På vei mot bedre kjønnsbalanse

Rapporten Juss og kjønn av Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet er nå publisert. Det juridiske fakultet har gjort mye godt arbeid gjennom flere år for å oppnå full likestilling ved fakultetet, men rapporten viser at det fortsatt er utfordringer som skal løses.

Rapporten Juss og kjønn av Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet er nå publisert. Det juridiske fakultet har gjort mye godt arbeid gjennom flere år for å oppnå full likestilling ved fakultetet, men rapporten viser at det fortsatt er utfordringer som skal løses.

- Fakultetet ønsker at rapporten skal brukes som utgangspunkt for gode diskusjoner på ulike arenaer, sier dekan Dag Michalsen. Copyright: UiO.

Rapporten er laget på oppdrag fra Likestillings- og mangfoldsutvalget ved fakultetet, for å gi økt kunnskap om kjønnsbalansen blant de fast vitenskapelig ansatte ved Det juridiske fakultet, og for å se på hvordan kjønnsperspektiver kan integreres bedre i masterstudiet i rettsvitenskap.

Rapporten har vært omtalt i media i senere tid, i forbindelse med medieoppslag om seksuell trakassering i akademia. Det tok noe tid før rapporten kunne publiseres på grunn av manglende anonymisering av informantintervjuer, men dette er nå ivaretatt. 

Forskningen som rapporten bygger på har imidlertid ikke sett på seksuell trakassering eksplisitt.

Fakultetet ønsker at rapporten skal brukes som utgangspunkt for gode diskusjoner på ulike arenaer, og jeg håper det vil lede til flere gode tiltak som fremmer bedre kjønnsbalanse, ivaretar kjønnsperspektivene i studiet og skaper et godt arbeidsmiljø, sier dekan Dag Michalsen.

Den generelle holdningen blant informantene som er intervjuet er at Det juridiske fakultet er en god arbeidsplass og at de fleste trives. De fleste mener også at likestilling er viktig, og at det er nødvendig å jobbe for en bedre kjønnsbalanse.

 Rapporten viser at mye godt arbeid er gjort for å fremme likestilling på arbeidsplassen de siste 12 årene. Samtidig er det fortsatt utfordringer som ledelsen vil jobbe aktivt med i tiden som kommer.

Utfordringer som skal løses

  • Manglende kjønnsbalanse: Rapporten viser at det fortsatt er en hovedvekt av menn blant fast ansatte vitenskapelige generelt, og blant professorer spesielt. Forskerne bak rapporten mener funnene tyder på at det er på professornivå hovedutfordringen ligger for å få til jevnere kjønnsbalanse.
  • Rapporten viser at kjønnsperspektiver i liten grad er integrert i masterstudiet i rettsvitenskap, og at det er få kvinnelige fagansvarlige og pensumforfattere. Det er igangsatt tiltak for å bedre dette.

Et ønske om bedre kjønnsbalanse

Juristprofesjonen har tradisjonelt vært mannsdominert, men med dagens overvekt av kvinnelige studenter, et sterkt kvinnerettslig miljø og flere sterke kvinnelige forskere er det ikke lenger slik.

Det har vært et eksplisitt mål ved fakultetet gjennom 12 år å få til en bedre kjønnsbalanse blant de fast vitenskapelige ansatte, og det er satt i gang flere tiltak. Likestillingsutvalget (LSU/LiMU) ble etablert i 1992, som et sentralt organ i likestillingsarbeidet.  Utvalget har fått igjennom flere tiltak, deriblant mentorordning og forskningsassistent-hjelp for kvinnelige stipendiater og frikjøp fra undervisning for kvinnelige førsteamanuenser slik at de kan kvalifisere seg til professoropprykk. I tillegg har fakultetsledelsen besluttet hyppigere rullering av lærere med  fagansvar for å få flere kvinner inn som fagansvarlige på masterstudiet i rettsvitenskap.

Siden 2004 har kvinneandelen blant de nytilsatte i fast vitenskapelig stilling vært 40%.

Men det er fortsatt en vei å gå. Ved fakultetet var det 64 professorer og 25 førsteamanuenser da rapporten ble skrevet. 71 % av professorene var mannlige og 29 % kvinnelige professorer.  På førsteamanuensisnivå var fordelingen 60 % menn og 40 % kvinner. Det sitter ingen kvinner i nåværende dekanat, men det har vært kvinnelige forsknings- eller studiedekaner i tidligere dekanater.

