Offerbegrepets indre dynamikk

-Offerbegrepet har en tendens til å ekspandere, i den forstand at det er stadig flere som inkluderes i denne kategorien ettersom tiden går. Dette påpeker dr.polit. Jemima García-Godos som en av flere observasjoner tilknyttet det post.doc-prosjektet hun nå er i ferd med å sammenfatte: Mending the past: A comparative study of victim reparations in three Latin American countries.

Utsatte folkegrupper som har opplevd ulike former for overgrep får ofte kompensasjon i form av økonomisk erstatning. Men hvor stort skal beløpet, hvordan skal pengene brukes, og hvem skal få? (foto: Comisión Multisectorial de Alto Nivel, Peru)

I de siste tre årene har hun vært tilknyttet Norsk senter for menneskerettigheter i forbindelse med gjennomføringen av det NFR-finansierte prosjektet, som etter planen sluttføres neste år.
Bakgrunnen er årtier med overgrep i Guatemala, Colombia og Peru, der hun selv er født og oppvokst. Når fortiden skal bearbeides – eller ”opprettes” dukker spørsmålene opp: Hvordan ivaretas ofrenes interesser, hva konstituerer et overgrep, hva defineres som et overgrep og hvem, og hvor mange, er ofrene?
-Mitt hovedpoeng er at erstatningens form og omfang, samt hvem som oppfattes som kvalifisert til erstatning, sier mye om et samfunn. Og det sier mye om hvordan samfunnet oppfatter fortiden, sier García-Godos.
 

Fotballbane som erstatning

-Forståelsesrammene er dessuten under konstant debatt, og influerer sterkt på både historieskrivningen og samfunnsbyggingen generelt. Erstatningenes form kan dessuten avføde mange spennende og spesielle debatter: En gruppe ville for eksempel ha erstatningen utbetalt i form av en fotballbane.
-Hvorfor det?
-Menneskene det dreide seg om kunne fortelle om overgrep i form av tvangsforflytninger. Som barn hadde de bokstavelig talt blitt rykket opp med roten fordi de befant seg i ildlinjen for myndighetenes kamp mot geriljaen. Så havnet de i slumområder det det ikke var fysisk plass eller mulighet for en barndom. Nå er de selv voksne, og ønsker å ”opprette” egen barndom gjennom å bygge fotballbane og lekeareale for egne barn.
 

Offerbegrepet utvides

-Det å bli klassifisert som offer gir dessuten mennesker en plattform de kan trenge for i det hele tatt å få gehør for egne krav, sier García-Godos, som påpeker at det er langtfra noen tilfeldighet at hun er tilknyttet Norsk senter for menneskerettigheter:
-I flere latinamerikanske land blir nettopp rettighetsvernet knyttet til i hvilken grad du og dine nærmeste kan klassifiseres som ”ofre”. Dersom man kan vise til overgrep i egen fortid, vil man også vinne gehør for egne krav. Derfor inneholder offerbegrepet sin egen dynamikk, statusen som offer kan legitimere helt alminnelige krav. Det kan oppstå sterke debatter mellom menneskerettighets aktivister, utviklingsarbeidere, og offer organisasjoner om hva er ’godt egnet’ eller’ mindre egnet’ oppreisningstiltak nettopp fordi de legger i ulike innhold i offerbegrepet.
 

Fare for misbruk?

-Er det ikke en fare for misbruk av offerbegrepet når det til de grader settes inn i ganske varierende nasjonale og politiske sammenhenger?
-Jo, misbruk er mulig, ikke minst politisk. Og nettopp derfor er det viktig å kartlegge og klargjøre mekanismene som er med på å bestemme hva man oppfatter seg selv som, eller i hvilken kategori man havner i i kjølvannet av et nasjonalt traume eller en nasjonal krise. Det er først når vi kjenner disse at vi også har redskaper som muliggjør et så rettferdig og balansert oppgjør som mulig, sier Jemima García-Godos. 

Se også oppslag i forskning.no
 

Av Christian Boe Astrup
Publisert 9. feb. 2010 12:32 - Sist endret 1. mars 2010 11:24