Vanskelig å stille internasjonale organisasjoner til ansvar

Internasjonale organisasjoners bruk av makt overfor privatpersoner kan være betydelig. Hvordan og til hvem kan man klage? Er det mulig å saksøke FN eller EU?

Last ned mediefil

Vi tenker ofte ikke på at internasjonale organisasjoner påvirker livene våre, fordi det ofte er snakk om en helt triviell form for påvirkning. Når du ringer en utenlandsk venn må du taste inn en landkode – som er fastsatt av en internasjonal organisasjon. Men i andre tilfeller utøver internasjonale organisasjoner betydelig makt på en direkte måte.

Stian Øby Johansen, førstelektor ved Nordisk institutt for sjørett, forklarer:
- Internasjonale organisasjoner blir stadig mektigere. På nær sagt alle livsområder blir vår hverdag påvirket av deres beslutninger og handlinger. De internasjonale organisasjonene utøver altså makt. Likevel er det ikke alltid mulig for enkeltindivider (deg og meg), som tilfeldigvis blir rammet, å holde internasjonale organisasjoner til ansvar.

EU-bygningen i Brussel. Foto: Colourbox.

Domstolskontroll og makt

For at enkeltpersoner skal kunne holde internasjonale organisasjoner ansvarlige for sine rettighetsbrudd, er det derfor nødvendig at de har tilgang til tilstrekkelige rettslige kontrollmekanismer som kan holde internasjonale organisasjoner til ansvar. Slike kontrollmekanismer finnes det mange ulike slag av. Vi har for eksempel nasjonale og internasjonale domstoler, ombudspersoner, og interne granskningsorganer som kan holde internasjonale organisasjoner ansvarlige for maktbruk.

I sin forskning retter Stian Øby Johansen fokus mot situasjoner der internasjonale organisasjoner utøver betydelig makt, og spør om det finnes tilstrekkelige kontrollmekanismer for å holde organisasjonene ansvarlige for sine eventuelle menneskerettsbrudd.

Eksempler på dette er Den internasjonale straffedomstolen, som holder mistenkte og tiltalte personer i varetekt. Et annet eksempel er FNs Høykommissær for flyktninger, som administrerer store flyktningeleirer.

Fra snakkeklubber til maktutøvere

- Opprinnelig var det ingen refleksjon over utøvelse av makt i internasjonale organisasjoner. De første internasjonale organisasjonene var hovedsakelig «snakkeklubber», men etter 2. verdenskrig fikk man flere og flere tilfeller som direkte eller indirekte viser internasjonale organisasjoners utøvelse av makt, sier Øby Johansen. Som et praktisk eksempel nevner han EU, som har myndighet til å vedta forordninger med direkte virkning i medlemslandenes rett.

Høy risiko for menneskerettighetssbrudd

Stian Øby Johansen fortsetter: Når de internasjonale organisasjonenes makt øker, stiger også potensialet for at de kan krenke menneskerettighetene. La oss gå tilbake til eksemplet med flyktningeleire som administreres av FNs høykommissær for flyktninger: Her har man sett tilfeller hvor flyktninger blir banket opp eller er ofre for systematisk mishandling, for eksempel fysisk avstraffelse. I disse tilfellene finnes ingen mekanismer for å holde FN ansvarlig for slike overgrep. Flyktningene har ikke noe sted å føre sin sak. Overgriperne burde ha blitt rettslig forfulgt og domfelt, men dette er vanskelig, poengterer Øby Johansen.

- Det finnes også andre tilfeller, supplerer Øby Johansen: Sikkerhetsrådet i FN fatter vedtak om sanksjoner i forbindelse med terrorhandlinger. Tenk deg så at disse FN-sanksjonene fører til at din bankkonto sperres. Dette er et svært inngripende tiltak for den det gjelder, men her har man ingen domstol man kan gå til for å få omgjort vedtaket, fordi det i FN-systemet ikke finnes noen domstoler.

Også EU utøver betydelig makt over enkeltpersoner

- Også EU er en internasjonal organisasjon som utøver betydelig makt over enkeltpersoner, fortsetter Øby Johansen; EU har riktignok EU-domstolen hvor enkeltpersoner kan anlegge sak, så da skulle man tro at problemet var løst. Men EU-domstolen har ikke kompetanse i saker som gjelder militæroperasjoner. Som eksempel nevner han fredsbevarende og fredsbyggende operasjoner i EU-regi, og følgende tenkte scenario: Et av EUs skip jager pirater utenfor Somalias kyst, og piratene blir beskutt. Så viser det seg at en mistenkt pirat var fisker. Fiskeren kan da ikke gå til EU-domstolen og anlegge sak.

Dagens kontrollmekanismer er utilstrekkelige

Hovedkonklusjonen til Øby Johansen er at de rettslige kontrollmekanismer er utilstrekkelige i alle disse tre situasjonene. De som er utsatt for menneskerettsbrudd kan med andre ord ikke stille de aktuelle internasjonale organisasjonene til ansvar.

Konklusjonene i sakene over er at de er symptomer på et problem og at resultatet ikke er unikt for disse sakene. Det paradoksale er at vi har god beskyttelse av våre rettigheter som forbruker, men ikke når det kommer til mer alvorlige saker, hvor internasjonale organisasjoner er involvert, poengterer Stian Øby Johansen.

Det er betydelige variasjoner mellom de enkelte situasjonene, samt mellom de ulike rettslige prosessene som ansvarliggjør de internasjonale organisasjonene. Noen systemer er nokså nær ved å oppfylle de kravene som stilles, mens andre er åpenbart mangelfulle.

Hva kan gjøres?

Organisasjonene selv kan ikke alltid reformere systemet; da de ikke har nødvendig kompetanse. Medlemslandene i f.eks EU må møtes og vedta endringer i regelverket. De kan for eksempel opprette et tvisteløsningsorgan eller et annet organ. Men systemer for ansvarliggjøring av internasjonale organisasjoner som kun består av ombudspersoner, interne granskninger, og/eller inspeksjons- og gjennomgangspaneler kan aldri være tilstrekkelige. Det er derfor nødvendig at disse suppleres av andre typer rettslige prosesser.

 

Emneord: Internasjonale Organisasjoner, maktutøvelse Av Bente Kraabøl. Video: Jorunn Kanestrøm
Publisert 17. jan. 2018 13:46 - Sist endret 2. feb. 2018 10:09