Cand. jur. Hilde Ellingsen disputerte

Cand. jur. Hilde K. Ellingsen ved Nordisk Institutt for sjørett, senter for Europarett forsvarte par excellence sin avhandling for graden Ph.d tirsdag 16. januar.

Avhandlingen behandler hvordan EU-retten virker inn på nasjonale regler om søksmålsadgang.

Hilde Ellingsen flankert av professor Michael Dougan, University of Liverpool (1. opponent), Hilde Ellingsen, professor Niamh Nic Shuibhne, University of Edinburgh (2. opponent)

 

Bedømmelseskomité

  • Professor Ole-Andreas Rognstad, Universitet i Oslo (leder)
  • Professor Michael Dougan, University of Liverpool (1. opponent)
  • Professor Niamh Nic Shuibhne, University of Edinburgh (2. opponent)

Leder av disputas

Prodekan Erling Hjelmeng

Veiledere

  • Professor Finn Arnesen
  • Professor Tarjei Bekkedal

Om avhandlingen

EU-domstolen har slått fast at adgang til domstolene er en sentral rettsstatsgaranti. Når nasjonale domstoler behandler saker med en side til EU-retten, hører de funksjonelt til Unionens domstolssystem. EU-retten påvirker derfor hvilken personkrets som kan anlegge søksmål for nasjonale domstoler. Avhandlingen spør hvilke regler en medlemsstat må anvende for å leve opp til EU-rettens krav. EU-rettens krav analyseres fra to vinkler: først med utgangspunkt i prinsippet om effektiv rettighetsbeskyttelse, deretter med utgangspunkt i prinsippet om EU-rettens effektive gjennomslag.

Effektiv beskyttelse av rettigheter

EU-retten øver innflytelse over nasjonale regler gjennom prinsippet om effektiv rettighetsbeskyttelse, nedfelt i Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter artikkel 47(1) og EU-traktaten artikkel 19(1). Basert på en analyse av EU-domstolens praksis, argumenterer avhandlingen for en EU-rettslig doktrine om søksmålsadgang. Medlemsstatene må sikre adgang til en domstol hvis saksøker innehar en EU-rettighet, denne rettigheten er negativ berørt av overtredelsen og saksøker har et aktuelt behov for rettslig avklaring.

EU-rettens effektive gjennomslag

Å åpne for håndhevelse av individuelle EU-rettigheter sikrer ikke nødvendigvis EU-rettens effektive gjennomslag i medlemsstatene. Avhandlingen undersøker derfor i hvilken utstrekning EU-rettens krav om effektivitet nasjonalt innebærer at medlemsstatene må gi søksmålsadgang. EU-retten stiller langt lempeligere krav når saksøker ikke søker å gjennomtvinge en individuell rettighet. Lojalitetsplikten nedfelt i EU-traktaten artikkel 4(3) innebærer at medlemsstatene må treffe alle nødvendige tiltak for å sikre EU-rettens anvendelse og effektivitet. Effektivitetsprinsippet danner likevel ikke grunnlag for ensartede regler om søksmålsadgang. Heller enn å foreskrive en bestemt håndhevingsmetode, muliggjør prinsippet en kontroll av om nasjonale håndhevingsmekanismer tilfredsstiller EU-rettens krav. Prinsippet kan dermed tjene til å sensurere nasjonale løsninger som undergraver EU-rettens effektivitet.
 

Emneord: Europarett Av Bente Lindberg Kraabøl, Camilla Arnøy
Publisert 17. jan. 2018 19:19 - Sist endret 18. jan. 2018 10:55