tilsidesettelse av et urimelig vilkår kan være mer gunstig for forbrukeren enn om vilkåret gis et rimelig innhold. Dette kan illustreres med en låneavtale der det er avtalt urimelig høye renter. Låneavtalen kan opprettholdes uten rentevilkåret, og løsningen etter EØS-retten blir da at det ikke skal løpe renter på lånet. Løsningen etter avtalelovens alminnelige lempingsregel vil være at renten reduseres til det rimelige.

Forbrukere risikerer å komme dårligere ut enn EØS-retten tillater

Arnesen påviser at de begrensningene direktivet setter, ikke gjenspeiles godt nok i den bestemmelsen som er gitt for å gjennomføre direktivet i norsk rett, avtaleloven § 37. Dette medfører at forbrukere risikerer å komme dårligere ut enn EØS-retten tillater der avtalevilkår rammes av direktivet. En analyse av praksis fra Høyesterett viser likevel at denne risikoen ikke har materialisert seg i avgjørelser derfra. Om dette også er tilfellet for så vidt gjelder avgjørelser i klagenemnder, ting- og lagmannsretter, er ikke undersøkt.

Av Finn Arnesen
Publisert 17. feb. 2016 14:22 - Sist endret 2. juni 2017 10:56