Kjønnsbalansen varierer blant instituttene

Institutt for kriminologi og rettsosiologi (IKRS) og Institutt for offentlig rett (IOR) er imidlertid institutter som trekker opp gjennomsnittlig andel kvinner blant fakultetets fast vitenskapelig ansatte med henholdsvis 37,5 % kvinnelige professorer ved IOR og 71% ved IKRS.

I følge rapporten er kvinner litt senere til å søke om professoropprykk enn menn, men i motsetning til mennene har samtlige kvinner som har søkt om opprykk fra førsteamanuensis til professor har fått det.

På institutter hvor andelen kvinnelige professorer er lav, er andelen kvinnelige stipendiater og vitenskapelig assistenter høy. Dette kan tyde på at instituttene har tatt grep for å rette på skjevfordelingen, skriver forfatterne av rapporten.

Det er all grunn til å tro at kvinneandelen blant fast ansatte vil øke i årene som kommer. At vi har tilsatt kvinner i fast stilling ved fire av fem tilsettinger inneværende år, er et skritt på vei mot bedre kjønnsbalanse, fremholder Michalsen.

Kjønnsperspektiver i masterstudiet i rettsvitenskap

Rapporten viser at fakultetet har et klart forbedringspotensiale når det gjelder å integrere kjønnsperspektiver i undervisningen og bedre kjønnsbalansen blant lærerne og pensumforfatterne.

I kun tre av 25 obligatoriske fag er kjønnsperspektiver tilfredsstillende integrert i pensum.  Kun i åtte av 28 obligatoriske og semiobligatoriske fag leser studenter tekster skrevet av kvinner. Det aller meste av pensumlitteraturen (91%) er skrevet av menn, og majoriteten av de ansvarlige faglærerne er menn (66%).

I fagene strafferett, straffeprosess og forvaltningsrett behandles ikke kvinne- og kjønnsperspektiv i hele tatt.

Høsten 2016 gikk imidlertid kvinneandelen blant ansvarlig faglærere på obligatoriske fag i masterstudiet i rettsvitenskap opp til drøyt 34 %, fra 18,7 % våren 2016. Her har fakultetet lykkes med å få en bedre kjønnsbalanse.  Vi ser også en svak forbedring i antall kvinner som har forelesninger i de obligatoriske fagene på masterstudiet, med en kvinneandel på 32,5% høsten 2016. Men fortsatt møter studentene flest mannlige forelesere.

Rapporten viser også at det i hovedsak er kvinner som bruker kjønnsperspektiver i sin forskning.

Kjønnskultur og arbeidsmiljø

Det foregår nå et generasjonsskifte og en foryngelse blant vitenskapelig ansatte ved fakultetet, og både eldre og yngre informanter av begge kjønn ser dette som positivt. De fleste uttrykker glede over at arbeidsstokken har blitt mer mangfoldig, med flere kvinner og flere ansatte med utenlandsk bakgrunn.

Flere informanter sier også at generasjonsforskjeller er viktigere enn kjønnsforskjeller.

De fleste informantene sier de er fornøyde med den faglige anerkjennelsen de får i dag, selv om det er kvinner som sier de ikke fikk like stor anerkjennelse tidligere.

Forskningstemaer er fortsatt noe «kjønnede» ved at flere kvinner enn menn jobber med kvinnerett, familierett, barnerett, diskrimineringsrett og flyktningrett, som tradisjonelt har blitt ansett som «myke» fag. Samtidig har det kommet inn flere kvinner i de tradisjonelt mannsdominerte næringslivsrettede fagene.

Tiltak mot seksuell trakassering

Noen informanter trakk frem uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering særlig overfor yngre kvinnelige midlertidig ansatte som et problem.  Det er imidlertid ukjent hvor omfattende problemet er. Forskningen som rapporten bygger på undersøkte ikke seksuell trakassering eksplisitt, og forskningsdesignet bak undersøkelsen var ikke laget for å innhente slike opplysninger.

Dekanen har i en epost til alle ansatte tidligere i høst orientert om at fakultetsledelsen er i gang med å vurdere om eksisterende tiltak mot seksuell trakassering er tilstrekkelig, vurdere andre tiltak for å sikre at alle har det arbeidsmiljøet de har krav på og sørge for at det skapes en kultur for å kunne si ifra om slik atferd. I følge dekanen vil Det juridiske fakultet bidra til at universitetet som helhet løfter alvoret i temaet seksuell trakassering.

Emneord: Arbeidsmiljø, Kjønn Av Jorunn Kanestrøm
Publisert 18. des. 2017 10:58 - Sist endret 18. des. 2017 10:59