Et forsvar for sosiale og økonomiske rettigheter

-Rettsanvendelsen av menneskerettighetskonvensjonene kan ikke begrenses til å omfatte sivile og politiske rettigheter, slik tendensen lenge har vært i en stor del av Vest-Europa. Min avhandling forsøker å gi et gammelt spørsmål en ny kontekst: Er rettsavgjørelser under henvisning til sosiale og økonomiske rettigheter legitime, effektive, og i så fall under hvilke betingelser? 

Dette sier Malcolm Langford, doktorgradsstipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) og aktuell med midtveisevaluering. Debatten om de sosiale rettighetene, deres juridiske og demokratiske legitimitet og rettighetenes muligheter som redskaper for sosial forandring fortsetter i Langfords avhandling.

Flerfaglig tilnærming

-Avhandlingen tar sikte på å analysere argumentene som fremsettes for og i mot anvendelsen av de sosiale og økonomiske rettighetene. Med utgangspunkt i konkrete saksforhold bruker jeg jus, statsvitenskap og filosofi som faglige plattformer, selv om avhandlingen er for den juridiske doktorgrad. Jeg mener for øvrig at det å tenke multidisiplinært er en økende trend innen jusen, og at det er mange viktig spørsmål som kan ikke besvares innen én enkelt disiplin, sier Langford.

Som opprinnelig kommer fra Australia, men etter mastergrad i jus fra European University Institute i Firenze har han gjort nordmann av seg og altså er aktuell med doktorgradsprosjekt ved UiO.

Metode og målestokk

The Responsive Court: Social Rights, Democracy and Transformation er arbeidstittelen på Langfords avhandling.
Sosiale rettigheter dreier seg ofte om forhold som også er gjenstand for demokratiske prosesser, enten det gjelder rett til bolig, til mat, helsepleie eller utdanning.  Skeptikere påpeker at en presis rettslig anvendelse av disse rettighetene kan være komplisert.

-Ta retten til bolig, for eksempel, sier Langford. –Betyr det at alle skal ha rett til enebolig, og at staten skal garantere dette? Selvfølgelig ikke, vil de fleste svare. Men hva innebærer så denne retten? Etter min oppfatning stiller sosio-økonomiske rettigheter to krav til staten: Styresmaktene må for det første sikre at kjernen av rettigheten er oppfylt for alle som en minstestandard. Videre må det arbeides for at standarden når et adekvat nivå. 

- Begge disse kravene er oppfylt for stort sett alle sosio-økonomiske rettigheter i Norge, men det er et stort spørsmål om regjeringen har gjort nok for at alle i Norge skal ha råd til bolig. I andre land ser vi tilsvarende problemer med mange flere rettigheter.

Problemet, påpeker Langford, kommer når rettigheten skal anvendes rettslig. Det er viktig å utvikle en metode, en målestokk for rettsanvendelsen.

-Det sies ofte at sivile og politiske rettigheter er økonomisk «billige», mens de sosiale og økonomiske er «dyre». Dermed kan statenes vegring mot å ivareta disse rettighetene være økonomisk fundert. En slik vegring kan vi neppe kvitte oss med fullstendig, men vi kan i alle fall bidra til å fjerne metodiske, formelle og rettstekniske innvendinger som kompliserer prosessen med å realisere disse rettighetene, sier Malcolm Langford.

Folks rett, politikeres ansvar

Samtidig griper spørsmålet utvilsomt inn i politiske prosesser.

-Det går an å hevde at en stat ikke gjør nok for å realisere den sosiale menneskerettigheten til bolig. Men i så fall kan det også hevdes at domstolene griper inn i demokratiforvaltningen, og vi får en rettsliggjøring av hele det politiske samfunnet. Dette spørsmålet har fått mye oppmerksomhet siden Makt- og demokratiutredningen kom i 2003. Og hva slags utslag vil en støtte fra domstolene gi i den politiske debatten? Dette er spørsmål jeg forsøker å belyse prinsipielt, ved å anvende dagsaktuelle eksempler og statsvitenskap fra inn- og utland, sier Langford.

-Et internasjonalt perspektiv?

-Arbeidet med avhandlingen er i høyeste grad internasjonalt orientert. 24 ulike jurisdiksjoner er involvert gjennom eksempler og beskrivelser av ulike former for praksis, mens jeg bruker kvantitative metoder for et større antall jurisdiksjoner. Rettighetene er jo universelle, og derfor er det internasjonale perspektivet viktig.

Rettigheter med relevans

-Jeg ønsker å bidra til at innvendingene mot sosiale og økonomiske rettigheter tilbakevises. Innvendinger som går på at dette er mer ideelle fordringer enn reelle politiske og økonomiske utfordringer, for ikke å si forpliktelser for statene, sier Langford.

- Med to tiårs komparativ erfaring og en del original forskning som bakgrunn undersøker jeg om marginaliserte grupper faktisk oppnår rettferdighet i domstolene og om slike rettsprosesser har positive eller negative konsekvenser i politikken og samfunnet ellers.

Av Christian Boe Astrup
Publisert 18. juni 2012 14:09 - Sist endret 15. apr. 2016 09:47